BmOnline Diskusjonsforum Norge

[b]Norulv Øvrebotten[/b] 9. mai 2015:

Beate Nordahl Olsen Gunnar Søyland: Hvordan man tenkte om dette før grunnlovsendringen vedrørende valgperiodens lengde ble vedtatt, får man et innblikk i ved å lese følgende artikkel publisert i Aftenposten 11.februar 1938:

"Et «nådeår» for de nuværende tingmenn og
kommunepolitikere?

En forlengelse av valgperioden må gjøres
gjeldende for det sittende Storting.

Kommunevalget utskytes fra 1940 til 1941.

Som vi nevnte for flere dager siden, er det i Stortinget sterk stemning for et
grunnlovsforslag om å forlenge valgperioden fra tre til fire år. Det er
fremsatt forslag om en slik forandring, og forslagets opphavsmann er overrettssakfører
Henrik Ameln.

Hovedbestemmelsen om stortingsperiodens lengde finnes i grunnlovens paragraf
54, hvor det heter: «Valgtingene holdes
hvert tredje år». Men ved siden av denne bestemmelse, finnes det også i
paragrafene 63 og 71 bestemmelser hvor tallet 3 må ombyttes med 4 for at
ordningen kan gjennomføres. Hr. Ameln har imidlertid fremsatt de nødvendige
forslag også vedrørende disse paragrafer, og der er altså formelt ingen ting
til hinder for straks å gjennomføre fireårsperioden.

Til å begynde med var man av den oppfatning at en forlengelse av valgperioden
bare kunde gjøres gjeldende for den periode som følger efter første nyvalg, i 1939. Spørsmålet har været forelagt både Justisdepartementet og Stortingets kontorchef, og svarene fra disse autoriteter
i statsforfatningsrett går ut på at vedtar man en forlengelse vil den måtte gjøres gjeldende for det storting som nu
sitter.

Hvis intet annet er bestemt treder en grunnlovsforandring i kraft
straks, og skal man vedta Hr. Amelns forslag må de tingmenn som nu er valgt få
et ekstra nådeår, og de nye valg må utskytes til 1940.Som bekjendt skal
grunnlovsforslag fremsettes i en valgperiode og behandles i en annen, og må
vedtas eller forkastes i den form de er fremsatt.

Stortinget har altså ikke adgang til å gjøre noget tillegg til et engang fremsatt forslag, og om man
bestemmer seg for å forlenge valgperioden, kan man altså ikke henge på reformen
en tilleggsbestemmelse om at den først skal trede i kraft efter første nyvalg.

Hvis stortinget derfor vedtar forlengelsen
iår, må den gjøres gjeldende for det Storting som sitter sammen. Dette forhold
kan imidlertid ikke sies å være nogen avgjørende innvending imot tanken om å
forlenge valgperioden.

Forlenger man valgperioden for stortinget, må man naturligvis gjøre det samme
med kommunevalgperioden. En reform for stortingsperiodens vedkommende fører til
at man får valg i 1940. Men i 1940 skal det jo etter nugjeldende regler velges
kommunestyrer. Å ha to valg samme høst vil være temmelig meningsløst, og det blir nok nødvendig å utsette neste
kommunevalg til 1941, hvis Stortinget vedtar herr Amelns forslag. Det er
juridisk sett intet til hinder for en slik endring.

Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité har ennu ikke tatt stilling til det grunnlovsforslag det
dreier seg om, men så vidt vi skjønner er det adskillig stemning for det i
Stortinget, og vi skulle anta at det har de beste utsikter til å bli vedtatt."

Problemet med å innvilge seg selv "et ekstra nådeår", som man kalte det, er at forandringen derved ble gitt tilbakevirkende kraft.

Det Storting som ble valgt i 1936, var valgt for 3 år, ikke 4 år. Det er et faktum ingen fremtidig grunnlovsforandring kunne endre på.

http://vivaster.com/.../photo/559bab37f261e6_13787900.jpeg

[b]Norulv Øvrebotten [/b]

[size=200]Virkeligheten kan ikke trylles bort med illusjoner.[/size]

(Et innlegg på FB, 9. mai 2015)

Smart bedrag kamuflert som smart jus kan ikke forandre realiteter.

Stortinget som ble valgt i 1936 i Norge var valgt for tre år. Punktum. Verken mer eller mindre. Intet knep eller hallingkast fra jurister på 30-tallet kan endre på det.

Grunnlovens §112 var klar nok den, også i 1938.

Den sa at enhver forandring i den norske statsforfatning skal foreslås av ett Storting og vedtas av et annet, for på den måten å gi velgerne høve til å uttale seg, før lovendringen kan tre i kraft.

Det var justisminister for Arbeiderpartiet, Trygve Lie, som 22. april 1938 fremmet forslaget om å forlenge funksjonstiden fra tre til fire år og mot både tankelover og landets lover gjøre endringen gjeldende for de sittende representantene som bare var valgt for tre år.

"Arbeiderklassen marsjerer alltid fremad, enten gjennom loven eller ved å gi loven en videre mening!" erklærte Trygve Lie omtrent på samme tid. Her var det siste så avgjort tilfelle.

Hvis dagens storting og regjeringen Erna Solberg forandret funksjonstiden for Stortinget fra fire til fem år, og nasjonalforsamlingen av i dag gjorde endringen gjeldende for seg selv i stedet for etter et nytt valg, og representantene ble sittende utover perioden og avlyste det lovpålagte stortingsvalget i 2017 med begrunnelse om at de ville ha seg et ekstra nådeår, ville alle se at storting og regjering brøt en forpliktelse overfor befolkningen og tok seg til rette uten å ha sant og lovlig grunnlag for det. Med en utrolig begrunnelse som ville få befolkningen til å lure på om de var vel bevarte.

Folk ville ikke ha trodd sine egne øyne og ører. I vår opplyste samfunn ville det ha vært utenkelig å gjøre noe slikt.

Likevel var det en slik fantastisk politisk manøver som ble gjennomført i Norge i 1938 og 1939.

Med de følger som det skulle få.

Alt sant og lovlig grunnlag for regjeringen Nygaardsvolds maktutøvelse var borte fra 10. januar 1940.

Det samme var makten til det daværende Stortingets fra 1936.

Begrepet "et ekstra nådeår", som blant annet ble brukt for å maskere det utspekulerte statskuppet med KGBs umiskjennelige metoder innen bedrag, finnes ikke i noe lands statsrett.

Nåde er i kristen sammenheng Guds tilgivende kjærlighet.

Nåde er ikke et grunnlag til å styre et land på.

Særlig ikke når den av rasjonelle grunner er en absurditet. Nåden her var gitt til seg selv. Den var ikke gitt fra verken Gud eller folk.

I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre.

Frekt og smart.

Fra 10. januar 1940, og dette faktum endrer det meste av hvordan historien kan oppfattes i tiden som fulgte og påvirker hendelser helt fram til vår tid.

Dette er arven i bunn som politikken også i dag er bygget på. Hele Arbeiderpartiets fundament hviler på dette kuppet med virkning fra januar 1940. Det samme gjør hele statsstyringen.

Alt er falskt, bare følgene er virkelige.

I mange generasjoner.

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10206760706123222...