BmOnline Diskusjonsforum Norge

Norulv Øvrebotten

[size=200]Jens Stoltenberg jaktes ned[/size]

Jeg var som hovedtillitsvalgt for Luftforsvarets soldater i Norge og medlem av det faste sekretariatet i Landsutvalget for tillitsmenn i Forsvaret, med arbeidssted i Forsvarsdepartementet, med på å gi unge Jens Stoltenberg en behagelig militærtjeneste som vernepliktig journalist hos oss i 1979.

Jeg var sjefen hans en tid. Det gikk greit, for Jens var grei under oss tillitsvalgte på heltid, men da jeg sluttet om høsten og faren, Thorvald, tok over etter Rolf Hansen som forsvarsminister, begynte Jens å skulke tjenesten. Han ble rett og slett borte og ga blaffen. For nå hadde han faren som sjef i det store kontorkomplekset på Huseby.

Dette fikk den nærmeste medarbeideren av Haakon Lie i alle år, John Sundhagen, som var byråsjef i Forsvarsdepartementet og i praksis hadde vært personlig sekretær for Rolf Hansen, til å se rødt.

"Tror du ikke," freste han til meg, "at da faren ble statsråd, begynte Jens bare å stikke av. Jens eier ikke karakter. Han kan ikke brukes til noe som helst!

Den gamle høvdingen i Arbeiderpartiet var åpenbart svært skuffet.

Nå var John Sundhagen, populært kalt SUK fra tiden i jernbanen, ingen hvilken som helst i arbeiderbevegelsen. Han var i alle Haakon Lies år i ledelsen av Arbeiderpartiet, kontorsjefen hos denne legendariske partisekretæren og hadde oversikt over det meste av hva som hendte.

SUK fikset det meste. Spesiell god kontakt med overvåkningspolitiet hadde han også. Som ansvarlig for soldatsaker i Forsvarsdepartementet fulgte han oss tett på så mange måter.

Som soldattillitsmenn i en rød tid med mange fra AKP (m-l) i militærleirene, var vi grundig overvåket, men det var før tiden da det innebar å ha en arvelig sykdom å fortelle om det. Overvåkning plaget oss ikke.

SUK var organisasjonsmannen fremfor noen, og han avskrev både Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland, fordi de ikke etter hans mening ikke kunne noe som helst om organisasjon. De to bare blåste han av.

Jeg fikk derimot en høy stjerne hos ham, og ble da også opplært i hvordan ting egentlig hang sammen i partiet. Jeg fikk klar beskjed om å passe meg for Einar Gerhardsen, for han var i lomma på KGB, og kona var forført av en offiser i KGB.

Arbeiderpartiet var et spennende sted. Med mange mørke kroker. Bedre mentor i politikk kunne jeg ikke få.

SUK skrev under på blanke reiseregninger før vi hadde fylt dem ut, og hvis vi da misbrukte tilliten, var vi ute. Slik Jens Stoltenberg var. Da han begynte å skulke.

Hos Haakon Lie og SUK fantes ingen nåde for mennesker uten personlig integritet. Det var enten eller. Aldri noe midt imellom, og SUK kunne bli så sint at han rød i ansiktet bare brølte og kastet penner nedover bordet når han i møter traff for gjenstridige offiserer med bremsespor fra Bardufoss til Gardermoen.

Den slags sjokkbehandling var en del av Haakon Lies stil også.

Johan Jørgen Holst var statssekretær for Rolf Hansen, så han ble jeg kjent med i årene 1978 og 1979. Jeg hadde ett år forlenget militærtjeneste på grunn av tillitsvervet.

Før Oslo var jeg stasjonert på Værnes og på Andøya. Jeg kom inn i Forsvaret i juli 1977, og forlot det i september 1979 for å begynne som stipendiat i NRK.

Våren 1986 var jeg tilbake igjen, og denne gangen på toppen av samme bygningen på Huseby. Som en del av den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Johan Jørgen Holst var da blitt forsvarsminister, og søkte SUK om råd om hvem som han skulle ha med seg i ledelsen. Da fikk han klar beskjed om at der skulle jeg inn.

Nå traff jeg igjen Jens Stoltenberg, men i en langt mindre hyggelig utgave som en litt snørrhoven leder av AUF, men jeg behandlet han på samme måte som sju år før og ba ham glemme alle krav som han kom med. For alle kravene var lett å se var snekret sammen av KGB.

Så lenge jeg satt i ledelsen fikk Jens Stoltenberg ikke gjennomslag for noe som helst. At han som medlem av Forsvarskommisjonen under tidligere statsminister Kåre Willoch, ble kastet ut av hele kommisjonen fordi han ikke fikk sikkerhetsklarering og ble tatt på fersken etter å ha hatt hemmelige møter med føringsoffiseren sin i KGB og fortalt alt som skjedde fra hemmelige drøftinger i kommisjonen, forundret meg egentlig ikke. Da jeg mange år senere ble klar over det.

Loven er ikke lik for alle. Jens Stoltenberg skulle ha vært arrestert og dømt til tjue års fengsel allerede da. For dette var langt verre enn hva Arne Treholt hadde gjort. Treholt ble ofret av KGB for nettopp å berge fremtiden til slike som Stoltenberg og Jagland, og fremfor alt for å skaffe autentisk kamuflasje for å skjule at Russland satt med makten over hele den norske staten og brukte den til spionasje og etterretning i det virkelig store spillet mellom øst og vest.

Dette er husdyrhold fra de hemmelige tjenestene i øst. Noen dyr slakter du, og andre setter du på.

Jens Stoltenberg var satt på, så selv om han var tatt i irregulære møter med KGB, ble han ikke arrestert med en far høyt på strå, men å sikkerhetsklarere ham for sensitive saker for sikkerheten i landet, var selvsagt utenkelig. De eneste som ville klarere ham satt i Kreml. Ikke i Oslo.

Jeg hadde den høyeste sikkerhetsklareringen, NATO Cosmic Top Secret, som tilsvarer Strengt hemmelig på norsk. Jens skal være glad for at det ikke kreves sikkerhetsklareringer av norske statsministere og generalsekretærer i NATO. Da hadde han ikke vært noen av delene.

Jens skulle egentlig ikke ha vært brukt til noe som helst, så SUK med sine gode menneskekunnskaper, hadde fullstendig rett. Det har historien vist. Alle hans svake sider var helt topp for Moskva.

Å være tatt på fersken i møter med KGB og ha sluppet fra det, var også en egenskap som ble likt av Barack Obama, Angela Merkel og David Cameron. Så det gir deg et lite innblikk i Moskvas virkelige makt fra skyggene. Den omfatter langt mer enn Norge.

Jeg var en habil hjortejeger, og Jens Stoltenberg er en landssviker som jeg er i ferd med å jakte ned. Han virker mer og mer kjørt og møter pressen med flakkende øyne og et stadig mer opphovnet ansikt. Ikke en gang den korrumperte riksadvokaten i Norge kan redde ham fra å bli kompromittert. I så fall må Tor-Aksel Busch fabrikkere et falskt grunnlag mot meg, og det kan jo skje. Jeg lever jo langt inne i Russland i virkeligheten.

Borte er likevel glansdagene fra 2011, da Jens Stoltenberg ble mer populær enn noensinne ved å ri høyt på den kommunistiske kontradiksjonen om å drepe venner for å styrke seg selv og venner, og slik lure egen befolkning trill rundt. Til å slutte opp om både seg, parti og hemmelig russisk herredømme.

Da var Jens høyt oppe. Den tiden kommer aldri igjen.

Jens Stoltenberg stod for to alvorlige forbrytelser som begge ble påbegynt i 2011 og som ennå ikke er fullbyrdet. Den ene var krigsforbrytelsene i Libya, da han medvirket til å bombe dette afrikanske landet tilbake til middelalderen og omgjorde et ordnet samfunn med den nest høyeste levestandarden i Midtøsten etter Israel, til en ruinhaug som bare den islamske staten nå trives i.

Hvor mange barn, kvinner og andre sivile som ble drept er usikkert, men anslag går ut på at Jens Stoltenberg medvirket til å drepe om lag 60 000 mennesker. Han sjokkerte svenske partikolleger med å si at dette var god trening for norske F-16 flygere.

Hele grunnlaget for bombingen var fabrikkert og det fantes ingen lovlig hjemmel i FN.

Så å bevise at Jens Stoltenberg og andre norske politikere er krigsforbrytere, er ikke spesielt vanskelig for en påtalemakt.

Så forberedte og medvirket Jens Stoltenberg samme året til massedrap på en del av egen befolkning for smart å lure resten av befolkningen til å slutte opp om seg selv og det gamle politiske systemet, slik det ble grunnlagt av Josef Stalin etter et smart statskupp med virkning fra 10. januar 1940.

Dette gjorde Jens Stoltenberg for å befeste det fordekte russiske herredømmet over Norge som har eksistert siden den gangen i 1940.

Verre kan det knapt bli. Vidkun Quisling ble skutt for bagateller sammenlignet med hva Jens Stoltenberg har gjort.

Selv om han er mer oppsvulmet i ansiktet og temmelig blek og gusten, har Jens beholdt frekkheten, slik mennesker uten personlig integritet som regel gjør. Til Sky News sier han i dag at NATO nå vil hjelpe Libya. Han er drapsmannen som vender tilbake til åstedet for å kamuflere hva han har gjort. Fem år etterpå.

Med slike venner ville jeg som sønderbombet i Libya i stedet ha stolt på at Allah hjelper den som hjelper seg selv. I hvert fall gjør Gud det i denne vasallstaten under Russland som Norge i virkeligheten er, og som er grunnlaget for at Jens Stoltenberg sitter som sjef i NATO, og tiden får vise hvor lenge det varer.

Jens Stoltenberg har de siste fem årene medvirket til to forbrytelser mot menneskeheten. Klart han skal tas for det. Hvis Norge skal bli omgjort til en rettstat og ikke lenger fortsette som en fordekt forbryterstat. Slik vi som vasall hittil har vært i over 76 år under Sovjetunionen og senere Russlands skjulte hegemoni.

Kommentar BmO:

Ja, Norulv Øvrebotten, snart må vel pisken tas fram, ja den tverrpolitiske :mrgreen:

Mer info om [url=http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=88&t=1201]John Sundhagen[/url]

Stortinget består a v unnasluntrere og banditter.

- BEKLAGER: Stortingspresident Olemic Thommessen (H) på vei til Stortingets talerstol tirsdag Han beklaget at han ikke hadde oppgitt aksjer etter regelverket..

-Pinlig og beklagelig
Stortingspresident la seg flat om skjulte aksjer. Og nå er det flertall for 0-grense.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) sier det er pinlig og beklagelig at han ikke har fulgt reglene for å oppgi sine eierinteresser.

Dagbladet avslørte i går at Thommessen ikke hadde oppgitt aksjer til en verdi av 362.500 kroner.

- Jeg beklager det inntrufne, sa Thommessen i Stortinget tirsdag.

Han forsvarte imidlertid at han og flertallet i presidentskapet ikke støtter forslaget fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes om at reglene endres slik at stortingsrepresentantene må oppgi sine eierinteresser i komiteenes innstillinger der dette er relevant for saken og uansett hvor lav verdien er.


Kommentar bmo:

Når skal disse få stille opp på Akershus festning? Det er bare å merke seg, frimurere [url=http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=43&t=1473]har IKKE lov til å ha tilhold[/url] på stortinget:


http://www.dagbladet.no/2016/04/12/nyheter/politikk/innenriks/olemic_thommesen/aksjeeierregister/43840578/

Norulv Øvrebotten

[size=200]Når staten er doblet og organisert som et kontinuerlig landsforræderi[/size]

Innen etterretning kan du skille mellom negative og positive kontakter. De første er personer som ikke er vervet som spioner eller til å desinformere og medvirke i manipulasjon av det politiske livet. Så de vet ikke at de blir brukt av for eksempel russiske FSB og den relativt store avdelingen som russerne har her i landet for ivareta det hemmelige herredømmet over Norge.

De positive kontaktene er slike som er vervet som konfidensielle kontakter og spioner, eller som er klar over at de arbeider for en sikkerhets- eller etterretningstjeneste.

Jens Stoltenberg tilhørte siste kategori da han satt i Forsvarskommisjonen på begynnelsen av 90-tallet og fortalte alt hva som skjedde fra de hemmelige møtene til en offiser i KGB. Han skulle selvsagt ha vært tatt, for dette var langt verre enn spiondømte Arne Treholt noensinne gjorde, men siden staten i Norge fra gammelt av er doblet og organisert som et landsforræderi, turde overvåkningspolitiet ikke annet enn å prøve å snakke ham til rette.

Det lyktes tydeligvis heller dårlig, ettersom han endte opp som statsminister med å medvirke til å både drepe og lure egne innbyggere trill rundt, og via mellommannen Barack Obama i dette internasjonale spillet ble han til og med premiert for sviket mot eget folk og innsatt indirekte av Vladimir Putin som generalsekretær i NATO. Så å rapportere lydig til KGB fra forsvarskommisjonen for et kvart århundre siden, ga stor uttelling. Svik lønner seg.

Faren, Thorvald Stoltenberg, hadde lært sønnen at Russland hadde den virkelige makten i Norge. Denne profesjonen går ofte i arv.

Nå står alt for fall. Eller burde i alle fall gjøre det.

De hemmelige russiske tjenestene kan kontrollere så mye de vil av den etablerte norske pressen og høste gevinster av konsentrasjonen av eierskap innen medier som de har gjennomført i diskret regi gjennom flere tiår. Det har gitt Kreml og det nasjonale styret av marionetter en presse som villig har spilt med og har løyet folk huden full etter massedrapet i 2011, men både rykter og Internett er farlige fiender i totalitære opplegg der dissidenter terroriseres og kveles og sannheten blir systematisk undertrykket.

Husk at det i prinsippet ikke er noen stor forskjell på det tyske herredømmet over Norge fra 1940 til 1945, og det sovjetiske, og nå russiske herredømmet som har vart siden. Den største forskjellen er at dette herredømmet har vart mye lenger, og ikke minst at det er fordekt i motsetning til det åpne tyske, som bare varte i fem år, og ikke i langt over 70 år. Det russiske åket er langt mer intelligent organisert og gjennomført. Alt er gjort med snik, bedrag og løgn.

Det tyske herredømmet fra 1940 til 1945 var åpent, og formell okkupasjon etter folkeretten fulgte etter en åpen militær invasjon 9. april 1940 og formell kapitulasjon 10. juni 1940. Norge ble ikke snikokkupert innenfra med dobbeltspill, bedrag og kupp i all hemmelighet på tvers av all folkerett. Med en lojal femtekolonne som kunne bygge den nasjonale makten som vasall under Kremls fordekte herredømme.

Det har i Norge og andre vestlige land lyktes Kreml å føre hele befolkninger bak lyset i generasjoner. Det blir et helvete i USA når amerikanerne oppdager at det samme er skjedd der borte.

På samme måte som tyskerne hadde et norsk embetsverk og et politisk kartell under Vidkun Quisling til daglig administrasjon, har Kreml et politisk kartell som som er sammensatt av flere partier uten den store forskjellen, som i gamle DDR, og det holdes valg for å illudere at makten ligger i folkevalgte organ. Noe den aldri gjør i særlig grad i dobbelstater.

Ettersom hemmelighold er alfa og omega i slike mafiaopplegg fra øst, aner som regel ikke politikere og andre på overflaten hvordan allting henger sammen, tross mange merkelige hendelser og mistenkelige dødsfall opp gjennom tidene.

Alt fra pensjonsreformer til bygging av flyplasser, eller drap på egne barn og ungdommer, blir i saksbehandlingen fra mafiaadvokater organisert som sofistikerte narrespill over gammel kommunistisk lest. Det er blitt gjort i over 80 år i Norge. Så du kan si at russerstyret og kommunistisk saksbehandling av betydningsfulle forhold, er gått seg til. Veldig godt er det gått seg til i denne vasallen under føydalherren i øst.

Vidkun Quisling ble skutt i 1945. Norge praktiserer i dag dødsstraff fra skyggene uten lov og dom, og har egen dødsskvadron til å gjøre bøddelgjerningen når den administrative beslutningen er tatt. Som regel blir henrettelsene kamuflert på ulikt vis. De fleste som naturlige dødsfall, siden gift er det som benyttes mest fra øst.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at Norge kan praktisere dødsstraff etter landssvik og massemord med dommer på ulovfestet grunnlag. Når motstanden mot det fordekte fremmedstyret har vokst seg sterk nok og frigjøringen med sitt raseri kommer, og oppgjøret med de mange forræderne står for døren. Da blir alltid den strengeste straff krevd.

Når befolkningen blir forvandlet til en mobb, slik det alltid skjer i slike farlige situasjoner, er det ikke mulig å hindre at dagens lakeier for Moskva får samme behandling som Vidkun Quisling og andre i Nasjonal Samling fikk i 1945.

"Ennå er ikke folk blitt gale og rasende (mad)," sa Kong Harald til The New York Times høsten 2011. Han mente at det ville folket bli og vi måtte bare la det skje.

Tiden nærmer seg stygt nå. Ikke bare er 77 mennesker drept på den mest grusomme måte for å befeste et fremmed herredømme og underliggende nasjonale politikere og system fra mellomkrigstiden, men befolkningen er kontinuerlig lurt opp i stry som følge av alt bedraget som er spunnet på likene fra norske myndigheter i snart fem år.

Så innbyggerene i landet har langt større grunn til å bli gale i 2016 enn i 2011.

http://www.dagbladet.no/…/arbeiderpartiet/politikk/innenrik…