Stortingets forslag om EU-uttalelser for politikeradelen

Det AP har vært mest opptatt av, jo å innføre fandens prinsipper, les USSROMA i Norge. Jesuittparagrafen som var satt inn som en stopper i Norges Grunnlov, ble fjernet av forræderne i 1956. AP har ansvaret for ødeleggelsen av nasjonen, siden- både før og etter 2. verdenskrig.

Stortingets forslag om EU-uttalelser for politikeradelen

UNREAD_POST Informanten » Tir Jun 07, 2011 11:18 am

Dok.nr.8:70 (1993-1994)
Forslag fra Carl I Hagen og Fridtjof Frank Gundersen om at Stortinget skal be Regjeringen legge til grunn at embedsmenn i departementene anmodes om å vise en betydelig tilbakeholdenhet ved den offentlige EU-debatt, men at de øverste ansvarlige embedsmenn for de ytre faglig avgrensede etater inviteres til å klargjøre sitt og etatens syn på virkningene og konsekvensene av et eventuelt norsk EU-medlemskap.
Bakgrunn
I den pågående debatt om fordeler og ulemper ved et norsk medlemskap i EU basert på det foreligende forhandlingsresultat er spørsmålet om det såkalte embedsverkets deltagelse i debatten dukket opp. Etter at et gammelt foredrag Forsvarssjefen holdt ble forsøkt fremstilt som en støtte for et synspunkt om at forsvarsmessige og sikkerhetsmessige vurderinger ikke hadde noen betydning i debatten, klargjorde Forsvarssjefen at slike vurderinger tilsa et ja-synspunkt. Motstandere av et EU-medlemskap forlangte at embedsverket som sådant ikke skulle ha anledning til å offentliggjøre sine synspunkter og faglige vurderinger om virkningene av et norsk EU-medlemskap på det saksområde de har ansvaret for. Derved er spørsmålet om embedsverkets deltagelse i EU-debatten på sine respektive fagområder dukket opp i debatten, og det kan derfor være hensiktsmessig om Stortinget drøfter dette og tilkjennegir sine synspunkter. En slik avklaring vil kunne være nyttig både for Regjeringens opptreden og embedsverkets håndtering av spørsmål som måtte dukke opp i den offentlige debatt før folkeavstemningen.
Dette forslag tar sikte på å gi et grunnlag for en prinsipiell, konstitusjonell og fornuftig avklaring av dette spørsmål, slik at man kan få et bedre utgangspunkt for en vurdering av embedsverkets rolle i EU-debatten.
Grunnsetninger for embedsverkets rolle
Begrepet « embedsverket » er lite egnet i diskusjonen om politisk engasjement, fordi begrepet omfatter tusener av embedsmenn etter norsk lovgivning, og det inkluderer derfor også lederne for Nei til EU og Europabevegelsen som begge er professorer. Det må derfor klargjøres hvilke kategorier av embedsmenn som eventuelt bør begrense sin deltagelse i den offentlige debatt. Avklaringen bør bl.a. baseres på embetsmannens funksjoner, etat og stilling, samt hvilke retningslinjer som bør følges av de embedsmenn som eventuelt bør delta med faglige kunnskaper og synspunkter.
I utgangspunktet har alle i Norge full ytringsfrihet i henhold til Grunnloven, men med begrensninger i lovbestemmelser og regler om taushetsplikt, samt de generelle ærekrenkelsesbestemmelser. I arbeidsforhold gjelder imidlertid også regler om lojalitet overfor arbeidsgiver. Det konfliktforhold som først og fremst er aktuelt er mellom lojalitetsplikten og den enkeltes ytringsfrihet etter grunnloven. Dette tema er grundig behandlet av professor dr. juris Torstein Eckhoff i Lov og Rett 1975 nr. 3, blant annet i kjølvannet av diskusjonen om embedsverkets medvirkning under EF-debatten i 1972 som ble fulgt opp i kap. 14 avsnitt V i Eckhoffs lærebok, Forvaltningsrett, 2. utg. 1986.

Professor Eckhoff trekker bl.a. opp et skille innen embedsverket mellom embedsmenn som arbeider i departementene og embedsmenn i de såkalte ytre etater utenfor departementene. Dette skillet baserer også forslaget i dette dokument seg på. En hovedbegrunnelse for et skille mellom embedsmenn i departementene og de som er i ytre etater skyldes at departementene er statsrådenes politiske sekretariater, mens de ytre etater er faglige kompetensesentra. Embedsmennene i departementene representerer normalt og etter fullmakt sin statsråds synspunkt uavhengig av egne synspunkter og egne private og personlige vurderinger, mens de i ytre etater baserer seg på faglige kriterier. Det at ansatte i departementene ikke er valgbare til Stortinget underbygger den særlige lojalitetsplikt og særlige stilling disse står i. Samtlige embedsmenn i departementene må derfor forventes å vise stor tilbakeholdenhet med deltagelse også i EU-debatten og en større forsiktighet dess viktigere stilling de innehar, slik også Torstein Eckhoff nevner i sin artikkel.
Embedsmenn i de ytre etater som har en viss selvstendig og uavhengig funksjon basert på faglig arbeid etter generelle instrukser og delvis med selvstendige styrer, faller i en helt annen kategori. Disse etater forutsettes i mange sammenhenger å analysere problemstillinger og oppgaver for deretter å gi selvstendige og faglige vurderinger overfor departement, regjering og storting, som normalt er beslutningstagerne, og som sådan ønsker å innhente faglige råd før beslutning treffes.
Noen slike etater har spesielle instrukser og fullmakter som sikrer uavhengighet av den politiske ledelse i det departement de for øvrig er underlagt, som f.eks. Riksadvokatembedet, Skattedirektoratet, Rikstrygdeverket, Norges Bank, Forsvarets Overkommando, Statens Forurensningstilsyn, Arbeidsdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet m.m. Riksadvokaten er den øverste ansvarlige for den norske påtalemyndighet, Skattedirektøren for skattedirektoratet og Forsvarssjefen for Forsvarets Overkommando etc. Flere av disse håndhever på selvstendig og faglig grunnlag lover, forskrifter og regler fastsatt av Stortinget, Kongen i Statsråd (Regjeringen) og departementene. For flere slike etater er det lederen som sådan som har fullmaktene og ansvaret, selv om det forutsettes at lederen samarbeider med de øvrige innen etaten, og mottar faglige råd og synspunkter før han trekker en eventuell konklusjon. De selvstendige og faglig begrunnede standpunkter lederne for disse etater fremkommer med er i mange saker et avgjørende moment og vurderingsgrunnlag for beslutningstagerne i departement, regjering og storting.
I et spørsmålet om Norge bør bli medlem i EU er det normale beslutningssystem bestående av departement, regjering og storting supplert med en rådgivende folkeavstemning hvor hver enkelt stemmeberettiget borger er invitert til å gjøre seg opp en mening. Det må da antas at den enkelte borger også vil vurdere det som viktig og av stor betydning å kunne få kunnskap om hvorledes de med mest innsikt og kunnskap på de forskjellige områder vurderer virkningen og konsekvensene av et medlemskap eller det å stå utenfor. Det vil virke noe merkelig om velgerne skal avskjæres fra råd og synspunkter fra nettopp de som må antas å ha best innsikt og kunnskap på de forskjellige samfunnsområder om virkningene av et eventuelt EU-medlemskap.
Spørsmålet om velgernes tilgang på informasjon generelt i et demokrati er også behandlet av stortingsrepresentant John Dale i en artikkel i VG den 24. august 1994 hvor han bl.a. skriver: « Borgarane skal ha like god tilgang på informasjon som makthavarane. » Et slikt krav til informasjon i et demokratisk styringssystem hvor det er forutsatt at den valgte lovgivende forsamling skal avgjøre saken, må fremstå som betydelig viktigere når velgerne selv skal gi et råd gjennom en rådgivende folkeavstemning, hvis resultat de fleste stortingsrepresentanter har erklært de vil følge opp. I en slik situasjon må i hvertfall velgerne sikres tilgang på informasjon fra de som besitter den høyeste grad av kompetanse på de forskjellige samfunnsforhold.
Hovedspørsmålet blir da egentlig om de ansvarlige toppledere i de ytre etater bør gis plikt til å uttale seg om sine faglig begrunnede synspunkter på virkningen av et eventuelt EU-medlemskap for sine respektive fagområder, om de bør avstå fra dette eller om de bør avgjøre sin deltagelse helt selv. Det at de etter skikk og bruk, samt ytringsfrihetens rettsregler har adgang til å delta i den offentlige debatt, fremgår også av Torstein Eckhoffs synspunkter og har de beste grunner for seg.
Dette forslag tar sikte på å sikre velgerne det best mulige vurderingsgrunnlag ved at de ansvarlige ledere i de ytre etater bør anmodes om å informere befolkningen om virkningene av et EU-medlemskap innenfor sine respektive fagområder. Det understrekes at slik informasjon utelukkende må bygge på faglige vurderinger innenfor det respektive fagområdet og at det ikke er personenes oppfatning om Norge som helhet er tjent med et medlemskap som skal fremkomme. Det kan da bli slik at en toppleder i en etat vil konkludere sin faglige vurdering med at etatens fagområde sett isolert tilsier et NEI til medlemskap, men samtidig kan vedkommende toppleder som privatperson si JA fordi vedkommende i sin personlige vurdering tillegger andre samfunnsforhold større vekt enn eget fagområde. Det omvendte forhold kan selvsagt også inntreffe.
Eksempler på fremgangsmåte
Riksadvokaten bør sørge for en vurdering av hvorledes de foreliggende EU-planer for et Euro-politi og samarbeid omkring bekjempelse av narkotikakriminalitet, smugling, økokrimbekjempelse, m.m. vil slå ut for det norske arbeid på disse områder. Herunder også virkningene ved redusert tollkontroll ved våre grensestasjoner, m.m. Riksadvokatens konklusjon på hva et EU-medlemskap vil bety for kriminalitetsbekjempelsen bør selvsagt offentliggjøres. Når f.eks. SP-leder Anne Enger Lahnstein i VG den 10. august 1994 hevder at « Med EU-medlemskap vil grensekontrollen forsvinne, og det er opplagt at dette vil øke mengden av narkotika som kommer inn i Norge », vil mange velgere være interessert i hva de som er faglig ansvarlig for bekjempelsen av narkotikasmugling og -salg mener om denne påstand og denne problemstilling. Det vil derfor være meningsløst om velgerne skal hindres i få vite hva politiet og tolletaten mener om de praktiske konsekvenser for deres arbeid i denne sammenheng.
På samme måte som Riksadvokaten bør sørge for en klargjøring av påtalemyndighetens vurderinger på sitt område må også andre gjøre det samme.
Sjøfartsdirektøren bør vurdere hvilke eventuelle endringer i sikkerhetsreglene til sjøs, arbeidsmiljøregler, inspeksjonssystemer og kontroll, m.m. som vil bli påvirket av et EU-medlemskap og hvorledes han vurderer dissse ut fra Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver.
Oljedirektøren bør sørge for en analyse av hva et EU-medlemskap vil bety for Oljedirektoratets kontrollvirksomhet og regelverk for virksomheten på sokkelen, samt sin konklusjon på hva som tjener Oljedirektoratets hovedoppgaver.
Trygdedirektøren bør analysere eventuelle virkninger for Rikstrygdeverkets virksomhet som følge av et EU-medlemskap, Skattedirektøren bør analysere virkningene for Skattedirektoratet, Fiskeridirektøren bør analysere konsekvensene for Fiskeridirektoratets virksomhet, Arbeidsdirektøren bør analysere eventuelle virkninger og konsekvenser for Arbeidsdirektoratets virksomhet osv.
Direktøren for Statens Forurensningstilsyn bør sammenligne regelverket i Norge og det vi må tilpasse oss ved et eventuelt EU-medlemskap og hvilken virkning dette vil få for forurensningsituasjonen og virksomheten til Statens Forurensningstilsyn. Det samme gjelder de øvrige tilsyn som Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet m.m.
På samme måte må det være en rett og en plikt for Forsvarssjefen å tilkjennegi sitt syn på hva som letter Forsvarets hovedoppgave, som er å sikre freden, norsk sikkerhet og norsk forsvarsevne. Hva Herr Torolf Rein (Forsvarssjefen) personlig måtte mene eller stemme i den foreliggende EU-sak etter sin helhetsvurdering er uinteressant for velgerne, men hva Admiral og Forsvarssjef Rein basert på sin fagmilitære kunnskap og synspunkter fra de øvrige militære toppledere mener om hva Forsvaret er best tjent med, er av stor betydning for mange velgere.
Lederne for alle ytre etater bør derfor anmodes om å klargjøre hvilken konklusjon hensynet til deres respektive arbeidsoppgaver tilsier i spørsmålet om Norge bør bli medlem i EU eller ikke. Slike faglig begrunnede råd må tilstilles de stemmeberettigede gjennom offentliggjøring og deltagelse i debatten om medlemskapsspørsmålet.
EU-standpunkt er en helhet
Når den enkelte velger inntar sitt standpunkt, må det i utgangspunktet forutsettes å være basert på en helhetsvurdering, hvor virkningene av et medlemskap for de forskjellige samfunnsområder vurderes opp mot hverandre etter den enkeltes personlige prioriteringer. Velgerne bør derfor sikres best mulig faglig og kompetent informasjon om de enkelte samfunnsområder som et grunnlag for sin selvstendige og uavhengige helhetsvurdering. Det kan vanskelig sees hvorledes slik informasjon kan fremskaffes hvis det skal settes munnkurv på etater og toppledere slik at disse ikke kan gi sine synspunkter til kjenne på sine respektive fagområder.
Når mange velgere er usikre og i tvil, bør de i alle fall sikres tilgang på de faglig begrunnede synspunktene fra de forskjellige samfunnsområder fra personer med mest innsikt, kunnskap og kompetanse på det enkelte området. Dette forslag har som siktemål å legge forholdene til rette for slik partipolitisk uavhengig informasjon overfor velgerne.
Forslag
Med denne begrunnelse og på denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge følgende synspunkter til grunn for sine retningslinjer for embedsverkets deltagelse i EU-debatten:

1. Alle embedsmenn i departementene anmodes om å vise en betydelig tilbakeholdenhet ved den offentlige EU-debatt og særlig på områder de selv behandler i sin stilling.

2. De øverste ansvarlige embedsmenn for de ytre faglig avgrensede etater inviteres til å klargjøre sitt og etatens syn på virkningene og konsekvensene av et eventuelt norsk EU-medlemskap for de respektive etaters virksomhet og virksomhetsområde, samt til å delta i debatten på sine respektive saksområder, men da basert på faglig grunnlag og uavhengig av sitt eget eller regjeringens helhetskonklusjon og synspunkter.
Informanten
 

Re: Stortingets forslag om uttalelser for politikere

UNREAD_POST BmOnline » Tor Apr 28, 2016 5:32 pm

Etter å ha lest dette dokument som CIH og FF Gundersen i Frp har stått på barrikadene for, så synes jeg det er et makabert bilde som avtegner komedien i dette. Komedie, fordi de utgir seg her for å på en måte å vise at de ikke er så interessert i et Eu-medlemsskap, mens de på den annen side er meget "pissatrengte" hele gjengen for å komme seg til "sengs med paven i rom".

Når vi vet at Norge innfører mange flere direktiver enn Sverige, som var så dumme å melde seg inn i EU, så kan man ikke annet- enn å si takk for sist!

Nordmenn er i sannhet blitt utsatt for bedrag av "ekspertene" som her over viser oss "solsiden". De har sannelig tatt sakene i egne hender- bak lukkede dører og andre skalkeskjul for å forræde land og folk. Neste stopp er riksrettssak.



BmOnline


Sist flyttet til topp av BmOnline den Tor Apr 28, 2016 5:32 pm
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 1950
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord


Gå til Arbeiderpartiet

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 0 gjester

cron