BmOnline Diskusjonsforum Norge

Jarle Johansen 4. juni 18:33
Gruppe stevner Stortinget for vandalisering av Grunnloven, og avkristning av Norge.

Moralen til våre politikere er som vi alle vet tynnslitt, men vi kan tvinge dem til å følge lov og rett som alle andre må..... når hele folket etter hvert vet at de er lovløs, så blir de jo dradd ut av sine elfenbenstårn de har sittet trygt så langt... kunsten er; hvordan dra de utav elfenbenstårnene? Det er vel å sette makt, rettslig makt bak kravene.
https://www.facebook.com/groups/dommerforsikringer/

I hvor stor grad folket vil ønske å sette makt bak kravet, får vi se om noen uker når stevningen er klar for deres ulovlige endring av Grunnloven den 21. mai, og skal prøves for retten, hvor mange som da er villig til å gå fra snakking til handling, for å rive dem ut av sine elfenbenstårn, for rettsapparatet har en lovfestet plikt til å stanse hva de har gjort, og da skal vi se hvor uavhengige dommerne er i forhold til Jensemann og de andre statsmakter, eller om det er bare et salig samrøre hele de uavhengige statsmakter.....

Det blir århundrets sak, mot politikere som går utover sine fullmakter, og kanskje dommere som ikke er bevisst nok sin uavhengighet til den utøvende og lovgivende makt, samt troskap til Konge og Konstitusjon mer enn de førstnevnte (dommereden er troskap til Konge og Konstitusjon, ikke de andre statsmakter). Politikere kan ikke gjøre som de vil, hverken i utøvende eller lovgivende makt. Der er nøyaktige grenser for hva de kan gjøre og ikke (Gr.l. § 112), derfor har vi delte statsmakter, og vi trenger å stå sammen om å oppdra dem, og da vil vi finne ut hvor UAVHENGIGE dommerne er i forhold til den utøvende og lovgivende makt, eller om dommerne er politisk styrt.

Stevningen av politikerne for å gå utover sitt mandat med sin Grunnlovsvandalisme skulle være klar om noen uker fra advokat Marius Reikeraas, Bergen. De som vil være med som medsaksøker tar kontakt med undertegnede på privat melding.

Kjære Justisminister Grete Faremo,
Kjære Stortingsrepresentant.

... Jeg har med interesse fulgt dommerforsikringssaken en tid, og ønsker å gi en tilbakemelding på konsekvensen av Høyestetts avgjørelse i saken mellom Flexiped og brødrene Fossum i HR-2012-01312-A
http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf

Jeg mener Justisministeren og Stortinget har all grunn til å være bekymret over dommen i HR. I avgjørelsen fra HR, har HR nullet ut Domstolloven §60, som er bestemt i Stortinget, uten at Stortinget selv har endret loven eller behandlet saken.

Dommen fra HR vil medføre noen tragikomiske konsekvenser for samfunnet, som jeg forhåpentligvis håper Justisministeren og Stortinget tar innover seg.

I det juridiske vakuum som har oppstått etter denne avgjørelsen i HR, ber jeg om at Justisdepartementet sender meg svar og en redegjørelse på hvert av mine 8 opplistede spørsmål som jeg retter i dette brevet.
I argumentasjonen sin over hvorfor anken Flexiped har sendt til Høyesterett skal avvises , vektlegger HR i sin avgjørelse en foreslått lov om å fjerne dommerforsikringsordningen som begrunnelse på for hvorfor Flexiped ikke kan vinne frem med sitt syn. Høyesterett skriver at de mener dagens lov om dommerforsikringer har mindre verdi i dag enn tidligere, fordi det er foreslått en ny lov som skal erstatte dagens lov. Lovforslaget om å fjerne dommerforsikringsordningen er som du nok kjenner til, ikke behandlet eller vedtatt i Stortinget.
Vi er da i en situasjon hvor Høyesterett tråkker over grensen mellom det å tolke lovverket som Stortinget har besluttet, og det å selv ta seg tilrette som lovgiver. Høyesterett har altså gjort et ikke-vedtatt lovforslag som tellende argument i argumentasjonsrekken for hvorfor HR har tilsidesatt dagens, gjeldende lov. I min, kanskje naive tro på demokratiet og den norske statsforvaltningen, har jeg alltid trodd at det å godkjenne et lovforslag og sette lover ut i livet er Stortingets oppgave, IKKE Høyesteretts oppgave.
Dommen medfører også noen videre konsekvenser som man må være klar over, og som kan slå ut i ulike-, men også meget uforutsigbare retninger.

Noen spørsmål som reiser seg er for eksempel:
1. Er det nå slik fatt at vi for fremtiden må kalkulere inn at foreslåtte lover, plutselig, på HR's forgodtbefinnende, kan komme til å gjelde som dagens eksisterende lov, slik som i denne sak?

2. Er det også slik fatt at lover som i fremtiden kan forventes bli avløst av nye lover, må anses ha liten verdi, og i noen tilfeller null verdi, selv om loven fortsatt er å finne i Norges gjeldende lover?
I så tilfelle, er det noen planer i Justisdepartementet om å gi ut retningslinjer til norske borgere for hvordan ordningen med datostempling og "best før" datoer på lover skal fungere? Hvor lang tid før den nye loven trer i kraft, må vi anse at den nye loven faktisk har tredd i kraft, eller har gjort den gamle loven overflødig? Finnes det planer om å la folk få kjennskap til når de nye lovene trer i kraft, før de offisielt trer i kraft? Eller er det tenkt at det alltid skal skje plutselig etter Høyesteretts avgjørelse, som i denne sak?

3. Er dommere fortsatt pliktige til å signere dommerforsikring, all den tid Norges Lover fortsatt gir slikt påbud, eller skal vi se på HR's avgjørelse som en umiddelbar anullering av Domstolloven §60, uten at anullering/endring er behandlet i Stortinget?

4. Dersom Domstolloven §60 ikke er anullert: skal vi da forstå HRs avgjørelse dithen at dommere fortsatt er pliktige til å signere dommerforsikring, men at feil og dommeres arrogante ignorering av loven og ordningen, ikke vil medføre noen konsekvenser for hverken dem selv eller de personer som er part i de saker dommerne skal dømme i? Betyr det implisitt at HR's avgjørelse i realiteten slår fast at dommere ikke behøver å følge norsk lov og de påbud som gjelder for andre borgere?

5. Dersom Domstolloven §60 ikke er anullert: Kan dommere som ikke har signert dommerforsikring, fra nå av, dømme i rettsaker, selv om Domstolloven §60 fortsatt er gjeldende, og fortsatt gir påbud om at dommerforsikring skal være signert?

6. Kjøper Justisministeren og Stortinget HR's argumentasjon på følgende punkt:

6 a) HR mener dommerforsikring ikke har vesentlig verdi i dagens samfunn, blant annet fordi en lignende formaning finnes i Domstolloven §100 (de er likevel ikke like).

HR unlater samtidig å nevne i avgjørelsen at en dommerforsikring er dommerens avlagte kontrakt med staten, dvs folket. Dommere skal signere på dommerforsikringer, altså kontrakten med folket, men de signerer ikke på Domstolloven.

6 b) HR argumenterer med at dommerforsikringene ikke kan tillegges særlig vekt i dagens samfunn fordi de i tidligere tider ble signert før hver rettegang.

HR nevner ikke i den sammenheng at dagens samfunn er noe mer effektivt enn fortidens, hvor det i dagens samfunn er mulig å lagre signerte dokumenter i lang tid, uten at de nødvendigvis forsvinner i branner og som følge av dårlig pergament og blekk. Å skulle signere hver gang må jo av den grunn ses som mindre nødvendig i dag, enn det var før i tiden.

6 c) Er Justisdepartementet og Stortingsrepresentantene enig med HR's argumentasjon at en kontrakt eller forsikring som er lovpålagt har liten verdi, dersom det finnes et lignende påbud i form av annet lovverk, så lenge lovene ikke motvirker/motstrider mot hverandre?
Normale, vanlige mennesker vil jo hevder det motsatte. At en slik dobbel lov gjør at hver og en av lovtekstene støttes av hverandre og dermed står sterkere.

7. Hvilke reaksjoner eller konsekvenser vil personer som nekter å avlegge forsikring før vitneforklaring i norske rettssaker kunne vente fra nå av? Fortsetter den ordningen som før? Hva vil skje dersom man møter i en rettssak og nekter å avgi forsikring til en dommer som ikke har signert dommerforsikring. Skal vitnet straffes men dommeren ikke?

Jeg forstår at det skjer at vitner iblant tillates å forklare seg selv om de ikke avlegger forsikring, men at praksis blant en del dommere er at slike vitner anses som mindre troverdig. Skal vi fra nå av, offisielt, anse dommere som mindre troverdige?

8. Bekymrer det Justisministeren og Stortinget at Høyesterettsdommerne i denne saken ikke har signert sine dommerforsikringer i rett tid, og at forsikringene heller ikke er stemplet inn slik de skal etter norsk lov?

Spørsmål
Ulf Leirstein (FrP): En rekke embetspersoner som aldri har signert og avgitt embetsed/forsikring etter Grunnloven har virket i sitt embete og fattet beslutninger. En person uten embetsed har ikke etter lov og Grunnloven rett til å innta noe embete. Hva mener justisministeren bør bli konsekvensen av alle de handlinger disse personene har gjort i embetstiden samtidig som man ikke hadde oppfylt lovens krav om avgitt ed?
Begrunnelse
Norges dommere skal avgi dommerforsikring, jf. domstolloven § 60. Dette er et prinsipp som utledes av grunnlovens paragraf 21, som foreskriver en embetsed for norske embedsmenn.
Det har den senere tid blitt reist en debatt om norske dommeres mangel på edsavleggelse. I 2008 var det anslått at 500 av 800 dommere manglet korrekt avgitt embetsed.
Flere kilder spørsmålsstiller har vært i kontakt med hevder at dette vil kunne få dramatiske følger for dommer avgitt av dommere uten korrekt avlagt dommerforsikring. I ytterste konsekvens hevdes det at slike dommer vil måtte settes til side.
Høyesterett avsa den 26.juni 2012 kjennelse i den såkalte Flexipedsaken. Kort fortalt går en del av kjennelsen ut på at det i norsk rett ikke er noe krav til at en dommer skal signere og avgi dommerforsikring etter domstolloven § 60.
Til tross for denne kjennelsen fortsetter DA å kreve signering og innsendelse av dommerforsikring. Spørsmålsstiller har fått informasjon om at samtlige nyutnevnte dommere fra kjennelsen og frem til nå blitt avkrevd dommerforsikring etter domstolslovens § 60.
Denne problemstillingen er nå anket inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Domstolen har mulighet til å erklære Norges praksis for lovstridig.

Grete Faremo (A)
Svar
Grete Faremo: Etter Grunnloven § 21 skal embetsmenn avlegge embetsed eller embetsforsikring. Nærmere regler om avlegging av embetsed og embetsforsikring er gitt ved lov 22. mai 1981 nr. 23 om embetsed. Embetseder oppbevares ved Statsministerens kontor.

På bakgrunn av begrunnelsen for spørsmålet tolker jeg stortingsrepresentanten slik at han egentlig stiller spørsmål om dommerforsikringer, jf. domstolloven § 60.

Domstolloven § 60 stiller krav om at alle dommere, unntatt meddommere og skjønnsmenn, skal avgi skriftlig forsikring. Denne må ikke forveksles med embetseden eller embetsforsikringen som skal avlegges etter Grunnloven § 21. Dommerforsikringer oppbevares av Domstoladministrasjonen.

Dokumenterte dommerforsikringer har manglet for flere dommere. Det kan ikke sluttes fra dette at vedkommende dommere ikke har avgitt forsikring. Det har opp gjennom årene vært vekslende rutiner for innhenting og oppbevaring av slike dommerforsikringer. Ettersom det ikke har latt seg gjøre å finne igjen alle dommerforsikringer fra tiden før Domstoladministrasjonen ble opprette og fikk ansvaret for å innhente og oppbevare slike, har Domstoladministrasjonen anmodet de dommere hvis forsikring ikke har latt seg oppspore, om å signere nye forsikringer.

Høyesterett avsa en kjennelse om dommerforsikringer 26. juni 2012 der spørsmålet i saken var om dommerforsikring var avgitt og om eventuelt manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn fordi «at retten ikke var lovlig sammensatt». Høyesterett fastslo at manglende forsikring under ingen omstendighet kan være en absolutt opphevelsesgrunn, verken etter tvisteloven eller straffeprosessloven.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-pu ... ?qid=57107

Kommentar:
Det var veldig påfallende at HS har tatt på seg Stortingets oppgave som lovgiver?
viewtopic.php?f=88&t=1332&p=1610#p1610

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato
201200118- /KW 201200247-3 Gunn Waagen
73 56 70 29 02.02.2012

Utnevning til tingrettsdommer ved Oslo tingrett

Ved kgl. resolusjon av 6. januar 2012 ble det bestemt:

”Legal adviser Bjørn Feyling, statsadvokat Tone Haave, advokat Katinka Mahieu, politiadvokat Anniken Nygaard Ottesen og advokat Kristin Barth-Larsen utnevnes til tingrettsdommere ved Oslo tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer.”

Domstoladministrasjonen gratulerer med utnevnelsen, og bekrefter at tiltredelsesdato blir
10. april 2012.

Vedlagt følger blankett for embetsløfte, dommerforsikring, skjema for registrering av sidegjøremål og arbeidsavtale i to eksemplar, som bes returnert i undertegnet stand så snart som mulig. Ett eksemplar av arbeidsavtalen beholder du selv.

Vi ber deg videre opplyse om du er rulleført i forsvaret eller er pålagt tjenesteplikt i sivilforsvaret, da du som dommer er fritatt for slik tjeneste. I tilfelle tjenesteplikt i sivilforsvaret, bes opplyst hvilken sivilforsvarskrets du tilhører.

Domstoladministrasjonen arrangerer startkurs for nye dommere. Dette er fem kurs, som til sammen går over 16 dager. Deltagerne vil få tilsendt invitasjon til disse kursene.

Planlagte startkurs for 2012:

12.–14. mars i Bergen, 4.–6. juni i Oslo, 10.–12. juni i Oslo og 19.–21. november i Trondheim.

Med hilsen

Anne Mari Borgersen
avdelingsdirektør

Gunn Waagen
seniorkonsulent

Vedlegg
Kopi: Oslo tingrett

(Sign.)

Dette brevet er godkjent elektronisk i Domstoladministrasjonen og har derfor ingen signatur.


Greta Løvinne Constantine Solheim Ulf Isak Leirstein: Som det fremgår av Grunnloven § 21 - etter innskjerpelsen i 1980 - skal embetsed avgis FØR beskikkelse finner sted. Således er embetsedloven § 3 (av 1981) IKKE i tråd med grunnlovsbestemmelsen. Her har departementet bommet. Embetsloven § 3 må tilsidesettes evt endres for å komme i harmoni med Grunnloven § 21. Det er uansett Grunnloven som gjelder foran embetsedloven.

Hege Vatland Få gjerne med urimeligheten i det som Anne Ann Tove Buklev skriver; "Hvis det likevel skulle vise seg at en utnevnt dommer ikke har avlagt embetsed eller -forsikring, vil det være opp til domstolene å ta stilling til den rettslige betydningen av dette."
Skal domstolene dømme seg selv? Skal man opprette selvbetjening på resten av lovbryterne i samfunnet også, så de kan behandle sine saker selv?
Det kan umulig finnes en lovhjemmel for at domstolene skal få sitte og dømme seg selv. Videre er det jo som Marius Reikerås skriver, meget meget få dommere som har sitt i beskik. Er det de få dommerene som skal sitte og dømme over sine egne kolleger???

https://www.facebook.com/groups/dommerf ... p_activity