BmOnline Diskusjonsforum Norge

25 August-2015.

Norulv Øvrebotten:
Smart terror, maskerte drap og bedrag går igjen

"293 vergeløse mennesker, mange kvinner og barn, drept, og hele 650 andre like vergeløse mennesker skadet i Russland, som følge en rekke bombeangrep mot hjemmene deres fra egen statsmakt, mens de sov om natten, slik du nevner, er et ganske høyt tall. Dette var likevel fasiten etter at Vladimir Putin skulle bli den sterke mann i Russland på denne indirekte måten. I 1999. Befolkningen ellers ble lurt trill rundt og Vladimir Putin ble president. Det er han nå også - i 2015.

Hensikten helliger middelet. Alltid.

Du dreper dine venner for å styrke deg selv og venner. Det er kontradiksjonen av et prinsipp som ligger til grunn i alle disse store operasjonene der terror og bedrag blir kombinert for indirekte maktutøvelse. Befolkningen blir lurt til å slutte opp om deg og dine.

22. juli 2011 var et gangsteropplegg i klassisk russisk stil med en lokkedue på toppen, og hvor altså målet om å befeste statsmakt på intelligent og brutalt vis, ble oppnådd indirekte. Statsminister Jens Stoltenberg og en rekke andre medvirkende nøkkelpersoner fulgte instrukser som de fikk forløpende fra mafiaadvokater. Jeg kjenner personlig hvordan det blir gjort.

Stoltenberg ble meget populær og det gamle systemet fra Stalins tid her til lands ble befestet. Den indirekte metode fra Russland virket like godt i Norge. De som ikke ser parallellen mellom Moskva i 1999 og Oslo og Utøya i 2011, er blinde.

11. september 2001 med om lag 3000 drepte i Amerika var det samme bedraget i prinsippet.

Med blant andre Hillary Clinton plassert som senator i New York samme året som en del av opplegget. For kontinuerlig å medvirke til å bedra den amerikanske befolkningen i saksbehandlingen av terroren etter angrepet.

Igjen var det virkelige målet å indirekte befeste fordekt russisk statsmakt. Som i Norge i 2011.

Alt det andre var maskering. Absolutt alt. Følgene ikke minst.

USA med allierte som Storbritannia, Norge og andre vestlige land, har ført en krig på falskt grunnlag i fjorten år nå.

I Afghanistan, Irak og verden ellers. Alt har vært cover-up. Når du kjenner den kommunistiske fremgangsmåten, kan du lett slutte deg til det ut fra det identifiserte teoretiske grunnlaget for slike bedragoperasjoner.

Da vet du fra erfaringer med andre narrespill- at illusjoner også blir illusjoner, men når omverden blir lurt til å handle på grunnlag av dem, skapes følger som er virkelige, pga av bedrag.

Sannheten er alltid den stikk motsatte av hva den umiddelbart blir oppfattet som, når virkeligheten blir til som følge av de gamle kommunistiske bedragmetodene fra Stalins tid.

USAs erklærte "Operation Enduring Freedom" fra 2001 er for 320 millioner amerikanere blitt til "Operation Enduring Slavery". Med andre ord er det faktiske utfallet det stikk motsatte av det erklærte målet.

Logikken i et slikt negativt løp er at alt går fra vondt til verre. Hele tiden. Du får en sløyfe av hendelser som biter hverandre i halen og gir store utslag. Fenomenet er velkjent blant analytikere.

Jo mer krig på falskt grunnlag, desto mindre frihet og mer slaveri.

Slik er det også blitt. Amerikanerne drukner blant annet i svulmende gjeld og byråkrati på alle bauer og kanter. De er mer ufrie enn noensinne. Mellomklassen forsvinner og ender opp hos de fattige. Landets infrastruktur er til nedfalls.

For å få Hillary Clinton valgt som senator for New York før den kommunistiske kombinasjonen av terror og bedrag ble satt ut i livet 11. september 2001, var det nødvendig å drepe sønnen til tidligere president John F. Kennedy, John Fitzgerald Kennedy jr.

Han var folkelig, populær og vurderte seriøst å stille til valg til dette senatorembetet fra New York. Hillary Clinton hadde ingen mulighet til å komme seg forbi ham

. Hvis han stilte.

Så da trådte "Guds hånd" til som den ofte har gjort for Hillary og Bill Clinton. Likene ligger strødd etter dem fra Little Rock i Arkansas til Washington D.C.

Sovjetiske KGB og russiske FSB har hatt mer enn nok å gjøre med å rydde opp og klarere banen for dem. I alle disse årene. Dødsskvadronen i Norge måtte ofte ta en tur over dammen også, så vidt jeg har erfart. I slike ærend.


John Kennedy Jr. omkom i en beleilig flyulykke i juli 1999 sammen med kona og hennes søster. Så da var veien ryddet for Hillary.

Som hadde erklært sitt kandidatur to uker før hans mystiske død. Hillary Clinton gjorde som hun ble instruert til på forhånd. Dette er koordinert mafiaarbeid, og rekkefølgen av slike hendelser er ikke tilfeldig.

Hillary Clinton hadde kommet utenfra og benyttet mer enn de spisse albuene for å komme seg fram i Kennedys hjemby - New York. På hans bekostning.
Noe som irriterte Kennedy Jr. sterkt. I ettertid er det blitt fremstilt som om at Kennedy bøyde seg lojalt for partikollegaens vilje, og ikke tok kampen opp. Hans skjebne tyder på noe annet.

Maktens forbannelse innhentet også dette medlemmet av familien Kennedy. Denne familien var for selvstendig for Moskva. Den var også begynt å forstå for mye.

Den talentfulle og begavede sønnen til JFK hadde tidligere gjort suksess som sjefredaktør for sitt eget magasin "George" - som inneholdt stoff om politikk og livsstil. Kennedy Jr. var utdannet jurist og etterforsket også grundig mordet på faren i 1963.

Navnet "George" på magasinet hans oppfattet innvidde som et hint til farens mordere, som også Kennedy Jr. åpenbart fant ut var et team fra CIA som ble ledet av senere president George H. W. Bush (USAs 41. president fra 1989 til 1993).

Mine analyser på bakgrunn av å ha identifisert de smarte kommunistiske bedragmetodene, konkluderer med at Stalin indirekte grunnla både CIA og NATO mot seg selv, etter fordekt å ha doblet statsmakten i USA allerede under president Franklin D. Roosevelt under krigen. Det var følgen av å være alliert med Stalin mot Hitler.

Fikk venstresiden og Stalins agenter ene fingeren, tok de hele hånden. Roosevelts politikk før krigen var sosialistisk. Drømmen om himmelen på jorden levde sterkt også i USA på 30-tallet, så Stalin hadde en naiv femtekolonne å spille på, og de hemmelige tjenestene hans trivdes som fisken i vannet i president Roosevelts administrasjon. Agenter ble rekruttert i fleng.

USA tapte verdenskrigen så det sang og ble skrittvis transformert til en maskert vasallstat. Da hjalp det ikke mye med seier over Tyskland og Japan underveis mot eget tap i den fordekte krigen som Sovjetunionen samtidig førte mot Amerika. Det sto bare én seierherre igjen på valen noen år etter verdenskrigens slutt: Det var Josef Stalin. Tapere var Mussoloni, Hitler, Hirohito, Churchill og Roosevelt. Omtrent i den rekkefølgen.

Sovjetunionen som venn skjulte USAs største fiende og erobrer fra innsiden.

Stalin benyttet kontradiksjoner som hemmelig våpen. Han kriget både mot fiender og allierte til samme tid. Forskjellen var at det mot venner skjedde bare fordekt. En slik asiatisk fremgangsmåte er helt fremmed for vestlig tenkning. Så ikke noe forsvar blir satt opp og krigen er desto mer effektiv,

Den kalde krigen ble i stor grad maskirovka for å skjule at seieren var gått til øst før den begynte. Det er en lang prosess for en pytonslange å slynge seg rundt byttet og kvele det. I tillegg skal byttet fordøyes.

Josef Stalin var et strategisk geni med den russiske bondens jordnære sluhet. Han anså mennesker - høye og lave - som husdyr under seg, handlet under den opphøyde forutsetning og tenkte stort og grenseløst. For å si det mildt.

USAs ledelse var bemannet med amatører i forhold. Kretsen rund Roosevelt kalte lenge et av de største monster som verden har sett for onkel Joe. Stalin var som en av familien. For president Roosevelt. Som selv i ettertid er fremstilt som en stor helt i Amerika, selv om sannheten er at han førte egen befolkning bak lyset i viktige forhold og var omringet av agenter for Stalin. Roosevelt ble til slutt en stråmann for Moskva. Så innkapslet av Stalins folk var han.

Stalin ble nominert til Nobels fredspris både i 1945 og 1948, men marionettene hans i Norge kunne ikke gi ham den uten å kompromittere seg selv og Moksva. Den sjansen kunne ikke Stalin ta.

President Franklin D. Roosevelt døde under mystiske omstendigheter, mens han var alene sammen med en attraktiv russisk kvinne fra Stalins hemmelige tjenester NKVD, i april 1945 - en måned før Tyskland kapitulerte. Det var et beleilig tidspunkt å skifte leder i USA på. For Josef Stalin. Ut med nr. 1, inn med nr. 2. Stalin grafset til seg i Europa. Ingen kunne stanse ham. Verken i dagslys eller i mørket.

At Josef Stalins mål om verdensherredømme også omfattet Amerika, begynte ikke å synke inn før det var for sent.

KGB satt fra begynnelsen av i 1947 med kontrollen over CIA, som selvsagt ble doblet, så de virkelige herrene ikke var synlige, og sovjetrusserne kunne blant annet benytte CIA til å skifte ut nr. 1 med nr. 2 i USA på brutalt vis i 1963. Noe som går igjen som et mønster når de hemmelige russiske tjenestene skifter mellomledere rundt om i imperiet med kupp - enten det skjer med eller uten drap. Det samme som i USA i 1963 skjedde i Sverige i 1986.

Virkeligheten er langt mer spektakulær enn hva du kan forstille deg i fantasien. Når den blir skapt med kommunistiske kontradiksjoner og politiske gangstere. Fra skyggene.

John Fitzgerald Kennedy jr. - også kjent som John-John og JFK jr. - ble ikke senator for delstaten New York som planen var. Han ble et lik som faren bare 38 år gammel. Hillary Clinton derimot ble det. Hun var senator for New York fra 2001 til 2009. Senere ble Hillary Clinton utenriksminister og nå vil hun også bli president i Amerika. Med rette hjelpen blir hun vel det.

Perfekte slaver tror de er frie."

Remembering JFK Jr., 15 years after his death
CNN's Anderson Cooper looks back at the plane crash that killed John F. Kennedy Jr. and two others on July 16, 1999.



Kommentar bmo:
Hvis Hillary blir president i USA, da er det den siste som kommer. Og med henne kommer djevelen til makten for alvor.
Det neste som skjer- er at atombomben blir sendt fra uventet hold...

https://www.youtube.com/watch?v=MsWt7Fl9BIs

Norulv Øvrebotten

Et falskt flagg kan skjule så mangt

Her i Norge hadde det falske flagget Anders Behring Breivik hår på hodet samme dagen som han var langt eldre og skallet. Et helikopter fra NRK var på Utøya før politiet kom fram 22. juli 2011 og tok dette bildet fra åstedet. Sju lik av barn og ungdommer ligger rundt denne mannen.

Det var altså flere mordere på Utøya, slik en rekke vitner også fortalte, men befolkningen er blitt lurt og hjernevasket til å tro at ABB var alene. I langt over fire år nå. Det var han slett ikke.

Narrespillet i Paris er snekret sammen over mye av den samme doble, kommunistiske lesten. Mens verden blir lurt til å forholde seg til det falske flagget som er IS, blir det virkelige målet om å befeste makt og gjennomføre unntakstilstand og andre tiltak som ellers ikke ville ha vært mulig uten terror, oppnådd indirekte.

Hele befolkninger blir lurt til indirekte å slutte opp om systemet som arrangerer denne sorten kombinasjoner av massedrap og kontinuerlig bedrag. Du skyter dine venner for å styrke deg selv og din venner, er den operative motsigelsen som går igjen.

http://www.dagbladet.no/.../terrorangre ... /17584395/

Norulv Øvrebotten

Loven som våpen mot dine politiske fiender og som forsvar for dine venner

Jeg har lagt inn denne kommentaren til en artikkel på Resett.no om en begjæring om gjenopptakelse av politietterforskning fra en jente på den gang 16 år som mente seg voldtatt av olje- og energiminister Terje Søviknes i Fremskrittspartiet for 18 år siden:

"I Norge blir loven uansett ordlyd benyttet til å angripe politiske fiender og forsvare politiske venner, og politi, påtalemakt og dommerstand går latinamerikanske bananrepublikker i forrige århundre en høy gang i så måte. Dette vet alle som har hatt befatning med dette systemet i sensitive politiske saker.

Det var en skinnetterforskning mot Terje Søviknes som ble gjennomført sist gang. Det samme blir tilfelle nå. Dette er et helt dødfødt prosjekt og sikker henleggelse blir følgen uansett av en anmeldelse mot en olje- og energiminister som stort sett gjør hva makta vil.

Nordmenn er ikke alene om å miste tillit til alt som har med lov og rett å gjøre.

I USA stuper tilliten til både FBI, Justisdepartementet og domstolene for tiden. På grunn av deres politiske aktivisme bak paragrafene.

Slik er det stort sett i hele Vesten for tiden. Alt er blitt politikk."

https://resett.no/2018/06/13/begjaering ... -i-posten/
Begjæringen om ny Søviknes-etterforskning forsinket i posten
Påtalemyndigheten kommer tidligst til å behandle begjæringen om ny etterforskning mot Terje Søviknes til uka. Den har ennå ikke ankommet statsadvokaten. Saksmengden hos statsadvokaten i Buskerud, V…
resett.no

Ikke mange offentlige ledere igjen i Norge etter medvirkning til massedrap på egen befolkning

I langt over sju år har ledere for staten kjørt et skittent spill mot eget folk som begynte med at statens hemmelige dødsskvadron fra Stay Behind i Forsvaret og tilhørende mannskap sprengte Oslo sentrum i lufta og drepte åtte mennesker, og deretter i et stort og godt planlagt angrep med en rekke skyttere, skjøt og slaktet ned og drepte 69 barn og ungdommer på Utøya og skadet 66 andre barn og ungdommer.

Det politiske målet ble oppnådd indirekte, slik som i andre bedragoperasjoner over samme lesten, hvor det drepes mange mennesker for deretter å spinne bedrag på dem med nå avslørte KGB-metoder som er benyttet på samme måte i nærmere 100 år og stadig blitt forbedret.

9/11 i USA er den mest kjente bedragoperasjonen hvor du finner akkurat samme teknikkene som i Norge innen kommunistisk bedrag og hvor det virkelige målet blir oppnådd middelbart og ikke umiddelbart, det vil si indirekte og ikke direkte.

22. juli i Norge er en forbrytelse som i seg selv og isolert, uansett sammenheng og mål, er så stor at det ikke skal være en eneste leder i det offentlige, og heller ikke i mediene, som alle har medvirket forsettlig til denne forbrytelsen mot menneskeheten i løpet av de siste sju årene, som ikke skal pågripes og settes i fengsel umiddelbart når nå sluttspillet og den totale avsløringen er i ferd med å komme.

Massedrap og terror mot eget folk fra staten og underliggende organer er ikke mulig å bagatellisere, selv om du vil se fantastiske forsøk på det også i tiden som kommer.

http://www.jostemikk.com/om-politiets-t ... -pa-utoya/

Norulv Øvrebotten

Norge var med å åpne en ny rute for migranter fra Afrika over Middelhavet da Forsvaret bombet Libya sønder og sammen indirekte for Kreml i det store terroråret i 2011.

Krigen mot Libya i 2011 var et gedigent massedrap som setter 22. juli-angrepet fra den norske staten mot eget folk samme året i skyggen.

I alle fall når det kommer til antall drepte og de store dimensjonerne av slaktingen av vergeløse mennesker for indirekte politiske fomål gjennom terror.

Den norske staten var med på å drepe minst 250 000 mennesker i et vergeløst Libya for å importere et vern og fremtidig forsvar om seg selv og den doble staten fra øst, ved å etablere en helt ny rute over Middelahavet av muslimer og andre fra den tredje verden– til bruk som et terrorvåpen fra EU og doble stater i Europa mot egne befolkninger, mot oss nordmenn og andre folk i Europa.

Splitt og hersk har lenge vært opplegget fra den norske regjeringen, og fra underliggende mafiastrukturer av makt som til sjuende og sist gjennom labyrinter alltid er forankret i Kreml

En stor del av ofrene i Libya for den hemningsløse bombingen var barn og andre vergeløse mennesker.

Dette var ikke en krig egentlig, men et brutalt overfall bak en maske om å beskytte menneskerettigheter, og indirekte var den rabitate massedrepingen i måned etter måned vinteren og våren 2011, styrt gjennom Kremls doble stater i Vesten med bruk av nå avslørte kommunistiske bedragmetoder gjennom hele den lange bedragoperasjonen.

Denne forbrytelsen mot menneskeheten er lett å rulle opp når du kan det gamle kommunistiske spillet i det negative rom.

Dette terrorangrepet mot den libyske befolkningen var en bedragoperasjon som i helhet var fabrikkert i øst på strategisk nivå, og det underliggende reelle mål ble som vanlig oppnådd indirekte.

Derfor ble alt mulig i Libya bombet i grus.

Demningen mot de afrikanske horder ble sprengt i filler, og vi har alle sett den endeløse strømmen av grunnløse asylsøkere siden. I langt over ni år.

Denne strømmen av unge og sterke menn i våpenfør alder har ikke avtatt inn til Norge og andre land i Europa.

Det er slik EU og vestlige regjeringer som er i lomma på Kreml lager borgerkriger og blodig bytter ut eget folk.

Hensikten helliger middelet. Alltid.

Nordmenn lever i en drømmeverden, og da er det dømt til å bli ille.

I Norge er alt innen forsvar og sikkerhet, lov og rett, snudd mot egen etnisk befolkning.

Det finnes ingen ledere verken i politi, sikkerhetspoliti, militær etterretning eller Forsvaret generelt, som kommer til å forsvare eget folk.

Å være landsforræder, og uten personlig og faglig integritet, har vært et vilkår lenge for å bli ledere innen alle sikkerhetssystemer i Norge, og da inkluderer jeg også helsevesenet. Som brukes på sovjetisk vis mot opponenter av planene som er satt ut i livet.

Dette vet Pentagon.

Av hensyn til egen nasjonal sikkerhet på aller høyeste strategiske nivå, og det betyr den kjernefysiske avskrekkingen og beredskapen, kan ikke et fritt USA akseptere at Kreml fra dypet i en dobbel norsk stat fortsetter å sitte med den reelle kontrollen i Norge og begå svik kontinuerlig mot resten av Vesten generelt og USA spesielt. .

Mesteparten av det russiske arsenalet av atomvåpen som er rettet mot hjertet av Amerika, er å finne rett over den norske grensen i nord, på Kola-halvøya. Særlig på ubåter.

Å nedkjempe landsforræderne i politi og forsvar i Norge tar ikke lange tiden for US Marines.

En forutsetning for å forstå hendelser både i fortid og nåtid, er å sette dem inn i den rette og sanne settingen og konteksten.

Nettopp å identifisere den rette sammenhengen, konteksten, er hva vi innen vestlig etterretning hjelper dere med.

Gjennom analyser som blir gjort,på toppnivå.

Disse analysene blir nå publisert på Internett.

Da kan du forstå virkeligheten rundt deg langt bedre på egenhånd også.

Hva har ikke disse figurene holdt på med i alle år? Jo å leke tarzan ute i verden med å slakte ned folk for fote.
Dette må det nå bli en slutt på.

Forberedt på krise og krig
På vegne av regjeringen så har justisministeren og jeg i dag gleden og alvoret av å legge fram Totalberedskapsmeldingen.

Vi mener dette er en historisk viktig dag hvor vi oppdaterer og bringer norsk beredskap et viktig skritt fremover. Og vi begynner med å si at vi kommer til å invitere det politiske miljøet i Norge – Stortinget – til en bred enighet om dette viktige temaet, slik vi også hadde når det gjaldt Forsvarets langtidsplan.

Ulike situasjoner, mange eksempler
Det er mange eksempler som illustrerer behovet for beredskap i vårt land og sikkerhet. – Jeg kan jo nevne fra de siste årene: Covid-pandemien, alle følgene av den. Krigen som raser i Ukraina, som minner oss på at det ikke kan utelukkes fra Europas kontinent. Så kan vi gå litt utenfor det; Midtøsten, Sudan, uro, polarisering. – Det som kjennetegner deler av det internasjonale bildet, og en mer krevende geopolitisk og sikkerhetspolitisk situasjon, oppsummert ved at den er farligere og mer uforutsigbar.

Vi har temaene vi har sett nå bare i romjulen fra sabotasjer, kabelbrudd, som kan være naturlig forårsaket av uhell – men kan også være villet sabotasje. Dataangrepene har vi levet med i noen år, Stortinget har erfart det. Ulike viktige etater erfarer det.

Og vi hadde for halvannet år siden ekstremværet «Hans», som neppe er sluttstreken for at klima gir oss store utfordringer i alle deler av landet.

Disse hendelsene jeg nå peker på, de har det til felles at de er komplekse og treffer mange deler av samfunnet. Vi lærer oss et nytt ord: hybride. – Det er jo et ikke helt opplagt ord å forstå, men det er et uttrykk for sammensatte utfordringer og trusler. Sammensatte i form av måten dette treffer samfunnet på, og sammensatte i form av hvordan man skal søke svar på dem.

Det andre kjennetegnet er at det er ingen som kan si at de er uberørt. Du vil aldri ha et stempel i passet som sier at dette gjelder ikke deg, når dette rammer, for det rammer samfunnet som vi er en del av.

Og så har de alle sammen sider som er svært alvorlige, helt ned skalaen til det mest alvorlige; det som er krig og fare for liv.

En ny tid
Generelt så skaper jo dette uro og utrygghet for folk. Så svaret på det må for oss – som samfunn – være, og regjeringen har vært opptatt av det fra dag én; at vi skal være forberedt, utrustet og trenet til å leve i det mer utsatte sikkerhetslandskapet som vi har: Mer bevisste, økt aktsomhet og med koordinerte tiltak.

Disse krisene har ikke vi valgt, men de har rammet samfunnet. Og vårt valg er hvordan vi skal styre oss gjennom dem og være forberedt på at den neste krisen aldri blir lik den forrige. – I størrelse, omfang, kjennetegn. Så det er ikke godt nok å si at dette har vi gjort en gang før. Vi er nødt til å trene en generell holdning til å kunne møte sammensatte utfordringer og trusler.

Vi har ansvar for å styre Norge gjennom det som kanskje er den mest utfordrende sikkerhets- og beredskapssituasjonen i vår tid. Vi har brukt en del tid på å beskrive tiden med ‘dyp fred’. Det kan høres hyggelig ut, men det er egentlig et veldig tankevekkende begrep. For ‘dyp fred’ kan også minnes oss på at man er litt søvngjengeraktig i forhold til det som er av trusler rundt oss. Der kan vi ikke lenger være.

Og det kan hende at 2022 blir stående som et skilletall i moderne historie med krigen i Ukraina. Men vi må også kunne løfte blikket og si at tiden vi er inne i nå, slutten av den kalde krigen, dvs. ‘etter-etter den kalde krigen’; det er en ny epoke.

To utredninger
Derfor så hadde vi i vår regjeringsplattform og vi satte i gang fra vi kom i regjeringskontorene: to viktige utredninger. Det ene var Forsvarskommisjonen, med det fagmilitære rådet, og vi nedsatte Totalberedskapskommisjonen.

To veldig grundige utredninger med anbefalinger. – Og her har veldig mange deler av det norske samfunnet deltatt med innspill – og i høringsprosessen også med en veldig god berikelse av det arbeidet. Og alle som har deltatt, vil jeg takke i dag.

Langtidsplanen for Forsvaret, den ble jo presentert i april i fjor. Jeg trekker det frem i mange sammenhenger at vi landet på en enstemmighet i Stortinget om hvordan vi skal planlegge Forsvaret vårt for de neste tolv årene. Det er i europeisk og alliert sammenheng unikt og en viktig del av norsk sikkerhet. Vi skal styrke Forsvaret i alle grener, i alle ledd.

I dag er det altså Totalberedskapsmeldingen som legges frem. Og la meg si: Underveis i regjering så har disse to meldingene vært godt koordinert og de har sett hen til hverandre, men de kommer altså i en rekkefølge.

Ressursene må finne hverandre
Og så har jeg lyst til å si, før vi nå kommer inn i innholdet i den, at det å legge frem en langtidsplan for Forsvaret, med store investeringer, store prioriteringer av fellesskapets ressurser til forsvarsmateriell, innkjøp, utvikling; det er noe av det største offentlige myndigheter i Norge har gjort i nyere tid. – Men, det er relativt forutsigbart. Og vi har gjort det før. Jeg vil ikke si det er ‘enkelt’, men vi kan planlegge for det.

Mens det vi legger frem i dag, har ikke en prislapp på seg. Og det kommer ikke til å være målet i Stortinget heller. Men jeg vil si at det er en mer komplisert del av totalberedskapen enn materiellanskaffelser i Forsvaret. – Fordi dette kommer til å treffe hver og en av oss i vårt private liv, på jobben, i de ansvarsposisjonene vi har, og i de myndighetsdelene av landet som vi forholder oss til som innbyggere.

Så dette handler om hvilken holdning vi i felles klarer å utvikle for å ha beredskap, være årvåkne, uten å gå over streken til å bli panikkslagne eller mistenke folk på urimelig grunnlag. – Men skjerpe den årvåkenheten.

Vi må alle gjøre mer. Og vi trenger altså et taktskifte og utnytte de samlede ressursene vi har, i denne delen av beredskapen, som egentlig griper langt inn i det sivile livet vårt, i hverdagen vår, og valg vi tar uke for uke.

Og så har det vært viktig, i det vi nå legger opp til, å trene og øve på et gammelt ‘mantra’, vil jeg si fra 22. juli-kommisjonen: Vi må arbeide for at ressursene til enhver tid finner hverandre. – Fordi et samfunn i en normalsituasjon kan ha rutiner. Men det er jo i en unormal situasjon at utfordringen kommer om de samme ressursene – som må finne hverandre.

Vi må se sivil og militær side i sammenheng. Og vi trenger å håndtere hele spennet av mulige kriser, fra naturkatastrofer til situasjoner som er verst tenkelige, også krig. – Ja, jeg sier det, ‘også krig’. Et av de ordene vi nøler med å si, men som er et reelt worst case - scenario, og som vi ikke har anledning til, eller rett til, å ikke vurdere konsekvensene av – også langt inn i det sivile samfunnet.

Hovedmål
Denne meldingen har tre hovedmål:

For det første, så er det å sikre at det sivile samfunnet – det vi lever i hver dag som borgere av landet – er godt forberedt på kriser, i hele spekteret. Fra det som kan ramme gjennom vær eller andre ‘hverdagshendelser’, strømmen faller ut, vannet kommer ikke. Like til en sikkerhetspolitisk krise og krig.

Punkt to, et sivilt samfunn som står imot sammensatte trusler, altså som har utholdenhet.

Og tre, et sivilt samfunn som støtter opp under den militære innsatsen.

For all kunnskap fra Ukraina, som er det mest moderne uttrykket for krig på vårt kontinent, viser jo hvor viktig sammenhengen mellom det sivile samfunnet og det de står i i en forsvarssammenheng – hvor viktig det er.

Meldingen skal bidra til å styrke Norges helhetlige totale beredskap. Og det er ikke beslutninger i meldingen i seg selv som leverer denne tilstanden. Men meldingen skal sette i gang arbeid, ‘trykke på’ arbeid, på alle nivåer i samfunnet, som trekker oss fremover gradvis. Så dette er ikke en sak – som i Forsvarsplanen, hvor vi skal anskaffe nye ubåter, nye fregatter – som er materielt og vi kan telle det. Dette arbeidet er som sagt mer komplisert, men desto mer viktig. Og formålet er å gi oss økt trygghet.

Tiltak
Noen eksempler på tiltak, og justisministeren kommer med mer:

For det første, så har vi jo dette vi har hatt ute nå, for å ta det helt inn i hverdagen, om at vi skal følge egenberedskapsrådene. Det handler om det du har i spisekammerset eller i kjelleren eller på lager. – Om ekstra vann, mat og batterier og lignende, men også om holdninger vi har i hverdagen til å være kildekritiske, i en tid hvor dere, i mediene også skal stå imot og hjelpe oss gjennom falske nyheter og desinformasjon. Dette er for hver og en av oss til å ta vare på oss selv og våre nærmeste.

Så er vi veldig opptatt av bedriftene våre, næringslivet, arbeidsplassene. De eier deler av beredskapsinfrastrukturen i Norge, som må spille på lag på et eller annet vis i de ulike krisene. Sabotasjetrusler kan vi ikke se bort fra. Andre land har erfart det. Og det vil gjerne ramme arbeidsplasser eller viktige deler av økonomien.

Og det betyr; at når jeg er på besøk, og justisministeren også, når vi er rundt og besøker bedrifter, og i tillegg til å spørre om hvordan det går med driften, salget, ordrene, rekruttering og de vanlige spørsmålene vi stiller, så kommer vi også til å stille spørsmål om hvordan er dere sikret her?

Vi har jobbet med, også i forrige regjering og inn i denne regjeringen, med sikring av viktig infrastruktur, sikring av viktige installasjoner. Men det finnes jo bedrifter hvor jeg besøker i dag og jeg tenker på at; er det mulig å gå rett inn her? For hvem som helst? Hvordan er adgangen sikret? For eksempel. Så dette må vi jobbe med, og bedriftene må legge planer og øve. Og da skal nasjonale myndigheter bidra til å hjelpe til hvordan man kan øve. Direktoratet for sivilt beredskap har gode scenarioer og planer som vi kan også jobbe med å spre.

Og vi må jobbe med næringsorganisasjonene. Rederiforbundet har en av verdens beste beredskapsavdelinger fordi vi er en maritim nasjon. NHO har sine beredskapsmekanismer. Men alle disse må nå jobbe med å tenke på hvordan kan det norske næringslivet, som jo i hovedsak er små og mellomstore bedrifter, ha en sjekkliste på hvordan de ivaretar sin egen sikkerhet.

Så styrker vi kontrollen over kritisk infrastruktur, og det har vi holdt på med en god stund. Nå vil vi etablere et register over reelle eiere. Hvem er det som er eiere i et land hvor vi har både veldig åpen økonomi, og vi har norske eiere, og vi har utenlandske eiere?

Og vi vil innføre krav om det vi kaller forhåndsgodkjenning. Så dersom aktører fra land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, ønsker å kjøpe eiendommer i nærheten av militære installasjoner eller andre viktige steder, så skal vi vite hvem de er, og hvorfor de er der.

Kommunene
Og som alt i det norske samfunnet, så er kommunene våre viktige, og de er egentlig muligheten vår til å binde sammen. Derfor har vi et forslag som vi jobber med nå, om å innføre kommunale beredskapsråd, som alle kommuner enten må være selv eller knyttet til.

Og Emilie og jeg var og besøkte Hønefoss, Ringerike kommune, her tidligere i uka. Jeg har sagt i en del sammenhenger, og for å være litt sånn ‘overskriftsaktig’: ‘Look to Hønefoss!’. Og grunnen til at vi sier det, er at vi begge var og erfarte hva denne byen ved elva gjorde da ekstremværet «Hans» rammet. Og hvor vi egentlig kan konstatere at ressursene fant hverandre. Det var et utrolig godt samspill som ikke var tilfeldig, men det var forberedt og planlagt.

Nå har vi fått høre at de har trukket mange lærdommer av den erfaringen, så de er heller ikke i mål. Men det var eksempler der på betydningen av at kommunen har kontakt med frivilligheten, Sivilforsvaret, politiet, helse, og at de øver. Hønefoss er egentlig det perfekte eksemplet, for fossen var da på sitt aller kraftigste som noen kan huske i historien. Da vi var der nå på tirsdag, var det fredelig, og det lå is på deler av fossen. Men da den virkelig rammet, satte den jo kritisk infrastruktur i fare, 2 000 mennesker ble evakuert og bodde rundt forbi, og hele spekteret måtte spille sammen.

Og det er viktig i forhold til frivilligheten. Den som kjenner, som jeg sa, et lokalsamfunn i normalsituasjonen, er best til å håndtere den i en ekstrem situasjon. Jeg husker det fra min tid i Røde Kors; kommer det et skred som endrer naturen og geografien på et sted, så er det de som kan dette i normalsituasjonen, som finner veien frem. Og raskest. Og de må være koblet på. Det var for eksempel Røde Kors veldig sterkt der oppe på Ringerike.

Så fortalte vi i går om at regjeringen vil øke Sivilforsvarets styrke fra 8 000 til 12 000 tjenestepliktige. Det er en 50 % økning over en periode på åtte år; altså flere folk tilgjengelig når det trengs. Og Sivilforsvaret har vi jo sett i mange sammenhenger; de er ofte bindestreken mellom veldig mange ulike statlige sektorer og sivilsamfunnet.

Tillit
Så skal jeg avslutningsvis si et par ting – som også skal gi oss pågangsmot og selvtillit: Vi er ressurssterke i Norge. Vi er opplyste, og vi har gode forutsetninger til å håndtere en mer ustabil og farligere situasjon.

Det at vi har en stabil økonomi, er selvfølgelig veldig viktig. At vi har store naturressurser, det er viktig for oss. En høyt utdannet og opplyst befolkning. Men det er klart at store naturressurser er også en sårbarhet, potensielt, for de som ikke måtte ville oss vel, eller de som er avhengig av våre naturressurser. Og som kan bli veldig sårbare om ikke de leverer som de skal.

Og så hører det med, ikke som i en festtale, men også her, å si at vi har et grunnfestet demokrati, og vi klarer å få til bred enighet og brede forlik, i Stortinget – men også ute i det arbeidet du gjør i en kommune. – Når du samler inn og inviterer inn de ulike aktørene til å være med og spille sammen.

Og så vil jeg bare si, det hører vi igjen å si også her, dette med at vi har høy tillit og stoler på hverandre i Norge, dette er jo ekstremt viktig i disse sammenhengene her. – Hvor det kan bli nødvendig å inngå forpliktende avtaler uten at du har kontrakt og juss inni bildet. Men du må bare regne med, anta, at vi kan virke sammen.

Så tillit er en del av ligningen for totalberedskapen. Det så vi – vi ser det egentlig hver gang det er en eller annen type krise i Norge – ved denne tragiske bussulykken i Nordland som skjedde ved juletider; så ble det trukket frem hvordan alle trådte til på et område som var utenfor sentrale strøk, været var dårlig, men der var det altså nødetater, sykehus i beredskap, Sivilforsvaret, Røde Kors – og vanlige folk som kom i bil. Og som stoppet bilen, tok folk som kom ut fra elven, inn i bilen for å gi dem varme; altså opptrådte på en måte sammen.

Det at vi nå har kvinner og menn i verneplikt – og vi kommer til å øke det – det er også viktig. Det er trukket frem dette at skjer det en bussulykke, så er sannsynligheten for at noen som er inne i dette, har vært innom militærtjeneste, førstegangstjeneste. – Bare det igjen; jeg mener at den beste julegaven du kan gi til ansatte på en arbeidsplass: Gi dem et førstehjelpskurs. Jeg mener at det å ha førstehjelpskurs – og oppdateringer; jeg tror jeg har hatt fem-seks av dem – og hver gang jeg har et nytt, så tenker jeg at dette er jammen nyttig å bli minnet på. – Så dette går helt inn i våre egne hverdagslige ferdigheter.

Det går også inn i tankesettene våre – hvordan vi må planlegge for det verste. Øve, jevnlig og være årvåkne. Men her er det altså ikke nok å si at det er ‘noen’ som skal gjøre det. For en del av dette er at også du må gjøre det.

Så med en slik melding ønsker vi å få et mer kraftfullt redskap til å utnytte de samlede ressursene vi har i samfunnet vårt. Og jeg avslutter med å si at jeg inviterer alle partiene på Stortinget til bred enighet om denne meldingens hovedkonklusjoner og tiltak. Og så er det selvfølgelig alltid bra å få inn enda nyere innspill i arbeidet.

Meldingen er en slags vekker, vil jeg si, og marsjordre til oss alle: At alle må bidra, for alle kan bidra. Og på den måten så styrker vi samfunnets motstandskraft.

Ansvarlig statsråd, vær så god, Justis- og beredskapsminister.

Mer informasjon:

Totalberedskapsmeldingen: Forberedt på krise og krig