BmOnline Norge

Per-Aslak Ertresvåg har i løpet av de siste tre årene utgitt to svært viktige bøker for tiden vi lever i: “Makten bak Makten” og “SOV, mitt lille Norge“. Til tross for bøkenes viktige og kontroversielle innhold og gode mottagelse blant publikum har norske aviser nesten konsekvent unnlatt å omtale Ertresvåg og hans bøker.

Dette intervjuet som ble foretatt før SOV, mitt lille Norge kom ut ble tilbudt flere norske aviser og tidsskrifter, men ingen har ønsket å trykke det. Les og vurder selv om du finner innholdet og Ertresvågs synspunkter interessante for tiden vi lever i.

Nyhetsspeilet.no tør å bruke trykkefriheten på temaer som avisene tier om.

Per-Aslak Ertresvåg er ålesunder og ble født 9 år før krigen kom til Norge. Han gikk ut av Journalist-Akademiet i 1953 og har omkring 50 års erfaring som skrivende pressemann. Han vakte oppsikt da han i en alder av over 70 år utga boka ”Makten bak makten”, som omhandler verdens skjulte maktstrukturer.

Hva fikk deg til å skrive Makten bak makten?

I 2001 fikk jeg tilsendt en bok i posten anonymt, med et innhold som jeg avviste fordi jeg ikke anså boken som troverdig. Jeg mottok også en bunke med webutskrifter senere, med samme innhold. Temaene var om konspirasjon og om maktgrupperinger i verden, blant annet ”Bilderbergerne”. Før angrepet på Irak skrev jeg kronikk i Dagbladet med tittelen ”Kan vi elske Amerika ?”.

Den fokuserte bl.a. på hva USA sier alle bør gjøre i forhold til hva USA faktisk selv gjør, som er et forræderi mot de verdier USA selv hevder å stå for.
I kronikken nevnte jeg Bilderbergerne med noen få linjer, som var alt jeg visste dengang.

Jeg fikk mange oppringninger i kjølvannet av kronikken og ble bedt om å skrive mer om Bilderberg og det kom anbefalinger om bøker jeg burde lese.

På denne tiden hadde jeg vært et år i Spania og Frankrike og studert kunst. Planen var å fortsette med det et år til, og jeg hadde overhodet ingen planer om å skrive noen bok.

Jeg avviste både innholdet jeg hadde fått tilsendt anonymt og spesielt tanken på å sette meg ned og gjøre noe med det.

Tanken på at kapitalister hadde støttet både Hitler og kommunister anså jeg som ulogisk.

Jeg hadde heller ingen holdepunkter for at krakket i 1929 var styrt av kapitalistene.

Jeg skjøv det fra meg og hadde ingen interesse for det hele inntil jeg en kveld fikk en telefon nordfra som ble avsluttet med kommentaren ”Men er du ikke journalist da ?”

Det fikk meg til å bestemme meg for å sette meg inn i saken, så jeg dro til Trøndelag og så gjennom en privat boksamling. Her gjenkjente jeg temaene om konspirasjon. Forskjellen var at bøkene var skrevet av toppfolk i USA med seriøs reputasjon. Jeg skjønte da at saken ikke lot seg avvise og at det var min samfunnsplikt å sette meg inn i materialet.

En nøkkel til å forstå hva det hele går ut på var boka ”None dare call it conspiracy” fra 1971 av Gary Allen. Den var umulig å oppdrive på Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket og var forsvunnet fra nasjonalbibliotekene i andre nordiske land.

Før dette ante jeg ikke noe om strukturen som er på høyere nivå enn regjeringsnivå, og menneskene som har fått fingrene borti stadig flere kaker.

Hvordan var responsen fra forlagene; hva var de faglige argumentene for at omtrent ingen forlag ville utgi ”Makten bak makten”?

Forlagene viste seg å være engstelige og sa nei til utgivelse med tynne begrunnelser. Men ett av de store forlagene har etterpå gitt uttrykk for at de angrer. Uansett hadde jeg bestemt meg for at boka skulle utgis om jeg så skulle bekoste det selv.

Hvordan har responsen på Makten bak makten vært – den har nå kommet i 4 opplag i løpet av snaue to år?

Den første responsen var fra en norsk offiser som ringte meg fra utlandet to dager etter at boka forelå. Han sa at han hadde ventet i 25 år på at denne boka skulle komme ut ! Makten bak makten gikk rett inn på toppen av bestselgerlistene i Norge, først imellom Dan Browns to bøker ”DaVinci-koden” og ”Engler og demoner” og deretter på topp foran begge. Jeg har fått flere hundre henvendelser etter utgivelsen; telefoner, brev og epost.

Anmeldelsene var få og overfladiske. Selv anser Ertresvåg boka som den viktigste som kom ut i år 2006.

Har du mottatt informasjon etter at boka kom ut om temaer som du berører fra personer i Norge som har hatt nærkontakt med noe av det du beskriver?

Ja, både fra ofre og fra folk som har vært i systemet.

Kan du gi noen eksempler på dette?

Av ofrene kan jeg nevne nordmenn som er blitt bestrålt for å ødelegge dem som mennesker og personer som har fått helseplager av chemtrails. Av personer i systemet kan jeg nevne kilder i det militære.

Omtale av temaer knyttet til bokas faglige innhold har til tross for stor leserinteresse blant folket vært nærmest fraværende i aviser og fjernsyn og hos ansvarlige myndigheter og politikere. Hvordan tolker du dette?

Det kan tolkes på ulikt vis. Det er ikke slik det burde være. Boka reiser en problematikk som burde vært diskutert i full bredde. I stedet er det forsøkt lagt lokk på. Alle har unngått å ta opp emnet, så noe må stikke under. Absolutt intet ville glede meg mer enn å bli tilbakevist, men realitetene lar seg ikke tilbakevise. Responsen har tvert imot bekreftet riktigheten av innholdet og jeg står ved alt jeg har skrevet.

Det skjer hele tiden noe som ikke blir oppfattet og forstått av media og opinionen. Mange skjønner mindre og mindre av det som foregår. Det som har skjedd med klimaet kan være et resultat av HAARP-teknologien som jeg skriver om. Det er neppe bare jeg som har denne tanken.

Hvordan tolker du at George W. Bush viste satanisthilsen til folket etter å ha avlagt ed for sin andre presidentperiode og det faktum at både Bush og John Kerry er medlemmer av den satanistiske Order of Scull & Bones?

Alt er deler av det samme spillet. Vi kjenner ikke det interne livet i hver elitegruppe, hva satanisme betyr for dem og på hvilken måte dette influerer på dem. De er anti-kristne. Politikken som har vært ført de siste årene har vært destruktiv i forhold til sivilsamfunnet. De river ned og konstruerer konflikter som skaper frustrasjon og problemer for vanlige mennesker.

Du omtaler fenomenet chemtrails (dvs. utslipp av kjemikalier fra fly) og beskriver selv dine observasjoner av slik spraying fra fly som etterlater seg hvite mønstre på himmelen som ser ut som atypiske skyer. Flere av oss la merke til dette over Oslo i pinsen i år. Kan du si litt om det du vet om kreftene som forestår chemtrail-utslippene?

Det er uomtvistelig at utslippene av chemtrails finner sted også i Norge. Det er de samme kreftene som står bak, og det må ha noe å gjøre med dette store, uforståelige prosjektet om at verdens befolkning skal gjennomgå en dramatisk desimering. Chemtrails-flyene kunne ikke bedrevet sin virksomhet over norsk jord uten samtykke fra den norske statsministeren og forsvarsministeren.

Chemtrails skjer med forsvarsministerens samtykke

Utslippene kan bl.a. inneholde aluminiumsstøv, mikrober og mykoplasma. I Norge er det Oslo, Tromsø og deler av Hallingdal som får mest utslipp av chemtrails. I Tromsø er det et stort anlegg som heter EISCAT som driver et radaranlegg med diskutable konsekvenser for befolkningen.

På bakgrunn av det faktum at så mye av djevelskapen har sitt utspring i USA, er det ikke da noe naivt, for ikke å si uansvarlig, at norske myndigheter fortsetter å sette sin lit til USA som sin beste venn og beskytter ? Det kan jo tenkes at USA har en hemmelig agenda hvor Norge inngår som en liten brikke og hvor hensyn til Norges folk ikke inngår i målsettingene.

Nasjonen USA er selv blitt voldtatt og overtatt av en finanselite; de legitime myndighetene er langt på vei blitt satt ut av spill. NATO er styrt av den samme eliten.

Kjenner du til norske fløyteblåsere som er blitt utsatt for overgrep?

Noen er forsøkt innesperret av psykiatrien. Et eksempel på det er Synnøve Fjellbakk Taftø, en fremragende jurist med lang karriere i Utenriksdepartementet.

Anser du at norske politikere, myndigheter og presse har lært noe av det som skjedde i Norge før og under nazi-Tysklands okkupasjon av Norge?

Jeg tviler sterkt på det. Etter 18 år som stortingsmedarbeider hadde jeg mye tillit til det sunne bondevett hos representantene. Men idag er det ikke mye tilbake.

Det beste spørsmålet som har dukket opp i norske media ble stilt av Jan Egeland og lyder ”Kan vi ha en alliert som torturerer ?” Dette korte og presisespørsmålet anser jeg som eksistensielt. Ingen norsk politiker har hatt en kommentar til spørsmålet, og det forteller ganske mye.

Du har viet et kapittel til norsk presse med tittelen ”Fra årvåken vakt til sovende vekter”. Hva tror du det skyldes at tittelen kan se ut til å være mer aktuell enn noen gang?

Jeg er generelt skuffet over pressen i dag, ikke minst NRK. Det ser ut til å råde

en flokkmentalitet, som for eksempel viser seg i måten de kaster seg over krimsaker på. Dekningen av det som skjer i verden i dag er mangelfull. Det er nødvendig å lese utenlandske aviser for å bli orientert. Mange har sluttet å kjøpe aviser. Avisene ser ut til å prioritere likegyldighet og tomhet.

Evnen til resonnering svekkes bl.a. på grunn av utbredt bestråling fra ulike hold. Folk blir syke, psykisk og fysisk. Utbrenthet er et nytt fenomen som leger ikke vet å forholde seg til. Boken av Ronald Bye og Finn Sjue forteller mye om dette, men ikke alt. Evnen til å se konsekvenser er blitt dårligere.

Er det ikke pressens arbeid i bunn og grunn å formidle fakta som de er ?
Du nevner i boka at AIDS er menneskeskapt. Holdningene som frembrakte HIV/AIDS i 1970-årene var at ”befolkningseksplosjonen” ble ansett for å være den altoverskyggende trussel mot liv og miljø på jorden.

Mediene har store vansker med å forholde seg til hva AIDS er, nemlig et produkt av forskning og laboratoriearbeid. Dette er bare et av mange prosjekter for å minske befolkningen i verden, først og fremst i de fattige landene. Mannefallet det snakket om at AIDS ville medføre har ikke skjedd. Pressen holder seg ikke til de faktiske forhold.

Ingen aviser ville trykke dette.

Merk dere at flykapteinen heller ikke slår på den bryteren for å aktivere sprøytingen, men at det er Haarp- anleggene som starter dem. Det finnes et slikt Eiscat anlegg på Ramfjordmoen utenfor Tromsø. Skjult som noe fint, under UNIT. Med digre antenne-speil for god rekkevidde på flere tusen kilowatt.