BmOnline

Nordmenn foren dere!

Side 2 : E-POST : bmonline at bmonline.no

Ditt innlegg -anonymt om du vil.

Asylsøkerne = frihetskjempere?

I 1990 hadde Inge Brekke laget et innlegg hvor han klart gav uttrykk for misnøye i fremstillingen ved å sette likhetstegn mellom dagens asylsøkere og frihetskjemperne i 1940-45. Han døde 10. jan 1990. Her gjengis innlegget av han, som var en høyt dekorert løytnant i den norske marine. Dette innlegget prøvde han å sende til flere aviser sørafor, men ingen tok det inn. Da jeg tok kontakt med bladet Tromsø -kom det på trykk.

Han var kanonkommandør da «Scharnhorst» ble senket ved Nordkapp 26.12.1943. Der overlevde 36 mann av i alt 1970.

Sitat: «Jeg vil med dette på det sterkeste ta avstand fra påstandene som verserer i media for tiden om at dagens asylsøkere må sidestilles med de som dro over til England og Sverige under den annen verdenskrig. Alle utgifter i den forbindelse samt mil. org. i Norge og den K.G.L. Norske Marine, Flyvåpen og Hær, ble betalt av den norske eksilregjeringen i London. Den norske eksilregjeringen fikk sine midler til å drive dette -av det som norske sjøfolk seilte inn under krigen. Det var ikke for ingenting at W. Churchill etter krigen sa : «Den norske handelsflåtens innsats tilsvarer 1 million soldater.» Ei heller da president Roosevelt i sin verdensberømte tale sa: «Just look at the Norwegians» -da det ble spørsmål om USA skulle delta i krigen.

Han mente at allerede da hadde de norske motstandsfolkene gjort seg bemerket i kampen for et fritt Norge. Derfor kan de som ønsker det -også de som får råde -betalte så vel som ikke betalte i vårt rådhus. Gå inn på Kirkegården og lese minnetavlen der, og med selvsyn se hvor mange bare fra denne kommunen som ofret livet sitt. Og som seilte inn valuta, for at de som dro over til Sverige og England skulle komme tilbake og kjempe for et fritt Norge. Alle som dro fra fedrelandet var aktivt med i frihetskampen.

Ingen av de som dro fra Norge var til byrde for det landet de ankom. Alle nordmenn som overlevde kom hjem til sitt frie land. Derfor er det et hån å sidestille de som kjempet under krigen med dagens asylsøkere.

Hadde jeg og mange med meg kunne sett 50 år frem i tiden, og sett hva som ventet oss etter krigen, det hån og bagatellisering av det vi gjorde, samt det faktum at min helse og ungdom ligger igjen i Nord-Atlanteren og på strendene i Nordmandie, så hadde jeg vurdert å heller leve under den nazistiske jernhæl», sitat slutt.

LES MER HER: Inge Brekke.

Inge Brekke



Subject: Hva er en nasjonalist? Hva er den 17. mai?

En nasjonalist er en helt alminnelig borger av Fedrelandet som setter stor pris på vårt land, og som videre respekterer våre nabolands grenser. Videre respekterer denne borgeren like meget tomtegrensen til sin kjære nabo. Nasjonalisten feirer selvfølgelig nasjonaldagen, den 17. mai. I krigene som har versjert har Norge mistet mange trosfeller. Nasjonalisten vet at det beste for verden er å leve i fred. Like barn leker best. EN homogen befolkning bidrar til få konflikter og drap. Import av fremmedkulturer øker faren for frykten for å miste retten til eget land, ressurser og grenser. Man frykter at "tyver" skal ta seg til rette. Det er i dag en påfallende stor aktivitet over landegrensene med kriminellt belastede individer fra alle tenkelige steder. I tillegg til dette er det avslørt korrupte tilstander innen UDI og advokat standen hvor disse tjener seg søkkrike på å lyve om asyl-dokumenter og konstruere historier for asylantene. Det er ikke mindre enn å bli kvalm av.

Slike historier liker ikke en nasjonalist. Hvorfor setter nazistene i ung og raud, sos nazisme og resten av hylekoret på venstresiden i AP likhetstegn på seg selv og våre krigshelter? Vet du svaret? Jo, det er fordi de skal innføre det nye systemet under internasjoalen, EN NY VERDENSORDEN. De benytter alle trix det er mulig å bruke. De hater sitt eget folk! Oikiofob er hva de er. Her kan du lese om mini-Dørum i mini-venstre som har tatt steget inn i globale stekeovnen.

Noralf Andersen hadde et leserinnlegg i dagbladet tromsø hvor han tar opp et kontroversielt tema i disse dager. Det er som han sier merkelig at det bare er 17. mai kommiteen som møter opp på diverse kransenedlegginger ved minnesmerkerne etter den annen verdenskrig? Det er modig av Andersen i dag å ta opp dette tema, men i samme stund føler man et vemod over dette fraværet og spør seg om hva det kan komme av?

Et velregissert fravær.
Ja, helt historieløst kan det hele fortone seg, mens vi feirer den 17. mai år etter år fordi ingen påtar seg oppgaven å fortelle våre søte små om vår kulturhistorie, eller skal vi si ingen ønsker å gjøre det? Og hvis noen prøver blir de pent forhindret av de rette troende?
Det finnes krefter i Norge som ser det som sin ypperste oppgave å begrave alt som lukter Ola og Kari Nordmann. Det er påfallende at våre politikere som er satt til å styre med dette liksom bare venter på at siste rest av de som kjempet for Fedrelandet i 40-45 skal kaste sveiven? Jeg husker da jeg gikk på skolen på 60 tallet- da ble dette kapittelet viet stor oppmerksomhet, ja på linje med Henrik Wergeland og "ja vi elsker". Her var det tyngde og en betydelig del av 17. mai feiringen dreide seg om kransenedleggelser på krigsminnesmerker over våre falne.
Det var en ære å få være til stede og se på kransenedleggelser. Det hendte også at man fikk høre historier fra krigen av dem som hadde deltatt.
Jeg er helt enig med Noralf Andersen i hans oppfordring å møte opp ved kransenedleggelser, men dette fraværet er nok velregissert og nøye planlagt av de "rett-troende", og disse markeringene vil nok vandre i skyggenes dal i fremtiden om ikke et under skulle skje?


En markert dreining og Eu tilpassning?
Det har i etterkrigstiden skjedd det fatale -vi har fått en merkbar dreining fra det nasjonale til det internasjonale. Folket er splittet i dette spørsmålet, men det registreres at liberalistene sier ja til EU mens kvaliteten og majoriteten fortsatt sier et Nei til EU. Det er først og fremst lobbyistene og AP som har stått i spissen for denne forstå seg i hjel eu tilpassning. At det har kommet så langt, jo det kan vi takke bl.a. Høyre for som også har hoppet til køys med AP her.


Norske flagg
Men alle spådommer til tross, feiringen viser oss at vi ennå har norske flagg i våre tog. Dette er et tegn på at vi ennå kan lykkes i å holde på denne viktige tradisjonen slik majoriteten i Norge vil og slik Noralf Andersen oppfordret til i sitt leserinnlegg Lørdag den 25. Mai. Men hans oppfording er så absolutt til bekymring, som mange av de overlevende etter krigen som nå er få deler med ham. Det er bl.a. dem vi kan takke for at nazistene ble jagd ut av vårt Fedreland.

Taktikken for å lykkes

Sions vise protokoller

Arbeide også til innvandrerne?

I dagsrevyen den 10.09-96 kommer kommunalminister G. Berge med følgende uttalelse. Han ønsker å ta innvandrerne mer på alvor. AP-regjeringen har vært for passiv i sin påvirkning mot næringslivet for at innvandrerne skal få seg arbeide.

Skal Berge innføre trusler mot nordmenn pga AP`s feilslåtte innvandringspolitikk? Så blir det mest interessante i denne sammenhengen, Berge. Hvem skal fortelle bedriftslederne i de norske bedrifter at en innvandrer er bedre skikket enn en nordmann? Skal vi ta en kort innlevelse? Vanlig praksis er jo at de som ikke blir tilbudt noen stilling må gå veien om apparatet som er etablert. Siste instans her er sivilombudsmannen.

Vanlig praksis tilsier at man normalt kun kan få en sak opp på ny hvis frister er brutt, eller at feil i saksgang kan påvises. Sivilombudsmannen får mange saker til behandling, og felles for alle saker er at det stort sett går den veien som sjefen i bedriften vil. Når en tilsetting er gjort etter boka, så nytter det ikke å hete G. Berge for at den skal gjøres om. Derfor nytter det heller ikke å snakke om holdninger, så lenge man prakker holdninger ned over hodet på det norske folkelynnet.

Assimilasjon og integrering er ikke noe du gjør mot folkets vilje. Det lar seg ikke gjennomføre å presse inn flere enn tålegrensen tilsier. Når vi ser de problemene Oslo gryta har fått kan man helt klart si at denne grensen er overskredet for 15 år siden. Etter initiativ fra NHO (Karl Glad) har en gruppe med representanter fra Arbeidsdirektoratet, NHO og HSO sittet sammen 4 mnd i vinter og blitt enige om følgende utvidede tiltak mot arbeidsledighet blant innvandrere. (Næringslivets Ukeavis 22/3-96):

1. En bedrift eller arbeidsgiver som tar inn en innvandrer på praksisplass skal oppnevne en såkalt fadder for vedkommende. En slik praksisplass kan vare inntil 10 måneder, og alle utgifter bedriften får i denne sammenheng blir dekket av staten. Lønn utbetales ikke, men innvandreren vil motta kr 195,- pr. dag fra Arbeidskontoret. (kr 5.000,- pr mnd.)

2. Ved ansettelse av en innvandrer som vikar for en som er permittert, vil bedriften motta kr 13.000,- pr mnd. av staten i inntil 10 måneder.

3. Ved fast ansettelse av en innvandrer vil bedriften eller arbeidsgiveren motta et lønnstilskudd av staten på inntil 75% av lønna de første 6 måneder, deretter 40% av lønna i ytterligere 6 måneder.

Som en vil se er dette et særdeles fristende tilbud for bedifter eller arbeidsgivere. De kan faktisk begynne praksisplass ordningen i 10 måneder, etterfulgt av vikarplass i 10 måneder, og til slutt fast plass med lønnstilskudd i 1 år. Tilsammen inntil 32 måneder.

Ovennevnte særtiltak og fadderordning ser ut til å være svært lite kjent for folk flest.

Man skulle tro at dette burde gjøres kjent, og gjelde også for arbeidssøkende norsk ungdom, for å unngå forskjellsbehandling, men nei. Det hjalp ikke at lederen for Arbeidssøkerforbundet var sterkt imot dette særtiltak for spesielle grupper av arbeisledige.

Kommunalminister Gunnar Berge har tidligere kommet med fordekte trusler mot bedrifter som viser passitivitet i ansettelse av innvandrere. Norske arbeidssøkende går med dette hårde tider i møte.

Heldigvis er NHO ikke enig med nåværende statsminister Bondevik i samme anliggende.

En liten forskjellsbehandling?

SE OPP FOR MAKTELITEN!