BmOnline Norge

Les mer om :

Innvandrere på trygdetoppen

https://www.aftenposten.no/norge/i/JQ7r6/Innvandrere-pa-trygdetoppen


Store grupper av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av
trygd jo lenger de er i Norge. Det viser en fersk undersøkelse.

En svært høy prosentandel av førstegenerasjons innvandrerne i Norge får
sosialhjelp, uføretrygd eller andre former for offentlige støtte. Det
fastslår samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved
Frisch-senteret i Oslo.

Undersøkelsen, som offentliggjøres i disse dager, omfatter alle de 173 613
voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96.
I den grad deltagelse i arbeidslivet anses som et mål for
vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over
norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år.

Trygd defineres i undersøkelsen som sosialstønad, uføretrygd,
arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned
i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.

Motsier.

Ekhaugen går langt i å motsi det en rekke politikere i mange år har hevdet;
nemlig at Norge må løse sitt behov for arbeidskraft ved mer innvandring.
Hvis ikke norsk integrasjonspolitikk legges drastisk om, vil innvandringen
fortsette å bidra til en økt snarere enn til en redusert forsørgelsesbyrde,
dvs. til at byrdene på den arbeidende befolkning blir større i stedet for
mindre. Generelt sett har Norge bare vært i stand til å utnytte
arbeidskapasiteten til innvandrere fra den tredje verden i perioder med
ekstrem høykonjunktur, ifølge Ekhaugen.

Øker.

Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker
over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge,
blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det
gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra
blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at
"innvandringen går seg til gjennom tid". Tyra Ekhaugens avhandling tyder på
at SSB tar feil.

I Ekhaugens undersøkelse deles innvandrerne i tre grupper:
Flyktninger/asylsøkere, andre ikke-vestlige innvandrere, det vil si personer
som i hovedsak er kommet gjennom familiegjenforening, og innvandrere fra
vestlige land.

Ser man på gruppen "andre ikke-vestlige innvandrere" som kom til Norge i
perioden 1966-75, altså før innvandringsstoppen, mottok rundt 50 prosent en
eller annen form for trygd etter 25 år i Norge.

Overrasket.

Tyra Ekhaugen er selv overrasket over mange av funnene i undersøkelsen.

- Jeg hadde ikke ventet at gruppen av ikke-vestlige innvandrere skulle få en
så sterk økning av trygdeforbruket over tid. Min undersøkelse viser klart at
slik innvandringen hittil har fungert, vil den ikke bidra til å minske
forsørgelsesbyrden for dem som er i arbeid i Norge, sier hun.

- Har du selv tanker om årsaken til at det er slik?

- Det ser ut til at det er barrièrer i arbeidsmarkedet som gjør at
innvandrere sliter. Dersom deres ressurser utnyttes bedre, kan det godt være
at vi kan få i pose og sekk ved at Norge kan motta flere innvandrere av
humanitære hensyn og samtidig få redusert forsørgelsesbyrden. Forhåpentlig
vil også innføringen av introduksjonsstønad bidra i positiv retning.

- Hvordan er det mulig at du og forskere i Statistisk sentralbyrå kommer til
så ulike konklusjoner?

- Det kan jeg ikke si uten å kjenne undersøkelsen deres bedre. Men generelt
er det svært viktig å beregne forbruk av flere trygder, ikke bare noen få,
sier Tyra Ekhaugen

-------------------------------------------------------------------
Dette er en tikkende bombe.

Kopi fra Sol debatt

BmOnline

Hva koster dette gildet Norge?

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder...

Design: Bjørgulf©Mortensen
Gjengivelse kun tillatt ved henvisning til kilden, øvrig bruk ved henvendelse til BMO.