DEMONLÆRE

DEMONOLOGI 2. "DET RELIGIØSE"

DEN RELIGIØSE ÅNDSMAKTS MYNDIGHETSOMRÅDE.

Connersville, Ind., søndag kveld 9. juni 1953.

Hvor mange kjenner denne lille sangen "Han har omsorg for deg"? for i dag hilser jeg dere velkommen med det varmeste Kristne fellesskapet, og i Kristi Kjærlighet. Hvor mange er det som kjenner denne lille sangen? Kjenner dere den? Det er fint. La oss se om vi kan synge den. Kjenner du den, Søster? Ja vel. Nå.

"Han har omsorg for deg, Han bryr Seg om deg. Gjennom skygge og solskinn, har Han omsorg for deg." Å-, det var fint. La oss forsøke en gang til. "Han har omsorg for deg, Han bryr Seg om deg. Gjennom skygge og solskinn, har Han omsorg for deg."

Vår Himmelske Far, - tror Du har omsorg for oss, og har åpenbart Din Kjærlighet for oss i den grad at Du sendte Din Elskede Sønn, den uskyldige Guds Sønn, for å ta skyldige synderes plass. Hvor vi takker Deg for at Du har omsorg for oss, og kommer oss i hu ved at Du gjorde dette. Og vi verdsetter det så høyt, Herre. Vi er lykkelige over å få samles her -under himmelhvelvingens skydekke- og be om Din velsignelse over dette møtet. Innvilg, Herre, at enhver mann, kvinne, gutt eller jente, som er her må få komme inn i dypet av den Hellige Skrift nå. Vi står overfor en verden som er kontrollert av Satan, og Far, vi ber idet vi konsentrerer oss om å tilegne oss oppfatningen av Sannheten om demonenes makt og hva de gjør med menneskene, at Du vil gi oss stor Tro, og at mange store tegn og undere må skje. For vi ber om det i Kristi Navn og til Guds Ære. Amen.

Vi skal forsøke å få et grep på dette i kveld, og komme kvikt inn i det. Og jeg antar vi er 15 minutter for tidlig ute. Det er fremdeles demonlære.

Jeg fikk nå nettopp, Bror Beeler, for en liten stund siden, et budskap fra mine venner. Jeg begynner reisen i Afrika i midten av juli, så det avgjør saken. Vi fikk ordnet det nå. Bror Baxter kan ikke reise på den tiden så jeg blir nødt til å reise alene til Afrika. Derfor, når jeg reiser over dit, må dere be for meg om at Herren vil hjelpe meg. Jeg kommer sannelig til å trenge det, der borte i blant - - -.

Jeg venter det skal komme minst 200.000 mennesker på det møtet for jeg har et syn nedskrevet her. Jeg ser gjerne at dere får dra fordelen av det. Det skjedde i desember. Jeg var oppe på rommet en morgen da Herrens Engel kom inn. Jeg -,

Du skjønner, da jeg var over i Sør-Afrika adlød jeg ikke Gud, og jeg pådrog meg en Ameba. Hvem som helst vet hva en Ameba er. Det er en parasitt som nesten kan drepe deg. Det fikk jeg fordi jeg gjorde noe Gud sa til meg at jeg ikke skulle gjøre. Hvor mange har hørt beretningen om det? Jeg antar at noen av dere som er her har hørt om det. Jeg vet at folk som går mye i Tabernaklet hørte beretningen om hva som hendte. Gud bød meg å reise til et sted, og å holde med unna et annet ett for så å reise tilbake til nok et annet sted. Jeg lot forkynnerne snakke meg bort fra det. Nå, forkynnere er vidunderlige, og de er mine Brødre, men gi akt på hva Gud sier til deg. Det er det rette. Du skjønner, du har fått et oppdrag. Hvor mange husker at det var 2 profeter i Bibelen en gang? En av dem talte Herren til og sa: "Du går til et bestemt sted, og dra ikke - - - og dra tilbake en annen vei, o.s.v. Og Han sa: Ikke spis, og ikke drikk, mens du er der."

En annen profet møtte ham og sa: "Herren møtte meg etter at Han møtte deg, og Han sa: Kom til mitt hus."

Og profeten lyttet til hva den andre sa, og mistet livet grunn av det. (1. Kongebok 13.-Ovs).

På Se til at du gjør hva Gud gir deg beskjed om å gjøre uten hensyn til hva andre sier.

Nå er vi i dette synet som Han - - -. Det vekket meg den 13. september, den 13. desember, rettere sagt. Og som jeg satt på sengekanten, undret jeg meg på hva fremtiden min ville bli. Da jeg kom tilbake hit, var de klar til å få meg avsted til sykehuset. Parasitten hadde nesten tatt knekken på meg. De undersøkte meg da jeg kom hit til landet, men på grunn av Guds Nåde lot de meg bare få reise hjem etter som den bare var igjen på enkelte steder. Jeg ba til Gud, og gikk til predikantene der og sa: "Herren sa jeg ikke skulle reise den veien."

De svarte bare: "Å? Gud taler til andre enn deg." Jeg sa: "Kora var av den oppfatningen en gang." Men så gikk jeg og sanket sammen noe løv og la det over føttene deres og sa så: "Husk på, og det er i Herrens Navn, at dersom vi tar turen dit, vil det bli en fiasko av den, og vi vil komme til å unngjelde for det alle sammen.”

Og uten tvil gjorde vi det. Å du og du! Det syntes som om vi skulle dø alle sammen. Og når jeg nå skal tilbake igjen - - - så får en så mye å kjempe mot i de fremmede landene der borte. Om f.eks. en liten flue biter deg, risikerer du å få blodmiddfeber. Og skulle nå den vesle tingesten bite deg, og du kjenner at det klør, da kan du ikke klø deg. Det beste du kan gjøre er å se etter hva det er. Hvis det sitter en svart, liten krabat der, da må du ikke bare børste den av deg for den har et lite hode som den borer seg inn i huden med. Vrir det liksom rundt på denne måten, og henger seg fast. Forsøker du å føyse den vekk, blir hodet sittende igjen der inne. Det har et virus i seg som vil paralysere deg. Så ikke klø deg, og ta den heller ikke bort. Da den puster gjennom ryggen, skal du bare ta litt talg og la noe av det falle ned på ryggen av den. Da kommer den seg vekk. Så er der en liten mygg. Den lager ikke lyd i det hele tatt. Den bare kommer gjennom luften, og kommer så vidt hen i deg. Det er alt som skal til, og dermed har du fått malaria. Og - - - og så har de noe som de kaller for Mumba slangen. Hvis den treffer deg med et hugg, lever du ikke stort mer enn 2 minutter etter at den har bitt deg. Så er der en gul kobra. Får den ram på deg lever du bare i ca 1,5 minutter etterpå. En av dem var så nær sønnen min at han kunne ha lagt hånden på hodet til den, et hode som var hevet til hugg, slik, før vi fikk skutt. Så har de den svarte kobraen. Å du, der er ganske enkelt alt mulig! Dessuten har vi den overhengende faren som skyldes villdyrene å kjempe mot i jungelen, som f.eks. løver, tigrer, leoparder, m.fl. Og så har vi sykdommene. Der er kort sagt alle slags sykdommer. Så når du reiser, vil du komme til å stå ansikt til ansikt med alt det der. Dessuten har du heksedoktorene som utfordrer deg fra alle kanter, ser du, med all sin overtro og mange ting ellers. Men hvor underbart det er å se vår Herre Som feiet det vekk, fra side til side -slik ser du, og gikk så bare videre. Og da jeg den dagen stod der, husker jeg meget godt hva som skjedde. Men det skal jeg fortelle til dere en eller annen gang i et annet møte for nå ønsker jeg å fortsette med det som er emnet mitt i kveld, demonlære.

Men hva vil nå enden på det bli? Det var det jeg tenkte på da jeg satt der. Jeg visste vi hadde hatt omkring 100.000 omvendelser i den tiden vi hadde vært der, og da vi kom tilbake hit, etter å ha krysset Atlanteren, kom kjære Bror Bosworth hen til meg. Han sa - - -, nei, jeg sa til ham: "Vel, Bror Bosworth?" Han sa: "Jeg synes du er storartet, Bror Branham. Helt sikkert at du bare så vidt står ved livets begynnelse." Jeg sa: "Nå ja. Jeg tror det antageligvis er mer enn som så. Jeg er 40 år gammel, og jeg tror jeg har kjempet den gode strid og fullført løpet. "Han svarte: "Over 40 år gammel? Du, så gammel var jeg før jeg ble omvendt." Og han sa: "Jeg er i god form ennå." Han var nær innpå til å fylle 80 år, og simpelt hen - - - . Jeg tenkte: "Vel, det er kanskje helt riktig." Så han sa: "Nei, du er bare en helt ny Branham nå. Du vet bare så mye bedre hvordan du skal ha kontroll over møtene dine, og alt ellers. Om du bare noen gang får slå an i Amerika på den riktige måten med de riktige møteoppleggene med seks til åtte uker på ett sted, og får det arrangert, og avertert rundt om på de forskjellige stedene, da kan du gjøre noe; men for vår Herre." Så vi fortsatte bare videre på den måten der, og det gikk veldig fint. Så etter en tid fikk jeg et syn mens jeg var i Amerika. Og det kom til meg og brakte meg tilbake til Afrika, og det viste meg møtet slik det var foran Durban. Det første møtet svant hen, og gikk over i historien idet det gikk vestover. Det andre møtet kom til syne, og da det så gjorde var det enda større enn hva det første var. Jeg hørte et rop, og en Engel kom ut fra Himmelen. Han hadde et stort Lys. Og Herrens Engel, Som er sammen med oss her, står alltid på min høyre side, over på denne siden. Og Den var der, og Den gikk omkring blant menneskene, og jeg så denne mannen

Han er - - - Han er ikke - - - , nå, det er ikke noe syn når du ser Ham. Den (Han) er like virkelig som jeg er det for deg når du ser på meg. Det skal være både sikkert og visst at Han er for du kan høre Ham gå, og Han snakker til deg. Og når Han er like virkelig som et hvilket som helst annet menneske, er det ikke et syn. Mannen bare er der, på samme måte som du er der. Hans stemme låter akkurat på samme måte som din og min. En visjon (et syn) er noe som bryter frem foran deg, og du ser det, slik som det der.

Men denne mannen kommer bare gående hen til deg, og blir stående der. Så det var Han Som fortalte meg hva som ville komme til å skje. Han sa det. Denne Engelen kom ned, og Han sa til meg at jeg skulle snu meg og se denne veien. Og nå vendte den mot India. Og jeg sier ikke at det er i India, men det er i nærheten, men menneskene var indre. Grunnen til det er at afrikanerne er store og kraftige, tunge og tykkfalne mennesker. Noen av dem er nesten 7 fot høye (ca 230 cm.) og veier, å- - - en 280 til 300 pund (ca 130-150 kg), kraftig bygget. Zuluene, nå, Shiungiene og Bazoodaene og, å du og du, der er mange forskjellige stammer. Jeg talte til 15 forskjellige stammer som satt der den dagen. Og når jeg sa noen ord, som f.eks. Jesus Kristus, Guds Sønn, da kunne jeg ga og få meg et glass vann før det var blitt oversatt av alle tolkerne. Og alt sammen hørtes bare som lyder.

Jeg kom bare til å tenke på Pinsevennene når de talte i tunger. Da hadde en av dem en slags form for lyd, og en annen en annen slags form for lyd, og hvordan i alle dager kunne nå det ha seg slik. Men jeg tror Bibelen har rett, og jeg vet at Den har rett da Den sa: "Det finnes ikke en lyd som ikke har sin særegne betydning."

En av dem sa: "Bluæ, bluæ, bluæ, bluæ", og det betydde "Jesus Kristus, Guds Sønn." En annen kjørte i vei med: "Kløk, kløk, kløk", og det var "Jesus Kristus, Guds Sønn", på hans språk. Så uansett hva slags lyd det er gir den et eller annet sted en mening. Det er nøyaktig slik det er. Uten hensyn til hva slags lyd det er betyr den noe for en eller annen et eller annet sted. Og da det stod til Ham, ville de gjøre det kjent. Og da den Engelen kom ned, la jeg merke til at over til venstre for meg så jeg noe som så ut som et mylder. Mylderet var mennesker med noe rundt seg som så ut som et laken, og det var bundet rundt dem slik som en bleie er knyttet rundt et lite barn. Og slik var det. Og så langt som øyet rakk så jeg ikke annet enn mennesker. Så tente denne Engelen et stort, oscillerende Lys, og begynte å svinge det frem og tilbake, slik. Og aldri har jeg sett så mange mennesker i mitt liv!

Og så kom denne andre Engelen helt hen til meg, og Han sa: "Det er 300.000 av dem på det møtet der." Jeg fikk skrevet det ned her. Og skriv du det ned på et eller annet stykke papir, et slikt et som da jeg fortalte om den lille gutten i Finland som ble kalt tilbake til live igjen. Skriv det ned på et av de blanke arkene i Bibelen din, eller et annet sted, om at på dette møtet fikk du vite at der skal komme til å bli et møte, og at dere på en eller annen måte skal høre 300.000 mennesker som er på det møtet. Nå, se om ikke det blir rett. Det vil bli tre ganger større enn hva det andre møtet var. Skjønner? 300.000 mennesker vil være til stede på det møtet. Og jeg blir bare så glad over at jeg skal få komme der, at jeg ikke vet hva fot jeg skal stå på. For jeg liker å vinne sjeler for vår Herre. Og på en gang der ser jeg - - - ser jeg 30.000 primitive hedninger komme til Jesus Kristus på en oppfordring om å komme frem til alteret.

30.000 primitive hedninger. Men la oss nå komme oss kvikt over til emnet vårt. I går konsentrerte vi oss om å få kjennskap til det karakteristiske ved demoners fremgangsmåte. I dag har jeg tenkt på hvorledes Gud ordner opp i det. Du vet ikke hvilken frihet det er å komme seg ut av det. Nå er jeg ikke noen lærer, langt fra å være en Bibelfortolker.

Og Jeg Er - - - min utdannelse stoppet med 7de klasse - - - således Den Som er. Jeg sluttet skolen for 25 år siden, så det er mange år å ha vært borte fra skolebenken. Jeg har ikke hatt særlig mye utdannelse med unntagelse av alt det jeg har fått ta imot gjennorn Inspirasjon. Og hvis den Inspirasjonen ikke stemmer overens med Bibelen, er den gal.Ikke sant?

Den er absolutt nødt til å være Bibelen.

Uten hensyn til hvilken inspirasjon det er; den er nødt til å komme. Og her er Guds Fundament. Der er ikke lagt noe annet Fundament enn Dette. Og det som Dette er hvis det jeg ville si er det motsatte av Dette, la da du mine ord være en løgn fordi Dette er Sannheten.

Skjønner? Ikke sant? Og hvis en engel skulle fortelle deg noe som ville være annerledes enn Dette, sa Paulus, "La ham være forbannet for deg". Selv en Lysets engel! Nå, der er mange store ting. Jeg valgte to dager fordi den direkte grunnen til det var å få dette emne ut til folket. Det var på gårsdagens og dagens kveldsmøte. Nå, grunnen til at jeg gjorde dette er for å sette meg selv litt på prøve for å se om Gud ville hjelpe meg. Der er noe som ligger meg på hjertet. Og det er at jeg, ifølge dette store Budskapet, og etter at Gud Selv bekrefter i Sitt Ord at hva jeg har sagt er Sannheten, først ved Sitt Ord, og så gjennom tegn og undere, at jeg med Åpenbaringssannheten til menigheten tror jeg er forpliktet overfor Gud til å bringe den til menigheten. Det er slik det er. De er til de grader splittet i så mange forskjellige organisasjoner og konfesjoner av den, til - - -

Det er galt. Vi er alle Guds barn, når vi er født på ny. Det er tingen. Ikke sant? Og Sannheten om det er at Gud ønsker vi skal vite at vi er Hans barn. Husk nå på at Salomos tempel ble kuttet ut fra alle deler av verden. Og hitover kom en stein delt på denne måten her, og en annen stein delt på en måte så her, og er tilhugget på denne måten, og en hugget ut på en måte som denne, men da templet fikk sin form hørtes det ikke en lyd fra en eneste sag, heller ikke lyden fra hammerslag.Alt gle inn på sin plass. Gud var Instruktøren av det. Gud hadde en menighet kalt "The Assemblies" (Forsamlingene), og en "Church Of God" (Guds menighet), og en kalt dette, og en noe annet fra det igjen, for når vi alle kommer sammen, vil de være en stor flokk av Broderlig Kjærlighet, og Gud vil samle den Menigheten sammen, og ta henne opp til Himmelen.

Før ethvert berømt billede henges opp i Kunstgalleriet er det nødt til først å bli hengt ut - - - bli utsatt for kritikernes bedømmelse av det i kritikerrommet. Mannen som malte . . ? . . . Unnskyld, jeg kan ikke huske navnet hans. Han malte "Det siste Kveldsmåltidet". Uansett, det tok ham hele hans levetid. Han malte det billedet. Det tok ham 20 år tror jeg, rettere sagt 10 år, fra han malte Kristus til han malte judas. Og er du klar over at den samme mannen som stod som Kristus-modellen i det berømte billedet stod som judasmodellen 10 år senere? Det er riktig. Han gjorde det. Fra å ta Kristi plass, og fra å være en stor operasanger, kom han etter 10 år i synd til å ta judas' plass. Det behøver ikke å ta 10 år for deg, men 10 minutter, og det vil bevirke akkurat det samme for deg. Det vil forandre din karakter til synd. Men, uansett, det billedet fikk sin anerkjennelse av alle kritikerne. Og det jeg tenker på, at Guds Menighet, den flokken som kalles - - -, vel, jeg gir ikke uttrykk for dette som om jeg ønsker å gå omkring for å kritisere for jeg har seilt på de syv hav, og jeg er på min tredje tur rundt verden, og folket sier: "Helligtumler, Helligtumler! ", og jeg har søkt overalt i verden, men jeg har ennå aldri funnet en helligtumler. Det der er navnet Djevelen har satt på folket. Det er alt. Det finnes ikke noe slikt som en helligtumler. Og da jeg har en oversikt over hver eneste en av de 668 forskjellige menighetene i verden som er organiserte, så kalles ikke en eneste av dem "Helligtumler". Det der har jeg fra Regjeringshold. Der finnes ikke en eneste helligtumlermenighet som jeg vet om. Så det er bare noe Djevelen kaller den.

Men i alt dette nå, i alle disse tingene, har Gud malt en billede. Og en tid disse små samfunnene av eldre Kristne troende var her ute, iakttok jeg noen av dem. Vennlige, prisverdige, mannlige tjenere. I går, da jeg var oppe på rommet mitt for gjennom bønnens makt å innvie meg til å få ta imot lærdom, kom en predikant forbi og sa til gutten min: "Jeg skulle gjerne ha hilst på pappaen din og få gitt ham et håndtrykk."

Nå har gutten min vært gitt anledning til å være sammen med Bror Baxter og dem, som bare sier: "Nei." Det er alt. Sagt kort og kvikt. Jeg liker ikke det der. Skjønner? Uansett om jeg - -.

Det er en opplagt ting at jeg ikke kan tjene mennesket og Gud samtidig. Men jeg skulle mene at jeg liker å veksle håndtrykk med Brødrene mine. Jeg liker å gjøre det. Der er noe med det. Jeg liker å hilse på en predikant og trykke ham i hånden. Ikke bare en predikant, men ethvert Guds barn. Jeg liker å gjøre det. Jeg visste ikke om at der hadde vært en og snakket til gutten min før enn konen min fortalte meg det litt senere. Vel, om gutten min kunne ha sagt til predikanten: "Et øyeblikk, han er i bønn her baken til, men jeg skal forsøke å få vite hva han vil svare", vel, da ville det ha vært bedre. Derfor gav jeg ham en liten irettesettelse for at han ikke skulle ha gjort det på den måten som han gjorde det. Skjønner? Og det er helt riktig at en ikke bare kan gå så rett på sak, etter slik som denne Broren sa det for en stund siden. Hvis du kommer for å veksle håndtrykk med meg, ville jeg komme til å være utslitt om kvelden, ser du. Folk begynner gjerne å snakke, og hver eneste en har kanskje en sykdom, og når de begynner å snakke om den, er Herrens Engel der med en gang for å fortelle om den. En dame som sitter her skjønte ikke hva det var Herrens Engel talte til henne om her forleden kveld. Den fortalte henne noe som hun ikke kunne forstå. Men i dag vederfartes det henne. Så nå vet hun hva meningen var da Han talte til henne.

Og jeg stod der og talte til henne, og Herrens Engel gikk rett tilbake på tingen og fortalte henne hva vanskelighetene hennes var, og hva det var om alt sammen, hva hun tenkte på, fortalte om en av hennes kjære, og hvordan Gud hadde talt og sagt at Han hadde bekreftet det, og hva som ville komme til å skje. Det er derfor nøyaktig måten det vil komme til å bli på. Du skjønner, Gud har sagt det således. Vel, hva da, når det gjelder de gangene som hvert syn bare gjør en så meget mer avkreftet. Og det første du kjenner når du kommer til menigheten om kvelden er at du er helt utkjørt, og vet knapt nok hva du skal gjøre. Så dere skjønner, be for meg nå, for det er å gå fra et møte til et annet, og videre til atter et annet. Hvis dette var det eneste møtet, ville det ha vært annerledes. Det ville ha vært helt annerledes om jeg gikk hjem nå og ikke skulle gjøre noe på et par måneder annet enn å finne frem fiskestangen min og dra på fisketur. Men jeg er nødt til å gå fra det ene møtet til det andre. Fra det ene til det andre, skjønner dere. Det er det som gjør det. Så be alle sammen.Alle dere som sitter der nede i forsamlingen. i går kveld fortalte de meg at jeg - - - (Blankt område på lydbåndet--Red.) . . . . . . svarte ikke på kallet, skjønner dere, etter som Han sa det var noen ganger lysene Hans ikke skinte for der var et mørkt punkt innimellom. Og jeg ser på Herrens Engel når Han står der, for jeg kjenner det. Så kjenner jeg at Den beveger Seg bort fra meg, og jeg holder øye med Den. Den vil gå bort fra meg, og over til et eller annet sted for å stå der en stund, og jeg kan se Den. Den sender ut et lys som gjør at det kommer et syn. Akkurat i det samme ser jeg synet. Jeg vil kunne se hva slags utseende det er en person har der omkring. Deretter finner jeg vedkommende, og så sier jeg noe. Det er det som skjer. Det er det som finner sted. Alt skjer i det Åndelige Kongeriket. Og hvis den personen ikke svarer, vil det være som å lese her i Bibelen og si: "Der er ingenting i Det", og snur seg så bort fra Det. Skjønner du dette?

Så den slags opptreden gjør det temmelig leit. Så vær på vakt, vær lyttende, vær årvåkne. Når Han taler, svar. Vær nettopp rede til å svare når som helst, skjønner du. i morges fortalte således min kone, og likeledes Bror Beeler og flere av de andre meg det, at det ble kalt på en mann angående hans bror som var et eller annet sted, og at det var noe som feilte ham, og så videre, og mannen svarte ikke på kallet. Så det kan en ikke hjelpe for. Det blir en sak mellom Gud og den mannen. Så synet forlot meg, og jeg kunne ikke finne det mer fordi han ikke svarte. Så vær årvåkne, og vær på vakt.

Nå skal jeg ta for meg dette emnet om demonlære, og tale om onde ånder. Nå er det slik med folk at når du sier "demoner" begynner de med en gang å tenke: "Å du slette, tid. Det der er fanatisme eller noe lignende." Men demoner er like virkelige som Engler. De er akkurat likeså virkelige. Og Djevelen er likeså virkelig en djevel som Jesus Kristus er Guds Sønn.

Han er en djevel! Himmelen er akkurat likeså realistisk. Og er der ikke en slik ting som helvete, er der ikke en slik ting som Himmelen. Og hvis der ikke er en evigvarende Velsignelse, en evigvarende straff rettere sagt, da er der ikke en evigvarende Velsignelse. Hvis der ikke er dag, er der ikke natt. Sant? Men så sikkert som der er dag, er der natt. Hvis der uten tvil er en Kristen, er der nødt til å være en hykler. Så sikkert som noen har det ekte fra Gud, like sikkert er det at der er noen som etterligner det. Sant? Det er så helt i overensstemmelse med for og imot, svart og hvitt, og det gjelder hele livet gjennom, i alle ting. Sant og falskt overalt. Og der er et falsk Evangelium, og der er et sant Evangelium. Der er en ekte dåp, og der er en falsk dåp. Der er en hyklertro, og der er en som er ekte. Der er en ekte amerikansk dollar, der er en falsk amerikansk dollar. Der er en ekte Kristen, der er en hykler, ser du, som bare etteraper. Slik finner du det, så alt sammen følges altså ad. Nå, vi kan ikke skille det fra hverandre for Gud er Den Som lar Regnet falle. La meg bare få si noe ganske lite her.

Hvor mange forkynnere er det her? Rekk hendene i været. Overalt hvor dere sitter, forkynnere, la oss få se hendene deres. Å! Gud velsigne dere, Brødre. Nå. Nå, ta nå ikke dette for å være læresetning, men før vi nærmer oss dette livsviktige emnet vil jeg fortelle dere noe. Hvor mange Pinsevenner er det her? Løft hendene deres i været, hvor som helst dere sitter, overalt. Å! Så dere er Pinsevenner alle sammen. Godt.

Jeg vil fortelle dere hva jeg hadde da jeg første gang kom inn i deres område, deres samfunn. Det var rett lier i Indiana på et sted som kalles Mishawaka. Det var den første flokken av Pinsevenner jeg noen gang hadde truffet på, og som ble kalt "Jesu Kristi Pinsevennforsamling", tror jeg, eller noe lignende som det. En vidunderlig flokk mennesker. Nå har de organisert seg og kaller seg "Den Forente Pinsemenighet". De brøt ut fra resten av dem på grunn av et spørsmål om vanndåpen. Det gjør dem ikke til noen hyklere. Der er mang en ekte, og virkelig gedigen Hellig Ånd født på ny Kristen i deres rekker. Og Gud gav dem den Hellige Ånd ved å bli døpt i Jesu Navn, og Han gir de andre den Hellige Ånds dåp ved å bli døpt i Fader, Sønn, og Hellig Ånd.

Så Gud gir den Hellige Ånd til dem som adlyder Ham, så hvem få - - - hvem fikk?

Den som adlød Ham. Sånn går det.

Om dere bare kunne glemme dem som ønsker å ha det på vanlig måte. La dem bare være, og fortsett dere videre og vær Brødre. Det er det hele.

Hva som gjorde det var løsrivelse, ser dere. En oppriving og splittelse av Broderskapet ved å gå hver sin vei, og blir derved atskilt. Nei du, vi er ikke atskilte, vi er En. Det er riktig.

Men da jeg stod der i blant deri, iakttok jeg de menneskene. Også meg da, som nettopp var kommet meg ut fra en alminnelig, liten, gammel Syd-Baptist menighet. Og hvorfor? Jeg ville se de menneskene. Jeg gikk inn dit, og de klappet i hendene sine og sang høyt: "Jeg er en av dem, jeg er en av dem, jeg er så glad jeg kan si at jeg er en av dem." Så jeg tenkte: "Å gode Gud! Dette var saker." For jeg fikk summet meg kom der noen dansende nedover midtgangen så livskraftig som bare det. Og jeg tenkte: "For noen skrekkelige manerer! Aldri har jeg sett på verre make." Jeg fortsatte med å iaktta dem alle sammen, og i min forundring tenkte jeg:

"Vel, hva i all verden er det som er i veien med disse menneskene?" Nå har dere hørt meg fortelle min livshistorie hvori jeg nevnte det møtet. Men dette er en ting jeg aldri har fortalt, aldri sagt det for, offentlig. Nå, om du skulle ønske å viske det ut på lydbåndet ditt, ja da kan du jo bare gjøre det. Nåvel.

Nå, dette merket jeg meg, og jeg tenkte: "Vel, de menneskene der er de lykkeligste menneskene jeg noen gang har sett i mitt liv." De skammet seg ikke over religionen sin. Vi Baptister blir bare lite granne skamfull av og til, vet dere. For når de går for å be, vet dere, dekker de seg bak den som går mest opp i sine religiøse plikter, skjønner dere, og - - - og, men vi - - -, men de menneskene der hadde det ikke slik. De hadde religion hele veien fra innsiden av og ut, over hele seg. Vel, jeg husker den kvelden jeg kom opp på plattformen. Det var nemlig blitt sagt: "Alle forkynnere, kom hit opp på plattformen." Det var et stevne (samlingsmøte). De var nødt til å ha det oppe i en av Nordstatene på grunn av raseproblemet. På grunn av loven om raseskillet i Sydstatene. Så de var kommet sammen fra alle kanter av landet og hit til dette stedet.

Så jeg satt nå der oppe. Jeg hørte på alle forkynnerne hele den dagen, og kvelden med. Vel, nå var der en litt eldre forkynner, en eldre neger med en liten krans av hår så vidt rundt hodet, slik. Han hadde en stor, gammel, lang snippkjole av en forkynnerfrakke på seg. En slik du vet, med fløyelskrage, og det i stekende varmt vær. Den stakkers gamle mannen viste seg slik der, og han sa: "Mine kjære barn. Jeg ønsker å fortelle dere”, og så begynte han å vitne. Jeg var vel den yngste av dem alle som satt der på plattformen. Og så sa han: "Jeg sier dere", og han tok sin tekst fra Jobs Bok som sier: "Hvor var du da jeg la verdens grunnvoller? Si til Meg hvor de er festet."Alle disse andre predikantene hadde forkynt om Kristus, og på den vanlige måten. Jeg lyttet til hva de sa, og jeg gledet meg over hva de forkynte, og hva de fortsatte med å forkynne. Men ikke den der eldre mannen. Imens forkynte han om hva som skjedde i Himmelen. Han gikk 10.000 år bakover i tiden, før ennå verden ble til. Han for opp i Himlene, og kom rett ned, tvers gjennom skyene, med hva som fant sted. Han førte Kristus på en horisontal regnbue tilbake til et eller emnet sted i Evigheten. Og vet dere hva? Den der gamle mannen hadde ikke talt i mer enn 5 minutter før enn et eller annet formelig tok tak i ham slik at han spratt i været, slo helene sammen, og ropte: "Whoopee!" Han hadde omtrent like mye plass der som jeg har her jeg står. Han sa: "Dere har ikke plass nok for meg her til at jeg kan forkynne", og av gårde for han. "Vel", tenkte jeg, "når det vil gjøre det med en mann som er omtrent 80 år gammel, hva skulle det da ikke gjøre for meg?" Den delen der ønsker jeg meg. Den delen der skulle jeg gjerne hatt. Men det som egentlig grep min interesse var dette. Og nå taler vi om demoner. Hva som grep min interesse var at jeg iakttok to menn hvorav en satt på en side, og en på den andre siden. Og når Ånden falt, reiste de mennene seg opp og talte i tunger, og ropte i fryd, og de ble hvite om munnen.

Så jeg tenkte: "Å du og du, om bare jeg kunne ha noe slikt som det der", ser du. "Hvor vidunderlig. Å, der er det der. Jeg elsker det bare." Nåvel. Jeg drog ut til kornåkeren. Jeg fortalte dere livshistorien min, og dere har lest om den i boken. Jeg sov hele natten og vendte tilbake igjen neste morgen. Så jeg tenkte at jeg får nå ta og undersøke det. Jeg har en måte å gjøre tingene på som ingen andre vet noe om enn Gud og jeg. Det jeg gjør er at jeg benytter meg av en lignelse, og går for å møte menneskets ånd. Dere ser det rett her på plattformen. Og følgelig begynte jeg å tale med en av dem, for jeg så dem der de gikk i nærheten av hverandre. Og de bare holdt hverandre i hendene og danset og ropte i fryd. Jeg tenkte: "Å du store min, det der høres helt ekte ut for meg! ”Jeg fikk gripe fatt i hånden til en av dem og sa: "God dag, hvordan har du det?" Han svarte: "God dag." En veldig kjekk kar, rene gentlemannstypen på en medvandrer. Jeg sa: "Er du forkynner?" Han sa: "Nei. Jeg er bare et av lekfolkene." Og det la seg slik til rette at jeg fikk føre en liten samtale med ham slik at jeg kunne få tak i ånden hans, ser du. Han visste ikke om det. Ingen vet om det. Jeg sa aldri noe om det. Der gikk år før jeg nevnte det. Så den gangen ønsket jeg å finne ut om det, og det låt (klang) en ekte Kristen mann av det, likså fullkomment. Den mannen var så absolutt en hellig i Gud. Jeg tenkte: "Bror, det der er godt."

Men det merkelige var at da jeg fikk tak i den andre mannen, var det, det stikk motsatte. Han levde endatil sammen med en kvinne som ikke var hans kone. Det er sannheten om det. Jeg så det ble trukket frem for meg i et syn, og jeg tenkte: "Å du og du, det kan ikke være mulig. Nå, ånden i blant disse menneskene må da være helt gal for det er jo alt som kan sies om det." Så den kvelden, da møtet pågikk og velsignelsen falt, ba jeg til Gud, og den Hellige Ånd, Herrens Engel - vitnet om at det var den Hellige Ånd. Og den selv-samme Ånden, Som falt på denne mannen her, falt også på den andre mannen. Og idet Ånden falt reiste de seg opp begge to og ropte i fryd, og lovet og priste Herren, talte i tunger og danset i Ånden. Jeg sa: "Jeg kan bare ikke forstå det, Herre. Jeg kan ikke finne i Bibelen hvor, noe slikt som det der kan være riktig. Jeg er kanskje blitt narret." Ja, ikke sant?

Nå, her holder jeg meg helt og holdent til de grunnleggende Sannheter i Bibelen. Det er absolutt nødt til å være i overensstemmelse med Bibelen, skjønner du. Og jeg sa: "Herre, Du kjenner min tilstand nå, og jeg er absolutt nødt til å se det i Ordet Ditt. For jeg kan ikke begripe at når den Hellige Ånd faller på den ene mannen så skal den Hellige Ånd også falle på den andre mannen etter som den ene er hellig og den andre en hykler. Jeg vet det skjer." Og jeg vet det uten - - -. Jeg kunne ha tatt mannen utenfor og bevist det for ham, eller sunget ut om det nettopp der, og fortalt ham om det. Åkkurat slik som jeg kunne ha gjort det med den mannen som satt her forrige kvelden. Han var ikke annet enn en bedrager. Om der noen gang var en bedrager, så var det han. Og jeg burde ha sunget ut om det, men han ville ha laget et stort nummer av det så jeg lot det bare passere på grunn av mø tet. Men jeg kjenner ham. Ja! Der var en, nei to av dem, som satt bak i salen her forleden kveld. De hører til en spesiell menighet her i byen. Riktig slike kritikere. Jeg så dem. Men hvis du tar fatt i dem, blir det bare vanskeligheter av det. Jeg har gjort det mange ganger. Jeg bare lar dem være, skjønner du. Det gjør ikke det grann. Gud vet. Han er Dommeren. Hvis de bare en eneste gang forsøker seg på å fange min oppmerksomhet ved å rope til meg, da skal du få se at det kommer til å skje noe, skjønner du. La ham bare forsøke seg. På samme måte som demonen utfordrer, utfordrer jeg aldri demonen. For det var nettopp den som korn imot meg, og truet meg. Det er da Gud går til verks, skjønner du. Det er riktig, og dere så hva som skjedde. Det er godt. Men jeg lot det bare passere. Den gjorde møtet vanskelig for meg fordi den ånden beveget seg inn mot meg hele tiden, skjønner du. Derfor kjørte jeg bare i vei. Men - - -, nå var det disse mennene det gjaldt. Jeg kunne ikke forstå det. Det var to år senere, rettere sagt 3 år, at jeg var oppe i området for speiderne her, oppe ved Greens Mill, Indiana, i en gammel grotte hvor jeg pleier å gå for å be. Og der inne sa jeg: "Herre, jeg kan ikke forstå hvor det ble av den flokken av mennesker, de fineste menneskene jeg noen gang har møtt i mitt liv. Og jeg - - - jeg kan ikke forstå hvordan det kunne være den feile ånden når Den var der den gangen. Du kjenner mitt hjertes rettskaffenhet, Du vet hvor meget jeg elsker Deg, og hvordan jeg har tjent Deg. Og den samme Ånden Som er med meg her, var over de menneskene. Og sanneligen var Den over den hykleren i Sin naturlige måte å være på." Derfor kunne jeg ikke forstå det. Og i Sin Nåde kom Herren ned og viste meg det. Her er det slik det var. For det første er det nødt til å være ifølge Skriften. Han sa: "Ta opp Bibelen din." Og jeg tok opp Bibelen min. Jeg antar jeg holdt Bibelen i ti minutter uten at noen flere ord ble sagt. Så ventet jeg i noen få minutter til. Da hørte jeg Ham snakke igjen, og Han sa til meg: "Slå opp på Hebr. 6, og begynn og les." Det gjorde jeg.

Og da jeg kom til der hvor det står: ”. . . Regnet faller ofte på jorden" for å vanne og forberede den, kultiverer den for dem den er for. . . "På utsiden tornene og tistlene som er nær ved til" forkastelse, "hvis endelikt er å bli brent", (Åmen.: Oversatt etter slik Bror Branham har gjengitt teksten, grep jeg det rett der. Jeg tenkte: "Der har jeg det, takk skje Gud! Der er det." Ser du dette? Nå. Jesus sa: "En såmann gikk ut, og sår frøkorn." Gjorde Han ikke det? Nå er alle dere her kristne. Likevel, løft hendene i været alle Pinse-født-på ny Kristne. Det er fint. Og Han sa: "En såmann 'gikk ut, og sår frøkorn, og mens han sov (hans død i mellomtiden, ser du) og mens han sov kom en fiende og sådde ugress i den hveteåkeren." Hva er ugress? Ugressplanter, tornekratt og den slags ting. Nå. "Og da husbonden (forkynneren) så disse ugressplantene vokse, sa han: La meg gå og rykke dem opp. Han sa: Neida. Du drar opp hveten også. La dem begge to vokse opp, sammen." Der er en hveteåker her ute. Der er slyngplanter, brenneneslehoder, mursennep, og alt mulig ellers i den. Er det riktig? Men der er hvete inne i blant alt det der. Nå. Regnet kommer ofte over jorden for å vanne den. Hva er så regnet for? Ikke for å vanne brenneslehodet. Vær årvåkne nå, og vær meget aktpågivende. Regnet kommer ikke for å vanne slyngplanten. Regnet ble sent for hveten sin del, men brenneneslen og ugresset er likeså tørstige som hveten er det. Det samme regnet, som faller på hveten, faller på ugresset. Og den vesle, falske, ugressplanten vil reise seg rett opp, liksom den vesle hveten vil reise seg, og selv stå oppreist. Men på fruktene skal dere kjenne dem. Der har dere det. Ser dere dette? Nå, den samme Hellige Ånd kan velsigne en hykler. Det der slår noen av dere som heller til den arminiske lære helt ut. Men det er Sannheten.

(Ånm.: Årminianerne er en gruppe som holder seg til den hollandske protestantiske teologen Jacobus Årminius lære som modererte spesielle kalvinske læresetninger, spesielt den om forutbestemmelsen, og fastholder muligheten av Frelse for alle.

Det er Sannheten. Kaller det selv da tilstanden av å være hellig, det som også jeg tror, men inne i Hellighet. Men den samme Ånden, Regnet, faller over den rettferdige som den urettferdige, men på fruktene deres skal dere kjenne dem. Hvis jeg ser etter det her, og jeg går for å få hvete, da får jeg hvete. Men ugressplantene er alle sammen intimt forbundet med hveten for de lever på det samme regnet som falt på grunn av hveten. Regnet ble ikke sent på grunn av ugressplantene. Det ble sent på grunn av hveten. Men ugressplantene i hveteåkeren fikk akkurat like så stor fordel av regnet som resten av dem gjorde. Så det samme regnet som gjorde at hveten lever, gjorde det slik at ugresset lever.Alle ting i menneskets egentlige selv som ved naturlige egenskaper vinner gehør (oppmerksomhet), (utledet til:Alle ting i menneskets egentlige selv som viser gledes givende sansefornemmelser som oppleves når det blir sterkt følelsesmessig ansporet), er et typisk eksempel på det åndelige slik vi lærer det. Sånn er nå engang demonlære, demoner som etteraper Kristendommen, endatil med velsignelsen. Det der er ikke å betrakte som skummamelk, Brødre, om dere kan klare å svelge det. Ser du dette? Forstår du dette? Godt. Det er Sannheten. Så, derfor er jeg ikke frelst i dag fordi om jeg kan rope i fryd. Jeg er ikke frelst fordi jeg føler at jeg liksom er frelst. Jeg blir frelst fordi jeg går med på Guds betingelser i denne Bibelen. Jesus sa: "Den som hører Mine Ord, og tror inne i Ham Som sendte Meg, har Evig Liv, og kommer ikke for Dommen, men er gått over fra død til Liv." Jeg tror det der. Det er helt riktig. Og på de betingelsene er jeg frelst fordi Gud sa så. Hvis Han fortalte meg at jeg ble frelst fordi en eller annen sa: "En fremad farende kraftig vind traff meg i ansiktet", ja, da er det vidunderlig. Men jeg ønsker å vite hvor den fremad farende kraftige vinden kommer fra før den treffer meg i ansiktet, skjønner du. Nå, hva slags liv skal du så leve etter at den fremad farende kraftige vinden har truffet deg? Hva?

Du skjønner, det er på frukten din du kjennes. Derfor kan demoner virke selv midt iblant Kristne.

Tror du det? Se til Paulus. Paulus sa: - - -. Nå, her er hvor de Siste Dagers Regn - - - . (En menighet i USÅ. Hvis der er noen, av dere her, tilgi meg hvis jeg sier noe som går dere imot. Jeg ville ikke si mer imot dere enn hva jeg ville si imot The Åssemblies (En av de største Pinsemenighetene i USÅ), eller noen annen, eller Baptistene, eller hvem det så enn er. Men det er Sannhet det som er Sannhet. Det som fikk dere til å dra ut var dette: Dere lager profeter av de mennene som ikke er profeter, og av de tingene som ikke har med profeter å gjøre. Profeter blir ikke til profeter ved å få hendene lagt på seg, og så sent ut. Profeter er født til å være profeter. Ser du dette? I Bibelen finner du at der er en profetisk gave. Det var der feilen din var, mellom den profetiske gaven og en profet. Gaven ---. "Til forskjellige tider og på forskjellige måter talte Gud til fedrene gjennom profetene, i denne siste tiden gjennom Sin Sønn, Kristus Jesus." Og Kristi Legeme har 9 Åndelige gaver som virker inne i Legemet. Og kanskje kunne den profetiske gaven være over denne kvinnen i kveld, og kanskje aldri mer i resten av hennes liv. Den kan kanskje være over denne kvinnen der i morgen kveld, kanskje over denne mannen her neste gang, og kanskje på han andre der bak i salen gangen deretter. Men det gjør ikke verken han eller henne til en profet. Det gjør ikke noen til profet. Det er en profetisk gave som virker inne i deg. 0 før profetien kan bli gitt til Menigheten, er den nødt til å bli bedømt av to eller tre Åndelige Dommere. Er det riktig? i overensstemmelse med hva Paulus sa: "Alle dere kunne muligens profetere, en for en. Hvis noe åpenbares for en, la den andre tie." Vel-, det der ville så gjøre hele flokken til profeter i overensstemmelse med det som læres i dag. Nei, Pinsemenighet. Vi har fått tingene fullstendig underkastet menneskelagede regler. Det er grunnen til at Gud ikke kan få komme inn. Ikke for vi bringer tingene i orden, og får dem fullstendig slik som Bibelen sier det skal være. Det er det riktige. Dere blir nødt til å finne den riktige stien. Hvordan skal dere bygge et hus uten å se på arbeidstegningen? Sant? Du er absolutt nødt til å begynne rett. Nå, en profet i Bibelen - - -. Du så aldri noen stå frem foran Esaias, eller Moses. En, Kora, gjorde det engang, og forsøkte å diskutere med Moses. Og Gud sa: "Skill deg fra dem. Jeg skal åpne opp jorden." En profet blir født til å være profet. Nådegaver og kall fåes uten omvendelse. En profet blir født til å være profet. Det er Guds forutbestemmelse, fra spedbarn av og videre oppover.Alt ble fullkomment. Hva han nøyaktig sa hele tiden var Sannheten, Guds Ord, stadfestet og brakt for dagen. Det er Det Som kommer til profeten. Men en profetisk gave er i Menigheten. Nå sa du: "Vel, profetene fortsetter som før med å være Det Gamle Testamente. Å neida! Det Nye Testamente hadde profeter. Agabus var en profet i Det Nye Testamente. Kast et blikk på der hvor profetånden falt og fortalte Paulus om dem. Her kom Agabus ned fra Jerusalem og fant Paulus og bandt sitt belte om ham, snudde seg rundt og sa: "Så sier Herren. Mannen som bærer dette skal bindes i lenker når han kommer til Jerusalem." Agabus, som var i en ubestikkelig (tilstand) stilling, og som forutsa hva som ville finne sted, var en profet, ikke en mann med profetisk gave. Og helbredelsens Nådegave, og alle Nådegavene ellers, har dere mine Pinsevenner brakt i forvirring. Gavene er i Menigheten, underlagt en hvilken som helst person som er inne i Menigheten, enhver som er døpt inn i Legemet. "Ved en Ånd er vi alle døpt inn i (Legemet.) (Og så sier de): "Vel, jeg fikk helbredelsens Nådegave." Bibelen sa: »Bekjenn syndene (KJ.: feilene) deres for hverandre, å be for hverandre, be, hver eneste en, for hverandre. Vi er ikke en splittet flokk, vi er en samlet, sammensanket, flokk. Sant? Nå, der ser dere hvorledes demoner til sine tider fungerer. Gi nå akt på hva Paulus sa: "Hvis en taler i tunger, og den andre personen tyder, hva som helst han sa, la det først passere de sakkyndiges dom før Menigheten kan få ta imot det." Nå, det vil ikke være et sitat fra Skriften eller et eller annet make til det for Gud gjentar ikke Seg Selv. Men det skal være en advarsel til Menigheten. Så hvis gode sakkyndige sier: "La oss ta imot det. Det er i orden, det var fra Herren, og sakkyndig nr. 2 sier: "La oss ta imot det", nå," "La hvert eneste ord anerkjennes ved to eller tre vitners munn." Deretter får Menigheten ta imot det, og gar og gjør seg rede til det. Hvis det ikke inntreffer, det som den sa, da har dere en ond ånd i blant dere. Det er riktig. Og hvis det inntreffer, takk da Gud, for Guds Ånd er i blant dere. Skjønner du dette? Nå, det er der du er nødt til å være årvåken og påpasselig. Forsøk derfor ikke på å bruke det på en måte som er annerledes enn slik det var ment det skulle være. jeg kan ikke få meg selv til å ha brune øyner når jeg har fått blå, skjønner du. Jeg må nødvendigvis være tilfreds med blå øyner. Nå, det er der demoner virker, innenfor åndelige menneskers område, og vinner hevd. Nå har vi noe dypt noe som kommer her, og jeg håper det ikke kommer til å stikke altfor dypt, Nå skal jeg lese noen Skriftsteder fra 1. Samuel 28. Jeg vil dere skal hore godt etter. Jeg skal trekke frem dette med demoner, og vise hvorledes de virker nettopp innenfor menigheten, og hvorledes Satan har en etterligning for hver eneste ting av det som er ekte. Nå kan dere, i samsvar med Bibelen, se at demoner kommer seg inn blant Kristne og utgir seg for Kristne ved å etterape og spille Kristen. Mange ganger har vi erklært folk for å være Kristne når de sa: "Jeg tror på Jesus Kristus." Vet du hva? Djevlene tror akkurat det samme, og skjelver. Det at du tror på Jesus Kristus er ikke noe tegn på at du er frelst. En av disse kveldene skal jeg ta for meg utvelgelsen, og da skal du få se hva Frelse betyr. Er du med? Det var ingenting du hadde å gjøre med den, verken til å begynne med eller til slutt, eller noe du i det hele tatt kan gjøre med den. Gud frelser et menneske, betingelses løst. Å du og du, det der stakk dypt. Gjorde det ikke? Jeg kan likså godt få det ut av tankegangen din nå mens vi har det for oss. Godt.

Abraham var begynnelsen til vår tro. Er det riktig? Nåvel. Abraham fikk Løftet. Og tror jeg at Gud kalte Abraham fordi han var en mann med uvanlige fortrinn? Nei du. Han var en etterkommer av slekten i Babylon, i landet Kaldea, i byen Ur, og Gud kalte ham og inngikk Sin Pakt med ham, betingelses løst. "Jeg skal frelse deg. Og ikke bare deg, Abraham, men din Sed, betingelses løst." Gud inngikk en pakt med mennesket, og mennesket bryter sin pakt hver gang. Mennesket overholder virkelig aldri sin pakt med Gud. Loven ble aldri overholdt. De kunne ikke overholde Loven. Kristus kom og knuste Selv Loven. Grunnen var at Nåden allerede hadde skaffet til veie en befrier – Moses -, tilveiebrakte en vei til utfrielse rettere sagt, og dessuten ville folket deretter fremdeles gjøre noe. Mennesket forsøker alltid å gjøre noe for å frelse seg selv når det ikke har makt eller evne til å gjøre det. Det ligger i dets natur. Straks han i Edens Hage så at han var naken, laget han noen forklær av fikenblader. Stemmer det? Men han fant ut at de ikke hadde virkning. Et menneske kan ikke gjøre noe som helst for å frelse seg selv. Gud frelste dere, betingelses løst. Det var Han Som frelste ned gjennom alle århundrer. Og så, når du er frelst, da er du Frelst. Se påAbraham. Den mannen hadde dratt dit over, og Gud gir ham Palestinas land og sa til ham at han ikke skulle dra bort derifra. Enhver jøde som forlater Palestinas land falt tilbake i forseelser. Gud sa til ham at han skulle bo der. Hvis Gud sier du skal gjøre et eller annet, og du ikke gjør det, da faller du tilbake i forseelse. Er det riktig? Nåvel. En tørke kom for å prøve Abrahams tro. I stedet for at Abraham skulle ha blitt værende der, nei, da kunne han ikke det. Han stakk avsted, og tok Sara med seg, og drog omtrent 480 km avsted til et annet land. (Skulle ønske jeg hadde tid til å ta det for meg). Og da han kom dit, traff han så denne ansette kongen der nede, Kong Abimelek. Han var en ung mann, og han så seg om etter en kjæreste. Så traff han Abrahams kone Sara, og ble forelsket i henne. Og Abraham sa: "Nå, si til ham at du er søsteren min og at jeg er din bror.” Det der gledet Abimelek slik at han sa: "Det er fint. Vi vil ta henne over til herregården med en gang."

Og jeg går ut ifra at kvinnene gikk i gang med å gjøre henne i stand til bryllupet for han skulle gifte seg med henne neste dag. Abimelek var en god mann, en rettskaffen mann. Mens han den natten lå og sov, viste Herren Seg for ham og sa: "Du er så godt som død. Den kvinnen du har fått ut hit for å gifte deg med er en annen manns kone." Vær årvåken nå -, "En annen manns kone." "Hva?" sa han. "Herre. Du kjenner mitt hjertes hederlighet. Som en rettskaffen, hellig mann kjenner Du mitt hjertes hederlighet. Den mannen sa til meg det var hans søster. Og sa ikke hun selv til meg at: det er min bror?" Gud sa: "Jeg vet om ditt hjertes hederlighet, og det er grunnen til at jeg har holdt deg fra å synde imot Meg. Men det er Min profet!" Halleluja! Hva var han for noe? En som hadde sviktet, og var falt tilbake i forseelse. En liten lurendreier som stod og løy. Er det riktig? Å nei du, der eksisterer ikke noe slikt som små, hvite, løgner. Enten er det svarte løgner eller så er det ikke løgn i det hele tatt. Mannen satt jo der og fortalte blanke løgnen ved å si at det var hans søster når det var hans kone idet han vred seg unna, og falt dermed tilbake i forseelse. Og her var det en rettskaffen mann som stod fremfor Gud og sa: "Herre, Du kjenner hjertet mitt."

"Men jeg vil ikke høre på din bønn, Abimelek, men bring henne tilbake og la han be for deg. Han er Min profet, jeg vil høre ham." Og det var en som var falt tilbake i forseelse; en løgner, men, "det er Min profet." Er det Sannhet? Det der er Bibelen. Nå, gå ikke altfor langt hitover på den Kalvinistiske siden: "En gang i Nåde, alltid i Nåde," Fordi du vil komme i unåde. Skjønner du dette? Nå. Ta det nå bare med ro et øyeblikk. I denne uken vil vi få tid til å ta det opp, og vise dere hvor nøkternt det er. Men tro nå ikke at bare fordi dere har gjort noe galt at dere er fortapte for alltid. Du er Guds barn, du er født av Guds Ånd, dere er Guds sønner og døtre, og fruktene vil bære vitne om Selvet Sitt. Sånn er det. Men nå er de her idet de er samlet i landet. Jeg skal nå lese her, og begynner på det 6te verset.

1. Samuel 28, 6-17:

6. Og Saul spurte HERREN, men HERREN svarte ham ikke, verken med drømmer, eller Urim, eller profeter.

7. Da sa Saul til sine tjenere: »Finn meg en kvinne som kan mane frem døde (KJ.: en kvinne med en spiritistisk ånd) så vil jeg gå til henne og spørre henne.»

(Nå kunne jeg rett her, og med måte, legge noe til dette »Finn meg en kvinne med en spiritistisk ånd.»)

Og hans tjenere svarte: »I Endor er der en kvinne som kan mane.» (KJ.: en kvinne med en spiritistisk ånd.)

8. Så gjorde Saul seg ukjennelig, og tok på andre klær, og gikk så avsted ifølge med to menn. De kom til kvinnen om natten og Saul sa: »Spå meg ved å mane frem en død, og hent opp til meg den som jeg nevner for deg. (Som W. Branham leser KJ.: »Jeg ber deg, vis meg og bring opp ifølge din spiritistiske ånd, den som jeg skal nevne for deg.)

9. Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hva Saul har gjordt, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og sannsigerne av landet, (Som W.B. leser KJ.: Se, du vet det

som Saul har gjort, og fått som kjent alle dem som har spiritistisk ånd og trollmenn ut av hele landet), og hvorfor setter da du en snare for mitt liv, så du fører død over meg?

10. Da svor Saul henne en ed ved HERREN og sa: »Så sant HERREN lever skal ingen skyld komme på deg i denne sak.» (KJ.: ».....skal det ikke skje at du blir straffet.»)

11. Da sa kvinnen: »Hvem skal jeg hente opp til deg?» Han svarte: »Hent Samuel opp til meg.»

12. Men da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og hun sa til Saul: »Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.»

13. Da sa kongen til henne: »Vær ikke redd. Men hva ser' du?» Og kvinnen sa til Saul: »Jeg så en gud (KJ.: »guder>; ) stige opp av jorden.»

14. Han svarte henne: »Hvorledes ser han ut?» Han svarte: »En gammel mann stiger opp, og han er svøpt i en kappe.» (W.B.'s kommentar: Det var selvfølgelig profetens kappe, skjønner dere) ......Da forstod Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden. (KJ..... og han stod med ansiktet vendt nedad mot jorden, og bukket.)

15. Og Samuel sa til Saul: »Hvorfor har du uroet meg, og hentet meg opp?» Saul svarte: »Jeg er i stor trengsel. Filisterne strider mot meg, og Gud er veket fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Så kalte jeg på deg for at du skulle la meg vite hva jeg skal gjøre.»

16. Da sa Samuel: »Hvorfor spør du da meg, når HERREN har veket fra deg og blitt din fiende?

17. HERREN har nu gjort (KJ.: »for ham») således som han sa gjennom meg - HERREN har revet Kongedømmet (KJ.: »Sitt Kongedømme») ut av din hånd, og gitt det bort til en annen, til David.» (KJ.: »… og har gitt det, til og med til David.»)

Nå, mange av dere er fortrolige med dette, så vi ønsker å gå rett på tingene. Og Gud, hjelp oss nå i noen korte øyeblikk til å komme inn i dette. Vær årvåkne nå.

Der var en mann, Saul, som en gang ble regnet for å være en profet fordi han profeterte sammen med profetene. Er det riktig, lærere? Nå hadde mannen her falt tilbake i forseelse. Er det riktig? Men husk nå hva Samuel sa hvor Saul ville komme til å være, nemlig sammen med ham, neste dag. Det var en forutgående meddelse om at Saul hadde nådd slutten på sitt jordiske liv, skjønner du. Nå. Hvis du ikke vil bry deg om Gud, vil Gud ta deg bort fra jorden. Les i brevet til Korinterne om hvordan Paulus fikk skikk på menneskene der.

Han sa: "For det første takker jeg Gud for dere, at der ikke er slike ting i blant dere, o.s.v., og hvordan det hadde seg at dere ikke kom til kort i noen Åndelige gaver," ved å fortelle dem hva deres stilling var inne i Kristus. Deretter begynner han å hamre løs på dem idet han forteller dem om deres kvinnelige forkynnere, hvorledes de opptrådte, hvordan de åt ved Herrens bord, og endatil om en mann som levde sammen med sin stemor. Og han sa til denne mannen i Kristus: "Overgi ham til Djevelen for at kjødet kan bli ødelagt slik at sjelen kan bli frelst." Se, det er tingen. Overgi ham. Bibelen sa: "Av denne grunn er mange syke og svake i blant dere, og mange er sovnet (gått bort før tiden) på grunn av synd." Tok Gud deg bort fra verden, er det et godt tegn på at du var en Kristen, men bare tatt bort.

Så, merk dere nå her at Saul ble betraktet som en av profetene, eller regnet for å være blandt profetene fordi han profeterte. Og nå hadde han falt tilbake i forseelse fordi han ikke adlød Gud, og kongeriket hans ble revet ut av hendene på ham og lagt i hendene til David som Gud hadde salvet ved hjelp av Samuel, med salvelseskruset. Merk dere nå at der var tre måter de kunne benytte seg av for å finne ut om tingene var av Gud. For det første var det ved profeten. For det andre var det gjennom en drøm, og for det tredje var det ved hjelp av Urim Tummim. Så heller ikke de mulighetene der ville virke med til noe svar. Nå vet du hva en profet er, du vet hva en åndelig drøm er, og du vet hva Urim Tummim var. Vet dere hva?

Her forleden dag spurte jeg en mann om han visste hva Urim Tummim var for noe. Den mannen kunne ikke fortelle meg det. Han kunne ikke fortelle meg hva Urim Tummim var for noe. Det er Gud i Sitt Svar, selvfølgelig. Men se, Djevelen lager en etterligning av hver eneste en av disse tingene. De er: Trollmannen (Heksemesteren), Den falske profeten, og spåkjerringen med krystallkulen. Se nå hvordan det er. Urim Tummim hang på Arons bryst, her, og Urim Tummim skjultes i den steinen, og de hang den opp i Templet. Når de ikke var sikker, gikk de frem for Gud for å få løsningen, og et Lys ville plutselig lyse på Urim Tummim, for med 2 svar mulig, om det var Guds Vilje eller ikke. Når nå Urim Tummim ikke ville svare - - - så var det et direkte svar fra Gud. Nå, dagens Urim Tummim – spåkonen - tok en krystallkule, en falsk tingest, som en imitasjon av Urim Tummim. Gud er inne i 3 titler, og Hans maktområde er inne i 3 titler. Djevelen er inne i en treenighet, og hans maktområde er inne i en treenighet. Nå kan jeg bevise det ved hjelp av Bibelen. Og den Urim Tummim der var nettopp krystallkulen som Djevelen bruker i dag. Den falske profeten som er her igjen i dag, den som vi har nå, var heksen, rettere sagt spåkonen, som virket der den gangen, men som tok profetens plass på Djevelens side.

Ser dere hva jeg mener?

Siden det er slik, er denne Bibelen Urim Tummim i dag. Hvis noen har gitt en profeti eller kommet med en drøm, og den ikke holder mål med eller ikke gir ekko tilbake fra Guds Bibel, er den falsk. Ikke tro den. En mann, en fin liten forkynner kom til meg for ikke så lenge siden. Han hadde vært i India, og de ordnet seg med å reise tilbake dit. Han sa.: ”Bror Branham, jeg var kommet over hit", og han sa: "En kvinne hadde den Hellige Ånd. Hun var egentlig en --- den søteste og vakreste kvinnen (for meg. ). Hun var gift for fjerde gang, og levde sammen med sin Ode mann."

Jeg sa: "Nei jaså, sier du virkelig det." Hvorledes kunne nå det gå an, Herre? Forkynneren sa: "Jeg henvendte meg til Ham." Og han sa: "Å, ære være Gud! Halleluja! Priset være Herren!" Åkkurat en av de typene der, skjønner dere.” Han sa: "Halleluja, priset være Herren." Og han fortsatte med å si: "Herren fortalte meg at Han ville gi meg en drøm. Jeg drømte at min kone levde i hor, og at hun kom tilbake til meg og sa: Å - - -, vil du tilgi meg, Viktor? Vil du tilgi meg? Jeg mente ikke å - - -. Nei visst, sa jeg. Selvfølgelig vil jeg tilgi deg, og ta deg tilbake." Han sa: "Nå, det var det jeg gjorde. Der kan du se, jeg tilgir." Jeg svarte: "Viktor, drømmen din var veldig fin, men det var Djevelen som gav den til deg." Han sa: "Hvordan kan det være det?" Jeg svarte: "Den holder ikke mål med Guds Ord. Hun lever i hor. Så avgjort gjør hun det. Hun har ingen rett til å leve sammen med 4 menn. Det går bare ikke. Drar hun sin kos, og går tilbake til sin første mann, er hun verre faren enn hva hun var før hun begynte. Hun må nødvendigvis leve alene resten av sitt liv."

Jeg sa: "Du vet det. Det der holder ikke mål med Guds Ord. Det holder ikke mål med Denne (Bibelen. )."

Og når en profet hadde gitt en profeti, og de talte om at de ønsket å se om profetien var ekte, brakte de den frem for Urim Tummim, og hvis Guds Røst kastet Lys på Urim Tummim, da var det så absolutt Sannheten. Og hvis et menneske gir en tolking, kommer med en drøm, bringer noe, eller et eller annet som skal være bibelsk, og det ikke holder mål med Guds Bibel, da er det falskt. Der hår du Urim Tummim i dag. Guds Ord taler, og Det er direkte Guds Røst liksom Urim Tummim var det før Bibelen ble skrevet. Amen. Halleluja! Jeg kjenner en spesiell Ærefrykt for Gud rett nå. Ta meg ikke for å være en fanatiker om du skulle gjøre det. Jeg har en klar og særskilt oppfatning av det som er Sannheten. Jeg vet hvor jeg står. Jeg er ikke overspent. Det er rett.

Her er Sannheten, Guds Ord! Jeg bryr meg ikke om hva slags drøm du hadde eller hva slags profeti du gir. Hvis den ikke er Guds Ord, er den gal, om den ikke holder mål med Ordet. Det er det som er plagene i dag. En har en drøm, en har et syn, en har tungetale, en har en Åpenbaring. De har fått det hele så tilrotet, og mer attpåtil. Dere ordnet dere slik at dere fikk organiserte konfesjonsmenigheter og brakte alt ut av likevekt. Dere skulle ha brakt dem tilbake på et fundament som ikke kan la seg forandre, og det er Guds Ord. Det er en udiskuterbar kjensgjerning. Menigheter bygges på f.eks. en ting som dette: "Å, Jesus kommer på en hvit hest. Jeg er vel vitende om hendelsen for jeg så Ham i et syn." Og dermed danner de et mangelfullt eksemplar av en menighet basert på en ting som det der. "Å, halleluja, Han kommer på en sky," og dermed danner de et mangelfullt eksempel på en menighet over noe slikt som det der. Deler opp folket, og skiller dem fra hverandre, og kaller hverandre for "gribbe - vagle" og "elendige dagdriver", og alt mulig på den måten der. Men det der, Bror, viser for det første at hjertet ditt ikke har det rett med Gud når du gjør det. Det er så sant. Vi er Brødre. Vi er absolutt nødt til å være trofaste mot hverandre. Vi trenger hverandre. Se nå her.

Saul hadde falt tilbake i forseelse, og han går dukken. Gud hadde vent ansiktet Sitt bort fra ham, og han gikk nedenom og hjem og henvendte seg til profeten, og spurte ham. Profeten gikk for å prøve på å få profetere, men Gud avbrøt ham og ville ikke gi et syn. Profeten kom ut og sa: "Jeg kan ikke. Han fortalte meg aldri noe om deg." Vel, så sa Saul: "Herre, gi meg en drøm." Natt etter natt gikk, men ingen drøm kom. Deretter gikk han over til Urim Tummim og sa: "O Gud! Jeg har prøvd profetene, jeg har prøvd drømmene, hjelp meg nå, Du. Vil du gjøre det?" Gud stengte den av. Intet Lys skinte i det hele tatt. Som den aller siste utveien gikk han til en heks. Elendig og nedverdiget gikk han til henne, og kreket seg dit inn da han hadde gjort seg ukjennelig for henne. Og denne heksen fullfører hensikten med formålet, og maner frem Samuels ånd. Nå vet jeg hva du tenker på. Mange sier at det ikke var Samuel. Men Bibelen sier det var Samuel, og det var Samuel. Merkelig at jeg skulle gripe fatt i akkurat det der. Er det ikke?

Men det var Samuel. Bibelen sier det var ham, og heksen kunne mane ham frem. Hun mante virkelig frem Samuel, og Samuel var et eller annet, annet sted, men var seg bevisst hva som gikk for seg, og stod fremdeles med sin profetkappe på seg. Derfor, Bror, når du dør, er du ikke død. Du lever et eller annet sted. Et eller annet, annet sted, ukjent for oss. La meg stoppe et lite øyeblikk slik at denne demonlæren får synke bare litt dypere ned.

Hun var en demon, hvis hun levde i nær kontakt med den åndelige verden. Nå, i dag er der mange spiritister som virkelig vet mer om den åndelige verden enn folk som bekjenner seg for å være kristne, dog er det hunkjønnsvesenet som er nevnt sist en demon. I Bibelens tid var det den samme tingen. Da Jesus var her på jorden, var professorene, de lærde, og lærerne noen av de beste som fantes uteksaminert, og fra de beste seminarene, langt bedre enn dem vi kan uteksaminere i dag. Dessuten var de hellige menn med godt ry. Var nødt til å være det. Når du traff en levitt, måtte han være' uklanderlig, og på enhver måte rettskaffen. Likevel visste ikke han mer om Gud enn en hare visste om en snøsko. For da Jesus kom, mislyktes han i å anerkjenne Ham, og kalte Jesus for en djevel. Han sa: "Han er Beelsebub, Djevelens prins." Er ikke det riktig?

Og her kommer den usleste typen på en demon som den gangen for lenge siden bandt en mann til å holde seg ute ved gravene med mer. Og de ropte ut, djevelen selv: "Vi vet hvem Du er. Du er Guds Sønn, den Eneste Hellige." Er det riktig? Hekser og trollmenn, djevler, anerkjente Ham Som Guds Sønn mens utdannete, teologiske seminarforkynnere oppfattet Ham for å være identisk med Beelsebub. Hvem hadde rett? Djevelen eller predikanten? Djevelen hadde rett. Og Bror, det har ikke forandret seg særlig meget i dag. De kjenner ikke igjen Guds Makt. Uansett hvor mye lærdom du fikk så kan du drille den inn i deg gjennom vedvarende repetisjon. Gud er ikke i store ord, Gud er i et ærlig hjerte. Du kunne kanskje synge og tale store ord, likt med - - - jeg vet ikke hva, men det får deg ikke nærmere Gud. Du kan stå og øve deg på hvordan du skal gjengi prekenen din, og hvordan du skal si disse tingene, men det får ikke deg nærmere Gud. Du kan studere ordbøker inntil du sovner over en, og det ville fremdeles ikke få deg nærmere Gud. Et ydmykt, overgitt hjerte, med mangel på intellektuell skarpsindighet, er det som bringer deg til Gud.

Og det er sant. Amen! Gud elsker et ydmykt hjerte. Nå, det spiller ingen rolle om du ikke kjenner din ABC-bok. Det gjør ikke noen forskjell. Kun et ydmykt hjerte! Gud bor i et ydmykt hjerte, ikke i utdannelse. Han er ikke på skoler, ikke i teologi og presteseminarer, og heller ikke på alle disse andre stedene. Ikke i store ord eller på klassiske steder. (D.v.s.: steder som har sammenheng med oldtidens greske og romerske kultur, språk og litteratur). Gud bor i menneskehjerter. Og jo lavere du får bryte ned selvet ditt, jo mer du mangler av intellektuell skarpsindighet, jo større blir du i Guds Øyne. La meg få gi dere noe. Jeg ser at åkrene deres her ute er fulle av hvete. Et fullt hveteaks bøyer seg alltid. En liten, familiær spire stikker opp og svinger seg rundt omkring i vinden som om den vet alt, men den har det ikke i hodet. Det er her feilen ligger hos en hel del av disse lærde personene som tror de har en hel del oppe i hodet, og så har de ingenting i hjertene sine. Et hellig hode vil bøye seg for Makten, kjenne igjen Jesus Kristus Som Guds Sønn og tro gjerningene Hans. "Og Han er den samme i går, - - - " Å jada. Uten tvil anerkjenner de Ham ut ifra et historisk synspunkt. Men det er ikke en historisk ting. Folk står frem og sier: "Å jada, jeg trodde på Pinsen da de hadde den veldige utstrømningen av den Hellige Ånd, og på ting som det der", og maler en ild. Et menneske som fryser kan ikke varme seg på en ild som er malt. Malt ild varmer ikke. De blir ikke varme. Hva er det i dag, hvis Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet? Det er malt ild. En eller annen som fryser i hjel sier "Se på den store ilden de laget seg, men vet du hva? Den gjør deg ikke varm." Hva de gjorde på Pinse, og hva de hadde i Det Nye Testamentes unge alder, har vi i dag! Og så snart som Gud kan få tingene glattet ut og satt Menigheten sammen, vil opprykkelsen komme.

Men så kan vi ikke engang tro på Guddommelig helbredelse for ikke å snakke om Opprykkelsen fordi vi alle sammen er forvrengte, en på d e n n e måten, en annen på den måten, og professor Så og så sa det måtte være dette. Nei jaså, min predikant sa Han var Denne. For en tid siden sa en kvinne: "Han er bare en humbugmaker. Presten min sa det til meg." Jeg skulle ønske presten hennes ville komme hit ned en gang så ville vi få se hvem som var humbugmakeren. Å ja du, vi skulle nok få se hvem som var humbugmakeren. Kom og sett det på prøve. Her for ikke så lenge siden hadde vi et møte i Harlington, Texas, og den kvelden jeg gikk dit hadde de store plakater på bilene sine som sa at FBI (Statspolitiet.) var på møtet for å avsløre at jeg var en humbugmaker. Så var en ung kvinne blitt helbredet langt oppe i Texas et sted. Hun var, a - - - jeg antar en ca 1.000 miles (ca 1600 km) vei oppe fra omkring Panhandle, og dette var helt nede i Harlington, nede ved grensen. Bror Baxter kom og sa: "Bror Branham, du har aldri sett et slikt surr som det er 'der nede. Der er omkring 4 eller 5 tusen mennesker. På toppen av det hele har du FBI som skal ta fatt i deg på plattformen i kveld og avsløre deg."

Jeg sa: "Vel, uten tvil skal jeg bli glad for det. Si meg, vet du om den unge kvinnen som ble helbredet her forleden kveld?"

Jeg var kommet til hotellet, og skulle opp på rommet mitt da jeg hørte noen som gråt. Jeg så meg omkring, tenkte det kanskje kunne være noen som var blitt overfalt. Det stod en ung kvinne der.

Jeg snudde og gikk tilbake og sa: "Hva er i veien, frøken?" Da så jeg at det var to unge kvinner (piker) som stod der. Den ene kunne være noe sånt som 17 år gammel, og den andre 18 år. Og de stod med armene rundt hverandre og gråt. De sa: "Bror Branham!" Da visste jeg at de kjente meg. En av dem sa: "Jeg fikk henne hele veien hit ned. Hun skulle innlegges på en klinikk for sinns lidende." Denne unge kvinnen hadde vært på møtet mitt oppe i Lubbock, Texas. Hun sa: "Jeg visste at hvis jeg fikk henne hit ned, og at du ville be for henne, da tror jeg at Gud ville helbrede henne." "Det må jeg si", tenkte jeg. "For en tro!" "Vel-, nå Søster, kan du få henne - -.” Og akkurat da sa jeg med overbevisning: "Dere kom hit ned i en gul toseter. Gjorde dere ikke?" Hun sa: "Ja." Jeg sa: "Moren din er invalid." Hun svarte: "Det er riktig." Jeg sa: "Du hører til en Metodistmenighet." Hun sa: "Det er på prikken Sannheten." Og jeg sa: "På veien hit ned holdt dere nesten på å velte. Du og denne piken lo da dere kom kjørende rundt der hvor veien er halvparten betong og halvparten asfalt, og hvor dere tok en sving."

Hun sa: "Bror Branham, det der er Sannheten!" Jeg sa: Mg, Så sier Herren. Piken er helbredet."

Neste dag laget hun sensasjon over hele byen ved å gå rundt til enhver og fortelle om det. Selvsagt kjente ikke de henne, om hun var i den tilstanden eller ikke.

Den dagen sa Bror Baxter: "Bror Branham, de der unge kvinnene der nede pakker koffertene sine."

Nå var finansene våre gått loddrett nedover. Jeg lot aldri Bror Baxter snakke om det. Det var noe jeg ville han ikke skulle gjøre. Men en ting han ikke kjente til, men som jeg visste om, var at en av disse unge kvinnene hadde lagt 900 dollar i offeret kvelden før, og lagt pengene øverst. Nå visste ikke han om det, og han vet ikke om det til denne dag, men jeg visste om det for Gud sa til meg at det ville ordne seg. Bror Baxter sa: "Bror Branham, det er best du lar meg få gjøre et lite forsøk på å få folk til å yte noe. De har hatt noen av disse Guddommelige helbrederne her nede som kun har forsøkt å få disse menneskene til å gi noe."

Jeg svarte: "Ikke i det hele tatt. Nei du. Du gjør ikke det til en vane. Bror Baxter, når som helst du kommer med anmodninger om å få inn penger på den måten der, da er timen kommet da du og jeg bare veksler håndtrykk som brødre. Da vil jeg gå alene, skjønner du."

Jeg sa: "Du gjør det ikke. Gud eier kveget på ett tusen åser, og alt tilhører Ham. Jeg tilhører Ham. Han vil ta Seg av meg."
Han svarte: "Helt i orden." Og den samme kvelden sa han: "Bror Branham, se her! Noen Se her! Der er en konvolutt her, uten navn på, og det ligger ni- hundredollarsedler i den. Nøyaktig det vi trenger for å komme i balanse."
Jeg sa: "Bror Baxter." Han svarte: "Tilgi meg." Så jeg visste det var den unge kvinnen. Deretter sa Bror Baxter neste dag: "Bror Branham, de er i ferd med å pakke ned klærne sine, og de gråter."
Jeg sa: "Hva er i veien?"

Han sa: "Det er best du går ned og ser til dem."
Jeg gikk ned til værelset hvor de bodde, men jeg spurte først: "Hvilket rom er de på?"
Jeg gikk nedenunder og banket på døren. Jeg hørte dem gråte. Jeg banket på døren, og den ene av dem åpnet døren.
Hun sa: "Bror Branham, jeg er så lei for det. Det er meg som har forårsaket alle disse vanskelighetene for deg." Jeg sa: "Vanskeligheter? Hva er i veien, Søster?" Hun sa: "Å, jeg bar fått Statspolitiet på deg." "Å jaså nå, er det slik det har seg?" Hun sa: "Å jada. Jeg tror jeg vitnet litt for meget rundt om på byen i dag, og alt mulig ellers."
Jeg sa: "Nei." Hun sa: "Bror Branham, Statspolitiet er der. De er der for å avsløre deg i kveld."
Jeg sa: "Vel, hvis jeg gjør noe galt, trenger jeg å bli avslørt. Sant? Ja, hvis det å forkynne Det Glade Budskap trenger å bli avslørt, jaså la oss få det gjort. Sant?

Jeg lever ved (ifølge) denne Bibelen, og hva denne Bibelen ikke sier - - - .
Den er mitt forsvar nettopp her, skjønner du." Hun svarte: "Jammen jeg er så lei meg for at jeg gjorde hva jeg gjorde."
Jeg sa: "Du gjorde ikke noe, Søster." Hun sa: "Jammen er du ikke redd for å gå over dit?" Jeg sa: "Nei." Hun sa: "Men Statspolitiet er der." Jeg sa: "Nå, jeg har jo fått dem til å komme til mine møter før, og de ble frelst.

Herr AlFerrar, kaptein Al Ferrar, mange av dere vet om hans omvendelse oppe i Tacoma, Washington, hvor han ble frelst rett nede på en skytebane, han kom på møtet og sa: Jeg har skygget denne mannen i 2 år. Jeg fikk høre om finansene, og jeg har overvåket den tingen og undersøkt overalt." Og han sa videre: "Det er sannheten. Dere lytter ikke til en fanatiker i kveld, dere lytter til Sannheten. En av karene i politistyrken -barnet hans - som jeg fikk en doktor til å undersøke, fikk jeg av gårde til bønnekøen sammen med faren. Der fikk han helt nøyaktig vite hva som feilte barnet, og hva som hadde skjedd med det." Og han sa: "Det var et poliotilfelle, men barnet ville komme til å gå på skolen igjen om 8 dager. På den 8de dagen gikk barnet på skolen."

Og han sa, i påhør av 10.000 mennesker: "Jeg har skygget denne mannen i 2 år." Der har dere alt sammen. Der er en billede av det fra møtet i Seattle, i boken som du har. Han sa: "Jeg vil dere skal vite, alle sammen, at dere lytter ikke til en eller annen religiøs kvakksalver; Dere lytter til Sannheten." Og det var politikaptein Al Ferrar. Neste dag ledet jeg ham til Gud, og han fikk Dåpen i den Hellige Ånd nede på en stor skytebane som de har der borte.

Så jeg sa til henne: "Kanskje denne mannen vil komme til å gjøre akkurat det samme."
Hun sa: "Er du ikke redd for å gå over dit?" Jeg svarte: "Redd? Hvorfor? Det er jeg da ikke. Selvsagt er jeg ikke det. Hvorfor skulle jeg være redd når Gud har sent meg for å gjøre det? Det er Han Som kjemper kampen, ikke meg. Nå ønsker jeg ikke å høre noe mer om det fra dere", og dermed gikk vi til møtet den kvelden. Salen var fullpakket. Vaktmesteren kom ut og sa: "Pastor Branham. Jeg fikk 10 meksikanerunger til å gjøre en jobb." Og han sa: "Se hva som står skrevet her: Pastor Branham skal bli avslørt i kveld av Statspolitiet. En fanatiker av en religiøs hykler", eller et eller annet make til det. Og vaktmesteren sa: "Det står på hver eneste en av de bilene der så jeg ansatte 10 små meksikanerunger til å gå og rive det ned og legge det alt sammen over her. Å, jeg kunne - - - , om jeg bare kunne få fatt i den karen." Jeg sa: "Ta det bare med ro. Gud skal få tak i ham, skjønner du. Bare la ham være." Så jeg kom og ble med over. Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden da vi kom inn. Jeg gikk inn i salen hvor Bror Baxter sang: "Bare tro." Etter sangen sa han: "Nå, Bror Branham sier at vi i kveld må bli sittende i salen for avgjørelsens skyld. Jeg skal gå helt bakerst og sitte meg ned. De har slått fast at de skal avsløre ham på plattformen i kveld. Men jeg har sett ham i mange harde kamper, og sett Gud ta hans plass. Nå skal jeg bare går helt ned i salen og sitter meg." Jeg gikk opp på plattformen og sa: "Jeg leste nettopp en liten "artikkel" som handlet om at jeg skulle bli avslørt her i kveld på plattformen. Da vil jeg at agentene fra Statspolitiet kommer frem nå for å avsløre meg her oppe på plattformen. Jeg står her som forsvarer av Det Glade Budskap. Jeg vil dere skal komme frem nå og avsløre meg." Og jeg stod og ventet. Jeg sa: "Kanskje de ikke er kommet ennå." Jeg visste hvor jeg stod. Gud hadde allerede vist meg, oppe på rommet mitt før jeg gikk, hva som ville komme til å skje, forstår dere.

Og jeg sa: "Kanskje jeg burde vente en liten stund. Skal vi synge en lovsang?" Og en eller annen kom opp og sang solo. Jeg sa: "Herr Statspoliti, er du her inne eller er du utenfor? Jeg venter på å bli avslørt. Vil du komme hit opp?" Ingen kom. Jeg undret meg på hvor den (åndsmakten. ) var blitt av. Herren hadde fortalt meg hva den var. Den var to frafalne predikanter, og jeg speidet etter den. Jeg fikk se en svart ånd som "hang" borte i et hjørne. Da visste jeg hvor den var henne. Jeg så dit hen, og den flyttet seg helt riktig frem til galleriet, og gikk opp liksom på denne måten; en mann med blå dress og en med grå dress. Jeg sa: "Venner, der er ikke noe Statspolitifolk her. Hva har Statspolitiet med Bibelforkynnelse å gjøre? Slett ikke noe. Det er ikke 2 agenter fra Statspolitiet som skulle avsløre meg. Men her er avsløringen. Der sitter de. Det er de 2 predikantene som sitter rett der." Og de fikk det travelt med å komme seg av gårde. Jeg sa: "Gjør dere ikke ferdige til å gå sånn uten videre." Og to svære Texas karer skulle til å gå opp på galleriet og gripe tak i dem. Jeg sa: "Nei, Brødre. Dette er ikke en kjøtt og blod affære. Sitt bare rolig. Gud skal ta Seg av dem." Jeg Sa: "Nå, Brødre, mens dere fremdeles er der oppe, hør etter og se hitover. Dere sier jeg er trollmannen Simon, og at jeg binder folket med trolldomsmakt. Hvis jeg er trollmannen Simon, da er dere Guds menn. Kom så dere ned hit på denne plattformen, og hvis jeg er trollmannen Simon, la da Gud slå meg død. Hvis jeg er Guds profet, kom da dere hit ned og la Gud slå dere død. Da skal vi få se hvem som er den som har rett og den som har galt. Kom nå dere bare hit ned. Vi skal synge en salme."

Jeg skal si de kom seg ut av møtelokalet, og vi har aldri sett dem siden. Ser du dette? Jeg sa: "Kom an! Hvis jeg er trollmannen Simon, la da Gud slå meg død, og hvis jeg er Guds profet, da vil Gud slå dere død når dere kommer opp på denne plattformen. Hvis jeg er sannhet fremfor Gud, vil Gud la dere dø på denne plattformen." De visste hva som var best for dem. Det er riktig. De visste bedre. De hadde hørt om ting fra andre steder. Det er riktig. Så tenk aldri annet enn at Gud fremdeles er Gud, og Han svarer. Nå. Denne heksen i Endor mante frem Samuels ånd, og Saul talte til Samuel. Nå kunne du kanskje undre deg på hvordan det kunne gjøres. Det kan ikke gjøres i dag.

Nei. Fordi blodet fra okser og geiter ventet bare på timen for oppfyllelsen. Da et menneske døde i de dager Forkynnere, bakk meg opp hvis dere tror det er riktig at når et menneske døde, døde det under sonofferet fra et dyr, og menneskets sjel gikk inn i Paradis. Der oppholdt den seg inntil, gjenløsningsdagen. Og der inne var dets sjel. La meg få tegne et lite billede for dere her. Hvor mange leste artikkelen min, eller rettere sagt artikkelen de skrev om meg i Det Bestes oktober eller november nummer? Godt. La du merke til hvordan den var? Ca 2 eller 3 uker før artikkelen stod om meg i Det Beste, la du merke til den som var av dette store og berømte mediet, frk. Pepper? Hun som for flere år tilbake stod anklaget i retten. Så du den? Leste dere alle sammen frk. Peppers artikkel i Det Beste? Er det ikke forunderlig hvorledes de to åndene - - -. Hvor mye tid har jeg igjen? Det var ikke særlig mye. Den er ti minutter på halv så jeg må bare skynde på. Jeg vet dere fikk - - -.

Unnskyld meg et øyeblikk. Dere vet der er en sannhet og en falskhet i alt mulig. Hvis jeg gir deg en dollar og sier: "Er den ekte?" vil du se på den. Den måtte være så lik på en ekte dollar at du ellers ikke ville tro det. Ikke sant? Så den er nødt til å være litt av en fin, fin etterligning. Og når Jesus sa at i de siste dager ville de to åndsmaktene være så lik på hverandre at den ene skulle kunne bedra de ekte utvalgte om mulig, det gjelder religiøse mennesker, husk da på at der ikke er noe inne i dem falske, kaldt formelle -det utvortes kaldt formelle- for de har bare en utvendigform for gudfryktighet, ser du. Men disse to åndsmaktene er ånder i ordets rette betydning, og de skal være så like at den ene skal kunne vill-lede selv de ekte utvalgte. Og Jesus sa hvorledes de beveget seg side om side i de siste dager. Sa Jesus det? Ja. Vær oppmerksomme nå venner. Vi skal tegne et liten billede for dere, og som jeg vil dere skal se på her, bare for en kort stund. La meg se at jeg får hele din oppmerksomhet innrettet mot dette for jeg skal komme med en lignelse til dere, og da vil dere se det. Nå. I Det Beste var det skrevet at jeg var et sted, og at vi hadde 2700 mennesker som ventet på å bli bedt for. Les artikkelen, dere. En mann kom fra Canada, og han hadde med seg en liten gutt som hadde vært til Mayo brødrene og John Hopkins. Gutten hadde en alvorlig hjernesykdom som drog de små hendene hans inn på denne måten, og drog benene hans oppunder ham. Og de hadde sagt at ingenting kunne gjøres, selv ikke en operasjon kunne gjennomføres. Derfor hadde han (faren. ) tatt barnet tilbake til Canada. Men han sa: "Jeg er ikke overvunnet ennå." Hvis du har Det Bestes novembernummer, vil du der se at artikkelen kalles "Danny Morton Miraklet". I artikkelen kan du lese at denne mannen sa: "Jeg er ikke overvunnet ennå fordi jeg kjenner en troshelbreder som heter William Branndam. Han fikk to av mine venner som var døve og stumme til å snakke og høre." Og de ringte for å finne ut hvor jeg var henne iAmerika, om jeg ennå var iAmerika. Jeg var i Costa Mesa, California. Når du leser artikkelen, gjør deg da rede til å gråte. Nettopp den vil gripe ditt hjerte når du leser om hvorledes han gikk gjennom snødrevet og alt mulig ellers med barnet. Han sa: "Vær forsiktig, Danny, vi har ennå ikke lidd noe nederlag." Og faren fortalte at han var nødt til å skifte bleier på denne vesle gutten som var mellom 7 og 8 år gammel, og som var fullstendig hjelpeløs. Hvordan han var, uten en sjanse til å spise, og uten en sjanse til å kunne gjøre noe som helst. Han sa at den vesle gutten hans bare kunne høre ham snakke, og han kunne se på øynene til gutten at han forsøkte å smile, skjønner dere, og hvordan han kom til å fortelle ham om de forskjellige stedene han kom til å se i Amerika. Da de kom til California, sa faren til "De Reisendes Hjelpetjeneste" hvem han kom for å møte. De svarte: "Kommer dere for å treffe en Guddommelig hva for noe?"

med et stort spørsmålstegn etter. Det var bare en naturlig måte å opptre på, for dere kan jo forestille dere hva Amerika sa om den slags, vet dere. Dere, det der er oss amerikanere, skjønner dere: "Vi som er så smarte! Vi vet alt, og der er ingen som trenger å fortelle oss noe. Vi har det nedtegnet alt sammen." Sant? Så derfor: "Åjaså du. En Guddommelig hva for noe? Og dere har kommet hele veien fra Winnipeg, Canada?" Hvorfor en slik reaksjon? De syntes det var aldeles skrekkelig. Uansett, pressen fikk fatt i en drosje, og vente ham og barnet av gårde. Og han fortalte at da de kom frem til hvor det var, stod der 2700 mennesker i bønnekøen og ventet på å bli bedt for. Men da de så denne vannskapningen som minst av alt så ut som en gutt, og den fattige faren med en skyggelue og en lurvete frakk på seg, vek de til side og gav ham plass. Da han nådde frem til plattformen - - -. Det er imot reglene å stoppe en med et bønnekort. Hvem det nå enn er så er vedkommende absolutt nødt til å komme til møtet og få sitt eget kort. Blir en noen gang grepet med å bytte bønnekort med en i bønnekøen blir bønnekortet gjort ugyldig. Skjønner? Grunnen til det er at du er absolutt nødt til å komme og høre rettledningene, og få vite hvordan du skal få det. Det blir opp til deg. Du kan ikke ta imot det for noen annen. Du må komme selv og få det slik at du kan bli lært ved å høre. Litt av en betydningsfull person sa: "Vel, jeg tror ikke mye på dette, men kanskje hvis han vil helbrede meg at jeg - - - ." Ser du så hvordan det er? Og så vil det forårsake kluss på plattformen. Derfor beordres den tingen der ut, før den kommer så langt. Så da gutten, rettere sagt, da faren begynte å gå opp på plattformen foran alle de andre, spurte Billy ham etter bønnekortet hans. Han hadde ikke noe bønnekort. Billy sa: "Da kan jeg bare beklage, Sir. Du blir nødt til å vente." Han svarte: ”"Det er i orden. Jeg skal vente. Jeg skal stille meg i køen slik som de andre gjør det. Jeg visste ikke at jeg var nødt til å ordne med dette." Etter som jeg talte med en eller annen, hadde det seg likevel slik at jeg hørte det. Jeg så faren gå, og jeg sa: "Hva var i veien?" Billy Paul svarte: "Han hadde ikke bønnekort." Og dette NOE sa til meg: "Bring ham tilbake hit." Så jeg sa: "Bring ham hit." Og faren kom opp, og tårene rant nedover ansiktet hans som trengte å bli barbert. Og han kom helt opp, og her er hva Det Beste sa, skjønner dere. Jeg stilte ikke spørsmål, men så rett inn i ansiktet til barnet og fortalte hvor det var fra, og at det hadde vært på Mayo klinikken og alt det som var i veien med det, hvor sykt det hadde vært, alt. Og så begynte faren å gråte, og begynte å gå. Han begynte å gå ned fra plattformen, vendte seg og sa: "Det er riktig, Sir, men vil barnet mitt noen gang få leve?" Jeg sa: "Det kan jeg ikke uttale meg om, men vent et øyeblikk." Jeg så et syn komme frem. Jeg sa: "Fordi Mayo og Hopkins har sagt at en operasjon ikke kan gjennomføres på hjernen til barnet, vil du ikke ønske å tro dette. Men Jeg forteller deg hva du gjør. Du, i morgen går du bare i gang med barnet. Innen de neste tre dagene skal du møte en sorthåret kvinne på gaten, og den kvinnen skal komme til å spørre deg om hva som er i veien med barnet. Da skal hun fortelle deg om en eller annen mindre landsens doktor her ute som kan gjennomføre den operasjonen. Du vil ikke ønske å tro det fordi Mayo sa nei til det, at den umulig kunne gjennomføres. Men det er den eneste sjansen barnet ditt har ved hjelp av Guds Kraft, Guds Nåde, og den operasjonen. Nå, hvis du tror at Jeg er Hans profet, gå da og gjør det slik som jeg har sagt det til deg." "Som å legge en klump med tørkede fikener på Esekiels, o.s.v." (2. Kongebok 20,7.-Ovs). Faren vendte seg og sa: "Takk skal du ha", og gikk sin vei. Da litt mer enn 2 dager var gått, var faren nede på gaten, og en dame kom hen til ham og sa: "Hva er i veien med barnet ditt?" Han svarte: "Det har fått en - - - en hjernesykdom." Og han fortsatte med å fortelle om det. Og vel, de - - - de syntes begge det var fryktelig ille, skjønner dere. Som han sa: "Bare på noen få minutter var det noe som skjedde for denne damen sa: Sir, jeg vet om en som kan utføre den operasjonen." Han sa: "Hør her frue. Mayo brødrene oppgav det, og sa den ikke kunne gjennomføres. En mann her oppe ved navn Bror Branham ba for det." Som han sa: "Stopp et øyeblikk. Var det ikke sorthåret hun skulle være, og kledd i en grå kåpe?" Og han sa: "Jammen, det er jo henne." Han sa til henne: "Hvor er den doktoren?" Hun fortalte ham det, og tok ham og gutten dit opp. Doktoren utførte operasjonen, og gutten ble frisk.

Nå, det der kom i Det Beste, skjønner dere. Og Mayo brødrene ba meg komme over til en samtale om det.

De sa: "Pastor Branham, hva gjorde du med barnet?” Jeg svarte: "Ikke noe. Jeg rørte det ikke engang. Jeg sa til det bare hva Gud fortalte meg jeg skulle si. Mannen adlød det." Nå, den pussige tingen ved det er at omtrent to uker etterpå eller rettere sagt to uker før, kanskje tre uker opp til en måned før dette skjedde, kom frk. Peppers artikkel for dagen i Det Beste. Nå er hun en ekte heks, det vil si et medium. Nå, der er en ekte, og du vil finne dem som etterligner det. De har hatt frk. Pepper siden 1897. Nå er hun mer enn 100 år gammel, og stokk stein døv på begge ørene, og bor i New York. Det Beste fikk det inn omtrent to eller rettere sagt en måned før min. Du vil kunne finne den. Det var tidlig på høsten. Herr Baxter hadde den her forleden dag. Om jeg bare hadde tenkt på det, skulle jeg fått han til å ta den med etter som jeg visste jeg kom til å snakke om dette. Jeg kan få fatt i den for deg, og den er på 12 til 14 sider.

Hun var bare en vanlig husmor. En dag falt hun i transe mens hun var i sjelelig kval, og hun begynte å tale til de døde. Den kvinnen har de hatt over hele verden, så godt som alle steder. De fikk henne til England. Forandret endatil klesdrakten hennes mange ganger for å se om der oppstod feilaktigheter og lignende ting. De fikk over en greker som gav seg ut for å være engelskmann. Hun fortalte ham om det alt sammen, og han ønsket å komme i kontakt med en av sine avdøde medarbeidere. Nå er bare tingen den skjønner du at det der er over hele verden slik som Det Beste sier det er. Men her for en tid siden, eller for noen måneder siden, ble en av de tingene der avslørt. En mann skulle ha kysset sin mors åndelige hånd, og neste dag ble det hos politiet bevist at han bare hadde kysset et stykke bomullsklede som var brukt til å pakke inn ost med. En hel del mennesker utgir seg for å være et medium. Tingen er bare den at de er av disse små, falske, resitatørene som driver spiritisme som en innbringende bi geskjeft og som ikke er medier fra begynnelsen av. De er ikke noe annet enn aktører som opptrer med parodinumre. Men der er et ekte medium.

Og vi religiøse mennesker har fått en hel bråte med etterlignere, på begge sider. Vær rolige nå i noen minutter. Merk dere nå dette. Frk. Pepper er et ekte medium. Som tidsskriftet sa: "Her er en ting vi kan være forvisset om at når et menneske dør, dør det ikke, men det lever på et eller annet sted som ellers ikke er kjent fordi den kvinnen maner ånden deres tilbake, og som taler til familien." "Hva er det nå hun gjør, Bror Branham?" "Tror du det?" Ja. Bibelen sier at det er slik. Det er grunnen til at jeg tror det. Og hun er av Djevelen. Spiritisme er Djevelens trikk. Legg nøye merke til dette nå, og gi nøye akt på de to tingene. Og så burde du ha fått se brevene som kom til meg den gangen da min artikkel kom etter hennes. Er det ikke underlig at rett før tidenes ende forkynner Gud disse tingene? Og Det Beste utgies på alle språk under himmelen.

Sant? Se nå. Er det ikke underlig å se at de to artiklene kom etter hverandre? Under de omstendigheter som var den gangen kom det Brødre inn som sa: "Bror Branham. Det der beviser at du ikke er noe annet enn et medium. Det der beviser det. Ja, for hør nå her. Du fortalte til den kvinnen hvor hun skulle gå for å finne (lete etter. ) mannen og barnet." Jeg sa: "Vent et øyeblikk. Jeg fikk ut et offisielt brev", unnskyld meg, "for å sende til folket." Jeg sa: "Hvor lite dere forkynnere vet. I stedet for å døpe legemene deres trenger dere å få forstanden deres døpt." Det er riktig. Dere holder ikke opp med å tenke på tingene. Dere kan ikke engang forsøke å tenke dere til hva det er. Det var på samme måten de gjorde det i forgangen tid. De så Jesus. De visste Han kjente deres hjerters hemmeligheter. Han kjente hva de gjorde, på den måten. Og de sa: "Han er sjefen for djevlene. Han er Beelsebub, den beste spåmannen i verden." De stoppet ikke opp i forsøk på å finne ut av det, til å forsikre seg om at det var Guds Sønn. De var ikke åndelige nok til å gripe Sannheten med umiskjennelighet og visshet. Akkurat. De tolket tingene galt. Uten tvil var Jesus ventet å skulle komme ridende inn i Jerusalem på et muldyr o.s.v., men de så på Hans annet Komme. Og den samme tingen finner sted i dag. De kikker over toppen på den tingen som er ekte. Halleluja! Det er riktig. Jeg vet Gud er her i denne kveldsstunden, og jeg vet at jeg tar mye av din tid, men du er nødt til å få se dette, venn, hvis jeg ikke skulle se deg igjen. Du er nødt til å få vite hva demoner er. Du er nødt til å få vite hva Sannhet og villfarelse er. De er så kloss i hverandre at du blir nødt til å få skille tingene fra hverandre.

Nå, husk på at det ikke kommer til å være der ute et sted, noe som er langt over på den siden som nettopp er nevnt, slik som det var med Fariseerne. Eller at det er noe som er langt tilbake i tiden på den siden som ble nevnt tidligere. Det står rett her i døråpningen, og meget nær. Gi akt på det.

La oss ta for oss de to tilfellene. Vi skal bruke en lignelse slik at dere kan se det. Hvis jeg gav deg en falsk dollarseddel, det første du ville gjøre hvis du er smart var å ta dollarseddelen og se på den. Du ville kjenne etter med fingrene dine for å finne ut hva den var laget av. Er det riktig? Du ville kjenne hva den kunne være laget av. Du ville se på dens verdi. En ekte dollar er ikke laget av papir. Den er delvis av papir og delvis av silke, vet dere. Og som det aller første vil du se hva verdi den har. Det er den første tilkjennegivelsen. Og la oss nå ta frk. Pepper over på denne siden, og Herren over på denne siden her, Han Som vi har med å gjøre. Se nå her. Det første du nødvendigvis må merke deg er at, les artikkelen nøye, at i de over femti årene av sin spåkonevirksomhet og hennes fremmaning av døde ånder, har hun ikke en gang nevnt Gud, Kristus, Guddommelig Helbredelse, Forløsning, Dom. Ikke noe av det. Der funnes ikke noe annet enn fantestreker og toskeskap i det. Men over på denne siden her er det hele tiden Gud, Dom, Jesu Komme, Guddommelig Helbredelse, Guds Kraft, Forløsning. Se på verdien av det. Du ser aldri spåmenn og hekser ute og forkynner Det Glade Budskap. Hva er i veien med folk? Å du slette tid! Legg merke til dette. Og det du virkelig kan gjøre, hvis du ønsker å finne ut om det er en ekte dollarseddel eller ikke, såfremt den ser ut for å være ekte, er å skrive av nummeret den har og sende det til stedet hvor Staten utsteder og preger landets mynt. Hvis der er et nummer som stemmer overens med det du sendte inn, ligger der en sølvdollar og venter på den. Er det riktig?

Vel, Bror. Ta da hva frk. Pepper gjorde og hensett det til Bibelen, og du vil finne at det er heksen i Endor. Og så tar du hva som er her, og du vil finne tilbake til det for det står her i Boken til Myntverket: "Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evighet." Ja visst! Det er de samme gjerningene Hans. Han gikk ikke og skapte seg som en tosk for folket og tullsnakket med dem. Det var på grunn av noe godt Han var her, nemlig for å hjelpe noen; for å lede dem til Gud. Amen! Jeg amen. er ikke meg selv, men amen betyr "det være således" og Jeg Er, Jeg tror Den, Jeg vet Den er Sannheten. Legg nå merke til dette. Her er dere. Vær med nå for jeg ønsker ikke å holde dere her stort lenger. Hør nå her. La oss få et lite billede her, et lite sjelsbillede.

Her er en strøm. Den går rett igjennom, her. Rett nedover denne veien idet den går i arv gjennom livet. Legg nå merke til at dette er en kanal. Vær helt oppmerksom nå slik at du ikke går glipp av dette. Den går rett nedover slik som dette. Nå, i denne vesle kanalen her bor det sjelsvesener, slike som deg og meg. La oss så se hva som er der inne. Der er en mengde av meningsløshet (fantestreker. ), og alt mulig ellers, men av og til vil du få se et lys. For du ser ondskap og gatenes innbyggere, det som er munterhet og leven, djevler som fanger folket. Å de kler seg fint. Å du og du, og så høyt kultiverte som bare de kan være, polerte skriftlærde, men det er like fullt Djevelen.

Det sitter gjenfødte der inne.

Nå, menneskene i denne kanalen blir influert fra to forskjellige sider. Nå, på denne siden, som går denne veien, er der en forening av 3 personer, Fader, Sønn, og Hellig Ånd, i ett guddommelig vesen, en treenighet. På denne siden, som går denne veien, er der 3 titler som representerer En Person. Nå, på det første stedet, som er på denne siden, er sjelene til de urettferdige. Når et menneske dør, vandrer det over i en dimensjon hvor det venter på sin Dom. Jesus gikk og forkynte for de sjelene som var i fengsel der. Det neste er demoner. Det neste er Djevelen og helvete. Ved å dra inn i det som er nevnt først, så er nå de som er der inne ånder, åndene til døde mennesker som aldri bekjente syndene sine. De venter på Dommen. Det eneste de kjenner til er meningsløshet (fantestreker), og hva de gjorde. Nå, her oppe er disse Kristne som nettopp ble nevnt, under innflytelse fra Himmelen. Dette er en lignelse. Her oppe er en annen ånd, den Hellige Ånd, Anden til en Mann, Kristus Jesus. Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd utvirker innflytelse på Sin Menighet i dette sjelsriket. Ved hjelp av disse åndene som er nevnt ovenfor, utvirker Djevelen innflytelse på mennesket.

Nå, se nå her. Det neste er Engler. Det som kommer deretter er Gud. Nå, hver eneste sjel her er under innflytelse fra en av disse verdenene. Ser dere hva jeg mener? Nå, hva den kvinnen gjorde var at hun brøt inn i den verdenen der, og talte til de menneskene som var besatt av demoner; åndene til de falne englene som ikke omvendte seg den gangen langt tilbake i begynnelsen. Og de, (menneskene. ), tillot sine sjelsvesener å bli besatt av dem. Og de venter på Dom. Disse over her er under innflytelse av Guds Ånd, og er født på ny av Guds Ånd. Og Djevelen har sine profeter, og Gud har Sine. Ser dere hva jeg mener? Det er påvirkning, og det er der det er. Stopp med å skille det at.

Jesus, da Han var her på jorden - - -. Nå, i dag kunne Han ikke bryte inn i den verdenen der, (Paradis. ), og få et rettferdig menneske ut derifra. Han kunne ikke gjøre det. De rettferdige menneskene er ikke inne i Paradis hvor de pleide å være. Nei. Paradis ble ryddet av veien da Jesu Kristi Blod tok det bort. Se nå her. Å du slette tid! Om jeg bare kunne tenke på hvorledes Jesus, da Han døde, gikk og forkynte for sjelene som var i fengsel. Han døde som en synder idet Han ikke visste av synd, dog var vår synd på Ham. Og for Hans synder sendte Gud Ham til helvete. Bibelen sier at Han gikk og forkynte for sjelene der. Noen mennesker sier: "Bror Branham, jeg kan ikke forstå det. Jesus stod opp den tredje dagen. Han døde langfredag ettermiddag og stod opp søndag morgen, men, Han var jo bare død vel et døgns tid." Han sa: "I løpet av den tiden." For Han hadde et Skriftsted i Bibelen som Han kunne holde Seg til fordi David, en mann som senere sviktet, men han ble frelst- men som en profet under Guds innflytelse sa: "Jeg vil ikke la Din Sjel være igjen i helvete, heller ikke vil jeg tillate Min Eneste Hellige å se forråtnelse."

Og Han visste at etter 3 dager og netter ville det legemet være i forråtnelse, og Gud hadde da sannelig sagt til profeten: "Han skal ikke se forråtnelse."

Halleluja! Han tok Guds Ord og beseiret Satan hver eneste gang med Det. Han seiret over døden med Guds Ord. Halleluja! Han beseiret døden. Og da de drepte Ham, og Han døde som en synder med mine synder og dine synder på Seg, gikk Han dit ned, og jeg kan se Ham banke på den døren der nede, og at de fortapte sjelene kom ut og sa: "Vel, Hvem er Du?" Han sa: "Hvorfor lyttet dere ikke til Enok? Hvorfor lyttet dere ikke til de andre profetene som forkynte?" De ble fordømt. "Jeg er Guds Sønn Som før ledde. Jeg, Mitt Blod, er blitt utgytt. Jeg kom for å fortelle dere at jeg oppfylte det som profetene sa Jeg skulle gjøre." Gikk rett forbi demonene, rett inn i helvete, og tar nøklene til døden og helvete fra Djevelen, hengte dem opp på siden Sin, og begynte på veien tilbake, halleluja, og kom tilbake dit tidlig på morgenen. Halleluja! La oss tegne et liten billede her.

Tidlig på morgenen er der en annen flokk over her, og som oppholder seg i Paradis. De er ikke der nå. Nå, dere store Katolske venner som tror på helgeners forbønn. Hvis dere taler til en helgen i Kirken deres, er den mannen en synder. Han er i helvete, eller venter hinsides på Dommen sin. Hvis han er hellig, er han i Guds Strålende, Veldige, Åndelige Skjønnhet, og kan ikke komme tilbake. Det er riktig. Jeg kan bevise det. Blodet fra okser kunne ikke ta bort synd, men Jesu Blod løser fra (oppløser) synder. Jeg kan se Jesus gå dit opp hvor Paradis er. Der er gamle Abraham, Isak og Jakob og dem der inne, Samuel, og hele resten av dem. Jeg kan høre Ham banke på døren. Amen!

A, jeg elsker dette! Det der riktig griper meg, og jeg kjenner jeg har en spesiell Ærefrykt for Gud akkurat nå. Jeg kan se Ham se dit hen, og høre ham (Abraham. ) si: "Hvem er det som står utenfor? Hvem er det? Dette er Abraham som taler. Hvem er det? "Jeg er Abrahams Sed". Amen.

Jeg kan se Abraham gå hen til døren og lukke den opp. Jesus sa: "Jeg er Abrahams Sæd." Daniel sa: "Se der! Der er Steinen Som jeg så ble hugget ut av fjellet." Jeg kan høre folket si: "Der er Han! Jeg har sett Ham, liksom støv under Hans fot. Skyene beveget seg da lammene - - - da bladene klappet i sine hender, og alle sammen ropte i fryd." Å du og du.

Jeg kan se de mange forskjellige som venter på Ham der inne i Paradis. Jeg kan høre Ham si: "Kom igjen! Det gryr av dag over Jerusalem. Dere er nødt til å komme dere ut herifra. Vi drar avsted oppover fordi dere hadde tillit til blodet fra okser og geiter idet dere ventet på timen da Mitt Blod ble utgytt på Golgata. Jeg er den levendegjorte Guds Sønn. All syndeskyld er betalt, vi er på vei ut!" Halleluja! Ære være Gud! Jeg kan se Abraham gripe tak i armen til Sara, og her kommer de gående, rett ut fra Matteus 27: (Mt. 27,52-53: 52. Gravene ble åpnet, og de mange helliges legemer som sov oppstod, 53. og kom ut fra gravene etter Hans Oppstandelse, og gikk inn i den Hellige By, og kunne klart sees av mange." ).

Da han kom ut, kan jeg høre ham gjøre noen små stopp rundt om i Jerusalem. Og den første tingen jeg så, skjønner dere, var Kaifas og de stå på gaten, og de sier: De forteller meg at den mannen stod opp fra de døde. Si meg, hvem er den mannen som går der? Den unge mannen der og den unge kvinnen?" Aldri mer gammel. Det var Abraham og Sara, og de forsvant. De så seg nemlig rundt, og: "Der er noen som iakttar oss." De kunne ha forsvunnet akkurat slik som Han gikk gjennom muren, for de hadde samme slags legeme. Halleluja! Det er riktig! Her er alle profetene, og de vandrer omkring og ser seg om i byen. Og Jesus førte an rett opp og inn, eller rettere sagt, opp over stjernene, månen, skyene, og viste fangne fanger veien, gir gaver til mennesket. Jesus sitter i dag ved Faderens høyre hånd. Han steg opp der, satte Seg ned, inntil alle Hans fiender blir gjort til Hans fotskammel. Og i dag, min kjære kristne venn, påvirker demonene den siden som står i opposisjon. På den andre siden rykker Guds Ånd ut for å motarbeide den hver gang.

Halleluja! Aviser og tidsskrifter, og alt mulig annet, kommer med kunngjøringer om det. De gir akt på det, men de kan ikke se hva det er. Hva er det? Det er varslet om den veldige avsløringen av den faktiske makt mellom Gud og Djevelen som temmelig snart skal komme. Kom deg over på Guds side, og få det rett i hjertet ditt. Amen. Her for, ikke så lenge siden var jeg i Toledo, Ohio, hvor jeg hadde et møte. Jeg skal slutte av nå. Ser dere hva jeg mener om demoner? De er i full virksomhet. De er meget religiøse, akkurat som religiøse! Å du og du. De går til Kirke hver søndag. De gjentar den Apostoliske Trosbekjennelsen og synger lovsangen til Gud formet i liturgiene ord. Å du slette tid. Å, så religiøse som bare de kan være det. "Bror Branndam. Mener du at det er Sannheten?"

Det var den typen av en ånd som hang Jesus Kristus opp på Korset.

Og Jesus sa: "Dere er av deres far, Djevelen." Noen av dem sier nå: "å, Russland er antikristen." Ikke tale om. Russland er ikke antikristen. Antikristen skal være så religiøs at den vil få de ekte utvalgte til å gå på limpinnen, om det er mulig. Husk på at Gud leder Sitt menneske, men aldri Sin Ånd. Djevelen lurer sitt menneske, men aldri sin ånd. Nå, der er de, gjør det som passer deg. Jeg er bare ansvarlig for Sannheten. Demoner i full virksomhet! I går talte jeg om demoner og deres maktområde i menneskelegemet. I dag viser jeg dere, i den åndelige sfære, hvor de er i det religiøse myndighetsområdet. Der hvor de er rett nå, kalt kreft, eller kalt både det ene og det andre. Men ved hjelp av Bibelen har jeg bevist for dere at de er djevler. Nå er de her igjen i dag, meget religiøse og meget fromme, slik de opptrer på sitt religiøse maktområde. Hvis du bare vil begynne å tro, Bror, så var Kain, den aller første begynnelsen på det, en meget religiøs mann. Esau var en meget religiøs mann. Judas var en meget religiøs mann.

Det er religion. (Utledet til: For menneskets del en anerkjennelse av en dominerende overmenneskelig makt berettiget til lydighet, en ytre manifestering av dyp respekt, og tilbedelse. ).

Den er ikke den ytre verden, den er helt inne i rekkene. Gi akt på den; læren om onde ånder. Kanskje jeg en gang noe senere kan komme litt mer inn på det for det begynner å bli sent.

Fordøm ikke noen. Elsk enhver. Hvis du ikke kan elske ut ifra ditt hjerte, er Kristus ikke med deg. I Toledo, Ohio, gikk jeg inn på en liten restaurant. Jeg pleide å spise på et lite "Dunkard" sted, et pent lite sted.

("Dunker" er at populært navn på tyske Baptistbrødre som hovedsakelig har bosatt seg i Amerika. "Dunkard" referer til ordet "dip" = dykke, senke ned i, det vil si dåp ved full neddykking. ).

De var så snille der. Den ettermiddagen hadde de lukket, for å gå på søndagsskole. Og mens de var der, ble jeg nødt til å gå tvers over gaten til et verdslig, lite sted hvor jeg gikk inn. Jeg vet at det i Ohio er ulovlig å drive med spilleautomater og hasardspill. Og her stod en Statspolitibetjent med armen sin rundt en jente, og med hånden hengende nedover brystet hennes idet han spilte på en av spilleautomatene. Lovens håndhever, for statene våre og nasjonen, alle sammen helt gåen, noen ynkelige greier. Jeg stoler på Kristus, på den solide Klippen, står jeg, all annen grunn er synkende sand. Intet annet. Det er riktig. Jeg så innover i lokalet, og der var det en vakker, ung, kvinne muligens i tenårene. Nitten, atten-nitten år gammel. Hva de ungguttene gjorde rundt bordet der inne var forferdelig. Jeg gjorde en unnskyldning sterkt gjeldende der. Og mens jeg stod der kom det til min overraskelse en dame hen og sa: "Vil du ha en stol?" Jeg svarte: "Takk skal du ha, men jeg skulle gjerne hatt en frokost." Der satt en eldre dame på en stol. Hun kunne være så gammel som min mor, 55 - 58 år gammel. Hun var kledd i et par av de der små, ugudelige klærne de går i. De påstår de er kjølig å gå med. Oppfatningen av sannheten i realitetene er: "Dere er tussete." Selvsagt blir det ikke kaldere av å ha dem på seg. Du bare ønsker å vise deg selv så naken som mulig. Det er en skam. Det er en vanære. En virkelig dame ville ikke kle seg i noe slikt. Et kvinnfolk vil, men ikke en ekte kvinne. Så der satt hun. Den stakkers kjøttmuskulatur var blaut og slapp. På leppene sine hadde hun den der sorten av en orkidé utseende manikyre eller hva det nå kalles, og med en kortklippet hårfasong, liksom en mann, kruset over hele hodet, noe Bibelen sier er en vanære. Og en kvinne som en mann - - - .

Bibelen forlanger (med moralsk begrunnelse. ) at hvis en kvinne klipper håret sitt, har en mann rett til, ved skilsmisse. å skille seg fra henne fordi hun ikke er ærlig mot ham. Vi blir nødt til, og det for alvor, å ta fatt på å forkynne Bibelen her, en av disse dagene. Den sier: "Hvis hun klipper håret sitt slik at det blir en kort hårfrisyre av det, vanærer hun ektemannen sin." Hvis hun er vanærende, er hun bundet i moralsk forpliktelse til å bli skilt. Du kan ikke gifte deg med en annen, men du kan skille deg fra henne. Å, det der var hard kost. Jeg kan kjenne det, men det er Sannheten. Å du og du!

Det var vanlig. Vi hadde det i den Hellige Ånds Kongerike, men vi lot stengslene falle. En kjær Bror pleide å si: "Vi lot stengslene falle, vi lot stengslene falle, vi sluttet forlik med synden, Vi lot stengslene falle, og fårene kom seg ut, men hvordan kom geitene inn?"

Dere lot stengslene falle. Det er det som er i veien. Dere lot stengslene falle, og verden og menigheten blandet seg. Akkurat slik som med Moabitten, og dem under det navnet, og Bileam, og hvordan han fikk dem til å blande seg ved å få dem til å gifte seg med hverandre. Det er nøyaktig den samme tingen i dag, og hele menigheten er forurenset, og Pinsevennetiden er Laodikea menighetstid, den menigheten som er laget lunken, og som er sprutet ut av Guds Munn. Og ut fra hele flokken kaller Gud på den lille resten som er Hans, og tar Henne hjem. Helt riktig.

Nettopp, gjennom oppstandelsen. Og der satt hun med "manikyre" over hele ansiktet sitt, og slik var det over det hele med det der svarte stoffet på øyenbrynene sine, og så svettet hun slik at det rant nedover, og den der gamle stakkaren hadde kanskje oldebarn. Hun satt der sammen med to eldre menn hvorav den ene hadde et stort, gammelt sjal rundt nakken sin, og det i juni måned. Han kom seg opp av stolen, og gjorde et slags forsøk på å drikke. Hun også, og hun så seg omkring. Jeg tenkte: "Å Gud! Gud, hvorfor utsletter du ikke den stakkaren der fullstendig? Hvorfor gjør du det ikke? Skal barnet mitt, vesle Sharon, vesle Sara og vesle Rebekka bli nødt til å bli oppfostret i en slik generasjon for å stå ansikt til ansikt med noe slikt som det der? Se hva som går for seg rundt om i disse parkene, og på disse andre stedene. Å Gud! Å, jeg er glad Du hentet Sharon, hvis det var Din Vilje. Må vesle Rebekka og vesle Sara vokse opp under slike forhold som det der?" Som - - - , og de menneskene kaller seg - - - synger i koret og alt.

Og jeg tenkte: "Er ikke det der en skam? Gud, hvordan kan Din Hellige Rettferdighet klare å holde det ut? Det ser ut som om Din rettferdige Indignasjon ville kunne fly ut og blåse - - - blåse dette stedet i luften." Og jeg hørte Herrens Engel si: "Kom over hit." Jeg gikk over til Ham, og da Han hadde gjort seg ferdig med meg, kjente jeg meg som et annet menneske. "Hva fordømmer du Henne for?" Jeg sa: "Se på det der, se på den måten hun er på." Og her er hva Han - - -

Jeg så et syn. Jeg så en jord, liksom denne -rund-, en annen jord. Men denne jorden her hadde en regnbue rundt seg, og det var Kristi Blod Som beskytter mot Guds Vrede. Han kunne ikke se på det. Han ville ha ødelagt det nå med en gang fordi Han sa: "Den dagen du eter av det, den dagen dør du." Så Han ville ha gjort det. Deretter tenkte jeg på en måte som denne at jeg så meg selv, selv om jeg ikke gjorde det, men jeg var en synder uansett. Og derfor virker Jesu Kristi Blod Som en støtfanger for oss. Ser du dette? Slik at når jeg synder, treffer mine synder Ham, og skaker Hans dyrebare hode, og jeg kunne se tårene og Blodet renne ned over.

"Tilgi ham, Far, for han vet ikke hva han gjør."

Og når jeg gjorde noe annet, og traff det: "Tilgi ham, Far."

Hvis det noen gang hadde gått forbi Ham, ville jeg ha blitt tilintetgjort. Og hvis jeg ikke vil ta imot Hans Nåde, ville jeg den dagen min sjel drog hinsides, allerede være dømt. Da har jeg forkastet Den. Da er der ikke annet tilbake enn Dom. Dømt! Jeg er allerede blitt dømt. Gud sa: "Den dagen du eter av det, den dagen dør du."

Du blir denne ettermiddagen dømt, rett her ved Dommersetet, etter slik som din holdning er overfor Kristus. Og deretter tenkte jeg: "Ja, det er riktig. Og jeg så en dag da jeg krøp opp til Ham. Jeg så den gamle boken min ligge der, at jeg var en synder, og at alt mulig var oppskrevet der. Og jeg så at mine synder var årsaken til det, og jeg sa: Herre, vil Du tilgi meg?" Han tok Seg i siden med hånden Sin, der hvor Han fikk noe Blod ut, og skrev med det tvers over, øverst: "Benådet!" Kastet det bak Seg i Glemselens Hav for aldri mer å komme det i hu. Det var borte for alltid!

Han sa: "Jeg tilgir deg, men du fordømmer henne." Det forandret mitt begrep om dette. Jeg sa: Herre, se i Nåde til meg." Etter at jeg kom ut av synet, gikk jeg over til henne og satte meg ned. Jeg sa: "God dag, frue." Hun sa: "Å gida meg da. Hei - - - morn!" "Unnskyld meg, men jeg, er pastor Branham, en prest." Hun svarte: "Å gid! Hmm, unnskyld meg - - - ehe, unnskyld meg Pastor Branham." Jeg sa: "Frue - - -." Og så fortalte jeg henne hva jeg nettopp hadde vært oppe i. Jeg sa: "Jeg stod der og fordømte deg ved å tenke på for en forferdelig stakker du var, og at du kanskje har barn." Hun sa: "Jeg har." Jeg sa: "Hva er grunnen til at det gikk så galt på livsveien?" Hun begynte å røpe sin livshistorie, og avslørte ting som ville ha sønderrevet hjertet til noen hver.

Jeg sa: "Jeg spurte Gud om hvorfor Han ikke bare feiet noe slikt bort fra jordens overflate? Her er du sammen med disse to berusete mannfolkene, og du er full du også. Det er Blodet Som holder Guds Vrede borte fra deg, men du kommer til å dø en eller annen dag, og da er du - - -. Nå står du fritt til å gjøre hva du vil. Du kan forkaste Det eller ta imot Det. Men en eller annen dag skal din sjel vandre hinsides hvor der ikke finnes mer barmhjertighet tilbake. Så hvis du dør i dine synder, er du allerede dømt, og du går til helvete." Vet dere hva?

Den kvinnen gled ned fra setet der inne i restauranten, og vi hadde et bønnemøte som du aldri før har hørt make til i ditt liv. Og hun kom til Kristus. Hva var det som gjorde det? Ikke fordøm dem. Fortell dem Det Glade Budskap. De er demonbesatte, de er sjelsvesener i denne verden. De er påvirket fra det som er over her (på tegningen. ).

Vår påvirkning kommer ovenifra. La oss se hva vi kan gjøre med våre talenter til å vinne andre for Kristus. Vår Himmelske Far. Vi takker Deg for Din Godhet og Barmhjertighet. Jeg beklager, Herre, men kanskje jeg oppholdt folket litt for lenge. Men da det er avslutningen på disse kveldsmøtene, var saken den at jeg ønsket å fortelle dem hva demoner er, og dermed kuttet jeg litt for meget av på det på ett sted i ett møte, men kanskje de kan plukke det opp, noe lier og noe der, og således få en forståelse av hva jeg mener. Du kjenner mitt hjertes hensikter med å bringe det ut. Må folk få begynne her i kveld, menn og kvinner, å gi nøye akt på hvert et skritt de tar, likevel å kunne leve lykkelige og frie. Må de få vite at Gud har frelst dem. Må de få se til Ham, glemme alt om de forskjellige ismer og ting som er rundt dem, og leve fredfullt og sindig, og i Gudsfrykt. Og så, Gud, når Du ønsker å bruke dem til noe, kan Du tale direkte til dem, og sende dem hvor som helst Du ønsker de skal dra, eller hva som helst Du ønsker de skal gjøre. Må folk bli ydmyke, og finne Kristus i sine hjerter. Herre, tilgi oss, tilgi hver eneste en av oss våre feil. Og vi vet at Satan går omkring som en brølende løve overalt idet han oppslisker hva han vil ved å gå kledd i religiøs falskhet. O Gud, se overalt til disse stakkers små barna. De er åpne, og er utsatt for påvirkninger fra folket. Og jeg ber Deg, Gud, å være nådige mot dem, og frels alle dem som er mistet, helbred de syke. Og, Gud, vi er klar over at Du har en forsoningsdød som ligger klar derover, og som tar seg av det. Og Du har, overfor alle djevlene som vil få dem til å synde, liggende en forsoningsdød som vil ta seg av det. Og jeg ber at Du vil innvilge det i Jesu Navn. Amen.

BmOnline Norge kristendom