Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

RELEVANTE LENKER:

  • Lovdata

    Norges Grunnlov 1814:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Europabevegelsen's beretning 1969-70

    EU er konkurs.

    Independendt UK
    Liberalt nei til EU
    Nei til EU

    Makten deler neppe sine planer med utenforstående, og setter et "paranoya stempel" på sine motstandere, jfr Synnøve Taftø.

    Bastesen's trontale om Bilderbergerne på Stortinget

    Nationens eu-måling

    EØS forræderiet

    Svar fra Europa-bevegelsen

  • Stortinget 7. juni 2004: Grunnlovsendring av § 93

    Erna Solberg (H) foreslår i tre alternativer at kravet i grl. § 93 om ¾ flertall erstattes av 2/3 (Dok nr. 12:14,1999-2000) for å forenkle tilslutningen til EU. Mens første alternativ forutsetter og annet kodifiserer rådgivende avstemningen etter et forhandlingsresultat, gir det tredje kun en avstemning forut for søknaden. Det siste er uakseptabelt, og vil da heller ikke få tilslutning av regjeringspartiene, som nå går inn for at det holdes to avstemninger, en før søknad sendes og en etter at resultatet er klart. Fordi første alternativ ikke kodifiserer regler om referendum og de to andre alternativ foreslår ett referendum, gjenstår kun det første alternativ som overlater spørsmålet om folkeavstemning til statspraksis: "Kongeriket Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Stortinget, med to Trediedeles Flertall, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Stortinget har givet sit Samtykke, bør mindst to Trediedeler af dets Medlemmer være til stede"

    Foruten å gi "klare regler for innmelding i Den europeiske Union" er formålet med det nye annet ledd i grl. § 93 å hindre at mindretallets "blokkeringsmakt … er for vidtgående". Det "rimelige vil være at når en søker Folkets Råd … så innebærer det at man har til hensikt å følge rådet man får. Dette er en politisk moralsk forpliktelse, i så henseende burde [det være] tilstrekkelig med et vanlig flertall i Stortinget for en tiltredelesavtale" (s. 40 sp. 1-2). Solberg tar imidlertid ikke selv konsekvensen av sitt syn fordi hun unnlater å foreslå at 50,1% skal være tilstrekkelig.

    I stedet for å bedre forståelsen av § 93, reiser Solbergs forslag mange uklarheter:

    • Regelen om EU-tilslutning er et tillegg til første ledd. Det vil si at mens EU-medlemskap krever 2/3 flertall i Stortinget, skal annen tilslutning gjøres med ¾ flertall, noe som er merkverdig fordi få overgår EU i overnasjonalitet. Muligens forklarer Solberg det med at første ledd ikke lenger skal benyttes, fordi norsk EU-medlemskap blokkerer for andre tilslutninger, se utkastet til EU-Grunnlov artikkel 12 (2): "Unionen har enekompetanse til at indgå internationale aftaler … når den berører en intern EU-rettsakt". Fordi EU regulerer de fleste livsområder, blir det ikke plass for norsk medlemskap i andre internasjonale sammenslutninger.
    • Forslaget tar ikke opp i seg hva som skal skje etter EU-tilslutningen. Kan det holdes nye folkeavstemninger om EU? Hvis folket med 50,1% noen år senere sier nei til EU, plikter da Stortinget å melde Norge ut av EU? Eller tenker Solberg seg at det aldri skal bli noe nytt referendum etter at folket endelig har svart ja?
    • Forslagets logikk er svak fordi 2/3 - kravet bryter sammenhengen mellom § 93 (3/4 flertall uten ventetid) og § 112 (2/3 flertall med ventetid). Siden det nå blir enklere å benytte § 93 enn § 112, vil sistnevnte utspille sin rolle i forhold til EU.
    • EU-tilslutningen vil etter ny § 93 kun følge annet ledd. Første ledd angår overnasjonalitet med flytting av makt fra Norge og til "en international Sammenslutning" som opererer innenfor et "sagligt begrænset Omraade" og som ikke gis "Beføielse til at forandre denne Grundlov". Nytt annet ledd flytter makt til EU, mens tredje ledd gjelder internasjonale organ uten overnasjonalitet. Dette må bety at EUs makt ikke lenger behøver å være "sagligt begrænset" eller uten "Beføielse til at forandre denne Grundlov". Det vil si at Solberg setter strek over forbudet mot å innlemme Norge i en annen stat, uten å gå veien om endring av grunnloven § 1, jf. § 112. Dette er en dramatisk endring av § 93.

    Hvorvidt dette er uttrykk for en fordekt strategi eller rett og slett bare tankemessig uklarhet og dårlig juridisk håndverk, skal vi ikke spekulere på. Solberg oppnår i alle fall ikke hensikten om avklaring av vanskelig juss i forbindelse med EU-tilslutningen.

    Peter Ørebech, Tromsø, 29 mars 2004

    Jusprofessor Ørebech mener helt klart at Solberg gjør en dramatisk handling som ikke har støtte i Grunnloven.

    Hovedsiden Europabevegelsen's beretning 1969-70 Verdensordenen

    Grunnlovens §§ 1, 112 og Straffelovens § 83

    Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

    Siden ble sist oppdatert 21. Mars 2004 13:03:35 PM http:/www./landsforræderi.no