BmOnline Norge kristendom

(Lære Om onde Ånder) ved William M. Branham i
Connersville, 6. juni 1953.

Min første Bibel var naturen. Det var gjennom naturen jeg fikk se Gud. Og slik som jeg kunne fiske. Å du og du, jeg elsker å fiske. Liker du også å fiske, gutten min? Selv omvendelsen tok ikke det helt ut av meg. Så en dag var jeg oppe i fjellene og riktig fisket i vei. Nå, dette er bare til det beste for denne vesle gutten; og jeg fisket i vei der oppe i fjellene--; og det er det selvfølgelig også for de andre småungene som sitter rundt omkring.

Jeg fisket ørret. Og, du, det er vidunderlig om våren. Jeg trasker av gårde som at der er ørret i neste fiskekulp, ser du; nettopp slik går jeg, og priser bare Herren og har store stunder. Roper i fryd mange ganger, og kaster snøret uti. Jeg tror på det å ropte i fryd. Amen. Uten tvil gjør jeg det.

Der er en hel del bjørn oppe i New Hampshire traktene. Jeg har meg en liten leirplass der oppe som jeg drar ut ifra for å fiske. Og jeg hadde et lite og velbrukt telt satt opp der, et gammelt, lite haiketelt som jeg pleide å bo i.

En svartbjørn er det mest ondskapsfulle som finnes. Så en gammel bjørnemor, og et par små bjørnunger hadde kommet seg inn i det, og jeg skal si de hadde rasert teltet mitt.

Nå, vesle jente, hva mener du jeg burde ha gjort med bjørnen? Du med det røde håret, og som sitter der bak. Jeg burde egentlig ha gått etter den. Skulle jeg ikke? Men her er hva hun gjorde.

Hun kom seg inn i teltet og rev det ned; spredte alle tingene utover og åt opp all maten jeg hadde der. Den hadde litt av en stund. Så da jeg kom dit opp, stakk hun av gårde, og hun kvein på ungene sine, og fikk en av dem til å løpe av gårde sammen med seg. Men den andre ville ikke. Den bare satt der. Den hadde ryggen sin vendt mot meg, på denne måten, og den holdt på med noe. Jeg hadde ikke noe annet i hånden min enn en liten håndøks som jeg hadde brukt til å hugge litt med da jeg var sammen med noen eldre lenger nede. Vel, hun stakk av gårde omtrent så langt som til--å ja, jeg antar så langt som til den telefonstolpen der ute hvor hun satte seg ned. Hun kvein på den vesle ungen sin, men den lot seg ikke merke med det. Den bare fortsatte med å sitte. Jeg tenkte: "Hva er det egentlig den der vesle krabaten holder på med?" Jeg gikk litt nærmere.

Var redd for å komme litt for nært; var redd den skulle klore meg. Så--så jeg--jeg kunne ikke se et tre, og jeg visste at hun også kunne klatre, så---; og jeg ønsket ikke å komme altfor nært opptil henne fordi jeg kjenner bjørnenaturen. Så jeg gikk kun lite granne nærmere. Og vet du hva som skjedde? Nå liker jeg pannekaker. Gutter, hvor mange av dere liker pannekaker? Å ja, se der! Å du og du! Gamlekarene også. Jeg så de rakk hendene i været. Vel, vi liker pannekaker alle sammen, og jeg elsker dem, og jeg liker å helle honning over dem. Ved å være en Baptist, ser dere, så er det honningen, vet dere, som holder oss rettlinjet. Derfor, og hør etter, bestenker jeg dem ikke; jeg virkelig døper dem. Jeg lar den sannelig falle rikelig på der hvor den virkelig er tykk og god. Jeg fukter den ikke bare litt her og litt der. Jeg heller sanneligen på, og får dem alle fylt med honning. Og så, ser dere, hadde jeg et spann med honning der oppe; nesten et 2­liters spann med honning. Og bjørner er meget glade i honning. Så denne lille krabaten hadde kommet seg inn der og fått lokket på honningspannet av, og satt der, på denne måten, med dette vesle honningspannet under armen sin, liksom på denne måten. Og han visste jo ikke hvordan han skulle ete det slik du ville gjøre det, ser dere. Så den bare kjørte den vesle labben sin nedi og slikket den på denne måten, og den slikket og slikket. Og den vendte seg rundt for å se på meg, og de små øynene hans var nesten sammenklistret av honning, og den vesle magen hans var så tilsølet med honning som den bare kunne være.
Han satt der bare, stakk hånden sin nedi, og slikket honning slik som dette, og så fort som han bare kunne slikke.

Å du og du. Jeg tenkte på et godt gammeldags Hellig Ånds møte, akkurat når vi får spannet åpnet; stikker hånden nedi krukken og slikker i vei. Bare holder på, vet dere, med å slikke i vei. Vet dere hva det morsomme riktignok var? Etter at den vesle krabaten hadde fått så mye som han kunne klare, slapp han spannet og løp av gårde, over til de andre. Og vet du hva som skjedde? Bjørnemor og den andre vesle bjørnungen begynte å slikke på ham for å få honningen av. Så, vel---; kanskje møtet vårt vil kunne bli noe av det slaget, håper jeg, så vi bare kan fortsette med å fortelle det til andre, og Guds Herlighet faller over oss. Nåvel.

Jeg er glad over å se disse små barna. Jeg liker å fortelle dere noe slikt som det der. Og kanskje i morgen kveld får vi litt mer tid, og da kan vi tale litt mer. Men nå skal vi snakke til pappa og mamma om noe. Vi skal tale over læren om onde ånder. I Salme 103, 1-3 leser vi disse versene. Omtrent enhver forkynner og prest eller bibelleser kjenner dem av hjertet. "Velsign Herren, O min sjel, og alt som i meg er; velsign Hans Hellige Navn. Velsign Herren, O min sjel, og glem ikke alle Hans velgjerninger, som tilgir deg all din urettferdig­het, som helbreder alle dine sykdommer."

Jeg vil gjerne du skal legge merke til at der gjelder det en omfattende helhet: "Som tilgir deg all din urettferdighet, Som helbreder alle dine sykdommer." .

Nå skal vi for en kort stund bøye våre hoder. Himmelske Far. Vi takker Deg denne ettermiddagen for at vi får være her ute. Vi takker Deg for disse små barna som sitter rundt omkring her. De blir morgendagens menn og kvinner, hvis det blir en dag i morgen, om Jesus lar vente på Seg. Og nå Far ber vi at Du vil velsigne oss, nå mens vi taler over Ditt Ord, og om den store fienden vi har, Satan. Vi ber Gud at Du vil la oss få reise en front av en forberedt enhet her, i Kraften fra Gud Som vil stå ham imot på enhver tomme av grunnen hans, og vise ham at han ikke i det hele tatt har lovlige rettigheter, at Kristus seiret over ham i vårt sted der på Golgata, da Han døde og ødela fyrstedømmene og berøvet Satan for enhver- enhver makt som han hadde. Og Gud, gi oss visdom og forståelse til å vite, og til å forklare for folket, hvordan dem kunne få vite hvorledes de ble helbredet og overvinne Satan. I Jesu Navn ber vi. Amen.

Nå skal vi en stund tale over læren om onde ånder. Man hører så mye om onde ånder. I morgen kveld kommer vi sannsynligvis til å avslutte det. Jeg ønsker 2 dager i denne uken uansett, til å tale over dette. Bare to ettermiddagsmøter til å tale over dette.

Nå, for det første, hva en demon er. Man hører så mange mennesker tale om onde ånder. Vel; nå, en demon, en djevel, stamner fra et ord som på engelsk kalles "plageånd." Det vil si at det er et vesen som plager, og er en djevel, en ond personlighet.

Bibelen er for de fleste, for mange mennesker, i dag en gammel, svart bok eller noe slikt, som bestefar og bestemor leste. Der er ikke så mye med den. Den er bare for de eldre osv. Men det er feil. Den er for enhver. Og demoner er plageånder som plager oss. Nå er der demoner som kommer seg inn til menneskets sjel, og det er noe som i vanlig uttrykks­måte kunne sies å ville være i---. Jeg vil heller si det slik. Demonen som kommer inn til sjelen, er noe som plager sjelen. Mange ganger kan man se en person som muligens er sinnssyk. Nå, likevel kan han være en omvendt person, fylt med den Hellige Ånd, og likevel være totalt sinnssyk. Ser du dette? Det er riktig. Det har ingenting med sjelen å gjøre. Det er en plageånd, ser dere, noe som plager dem. Nå skal vi først av alt vite at all sykdom kommer fra djevelen. Gud er ikke sykdommenes opphavsmann. Ingen sykdommer kommer fra Gud. Noen ganger tillater Gud at Satan får kaste sykdom på deg, noe som tjener som pisk for å bringe deg tilbake til Guds Hus når du ikke adlyder Ham. Men sykdom, i sin begynnelse, kommer fra djevelen. Kunne du tenke deg at en person ville tro at Gud, vår Himmelske Far, ville være opphavsmannen til en slik ting som sykdom og død? Å neida, det er Han ikke. Han har aldri vært det, og vil aldri komme til å bli det. Gud tillater død på grunn av ulydighet. Gud tillater død. Som en skribent sa: "Alt som døden kan gjøre, det spente Gud foran en gigg; den trekker oss, en troende, inn i. Guds Nærvær."

Men ordet "død" betyr "atskillelse." Jesus sa: "Den som hører Mine Ord, og tror Ham Som sendte Meg, har Evig Liv." Og Han sa: "Jeg er Oppstandelsen og Livet. Den som tror, selv om han var død, skal han likevel leve. Og enhver som lever og tror inne i Meg, skal aldri dø." Vi dekker hverandres legemer til i våre gravers helligløshet, men han skal aldri dø. Nå, hvis du vil gi nøye akt på det Han sa om Lasarus. Han sa: "Lasarus sover." Disiplene som var menn som oss, sa: "Å-, hvis han sover, har han det godt." At han hadde til hensikt å ta en hvil. Det var hva de tenkte. Men Han kom og snakket til dem i deres eget språk, og Han sa: "Han er død, hvilket dere tror." Men Han sa også: "Jeg går og vekker ham."
Vekker ham! Ser du dette? Ser du? Når du er... Død betyr "atskillelse."
Nå. Hvis en av dere, en i familien eller noen annen døde, er vedkommende omvendt er han ikke død. De er døde sett fra et humanistisk synspunkt. De er bare atskilt fra oss, men de er i Guds Nærvær. De er ikke døde, og de kan ikke dø. Det er umulig for dem å dø. Jesus sa: "Den som hører Mine Ord og tror Ham som sendte Meg, har Evig Liv, og skal ikke komme til Dom, men har gått over fra døden til Livet."

Så han kan ikke dø. Alt som er udødelig, Evig, kan ikke gå fortapt. Det er uforgjengelig Liv. Han har fått Det fordi Gud har gitt Det til ham. Og ikke fordi det er fortjent, det er-- det er uten betingelser. Gud gir Det til ham. Gud kaller. Intet menneske kan komme til Gud uten at Gud kaller på ham.

Jesus sa: "Intet menneske kan komme til Meg uten at Min Far kaller på ham, drar ham." Er det riktig? Så det er Gud Som er i det alt sammen. Kanskje vi i morgen etter­middag kan få litt mer om det fordi jeg ønsker å bringe dette om sykdommene til dere slik at dere kan få se det. Der var en tid da vi var spiredyktig i vår oldefar. Dere vet det. Doktorene vet det. Vel, det gjør dere bibellesere også. Du vet, da livsspiren begynte i din oldefar for å bli til en sed, kom den frem igjennom din bestefar, og deretter videre over til din far; så til din mor og til hva du nå er.

Det er riktig. Endatil lærer Skriften det. Her er Bibelen's Ord på det, om du ønsker det. Jeg tror det ble sagt at Levi betalte tiende da han var i Abrahams lender, som var hans oldefar.

Er det riktig? Som du ser, seden fikk sin tilblivelse der da. Men sjelen din var skapt før verdens grunnvolll av, da Gud skapte mennesket, mennesket som ånd, i Sitt Bilde.

Ser du? Ikke en mann i Sitt Billede, men åndsvesenet i Sitt Billede. Ser du dette? Og den gangen skapte Han dem maskulin og feminin før Han endatil hadde et menneske av jordens støv. Skulle ønske vi fikk en mulighet til å ta oss tid med å gå tilbake og se nærmere på det. Bare se hvordan Gud---.

Nå, det står mellom linjene, men...når du ser, kommer det nettopp frem, sammen med linjene. Ser du dette? Hva Gud gjorde der langt tilbake i tidens begynnelse? Hvorledes Han drog ned til jorden, hvorledes Han skapte mennesket i Sitt Bilde for deretter å snu helt om, og Gud skapte Seg i menneskets lignelse for å gjenløse mennesket. Da Gud skapte mennesket i Sitt Bilde, var det et menneske som ånd, og det hadde seg slik at der ikke var noen til å stelle med jorden. Derfor brakte Han mennesket inn i eksistens av jordens støv.

Nå, dere som beregner hvor gammelt ting er, disse folkene som søker etter og finner gamle bein m.m. og som tror på utviklingslæren--, jeg tror på den riktige tingen som bestemmer forskjellen mellom artene i utviklingslæren. Mennesket utvikler seg ifra seg selv, men ikke med tanken på at det er fra en celle. Nei du, fordi en fugl har vært en fugl helt fra den gangen Gud skapte den som en fugl, og en ape har vært en ape, og et menneske har vært et menneske. Det er nøyaktig slik. Jeg talte med en doktor i Louisville her for en tid siden. Han sa: "Jamen, pastor Branham!"

Jeg fortalte om de innfødte i Afrika, hvorledes de eter. De graver frem noe gammelt, det fæleste man noen gang har sett, og hvordan de eter det. Bedervede ting fulle av makk, som de plukker opp. Og så tar de det og svinger det rundt for å riste makkene ut av det. Så det gjør ikke så meget fra eller til for dem. Ser du? Drikker alt mulig uten at det gjør verken fra eller til for dem hva det er de får tak i. Han sa: "Men Bror Branham! De folkene kan ikke være mennesker." Jeg svarte; "Å, jo da, det er de. Helt sikkert at de er mennesker. Det aller nærmeste til et menneske på dyre siden er sjimpansen.

I 4000 år forsøkte dere på å få et forståelig ord ut av en sjimpanse, det kan dere aldri få til. Det er fordi den ikke kan tenke. Den har ikke noe å tenke med." Å ja, dere kan nok lære den enkelte ting, på lignende måte som med en hest. F.eks.: "Ptro!", og å smatte på dyret for å få det til å gå; eller å få det til å ta på seg et par briller eller røyke en sigar, eller få den til å balansere på en sykkel eller å ride på en hest. Noe slikt som det der, men det er akkurat make til et "ptro" og en smatting på en hest eller å få en hund til å gjøre noe. Jeg sa:, det er et dyr.

Men la meg gå tilbake til Afrika, til den villeste stammen de har. Det er den lille stammen av buskmenn. Og jeg sa: "Nå er det mulig at deres tip-tip-tip-tip-oldefar aldri hadde sett en hvit mann; heller ikke noe av betydning. Han visste ikke hva som var høyre eller venstre arm. Det eneste han visste var å ete, så han åt alt han kunne legge hendene sine på selv om det var menneske­kjøtt, og alt mulig ellers. Det gjorde således verken fra eller til for ham bare han fikk noe å ete. Men la meg få tak i ham som 5-åring. Som 15-åring vil han kunne tale godt engelsk, og ha en bra utdannelse. Hvorfor det?

Han hadde fått en sjel. Gud skapte ham som et menneske, og han har like stor rett til å høre Evangeliet, i det minste en gang, når det sees i sammenligning med hvor vi har forkynt det til folket, igjen og igjen, over her i Amerika og spør, overtaler, og gjør alt mulig. La ham få høre det bare en eneste gang, og gi akt på ham når han skrikende løper til alteret i full fart." Ser du?

Ja, der er mitt hjerte i dag, Bror, når jeg tenker på Afrika og på de fattige, små svarte hendene som strekkes opp og det sies: "Bror Branham, en gang til om Jesus!" Å-- for en Nåde! Der er noe inne i meg som gnager og brenner. Så kvikt som jeg kan få nok penger reiser jeg over dit. Det er hva jeg vil gjøre med hvert øre jeg får. Alt sammen. Gud vet. Alt, utenom det jeg bruker til mat. Vanligvis får jeg klærne mine av folk som gir dem til meg. Ved å leve så sparsommelig som mulig, skal jeg sannelig få satt dem inn på et misjonsfond som Regjeringen er enig i at jeg ikke skal betale inntektsskatt av. Å få inn 3 eller 4 til 5 tusen dollar, og reise over dit og forkynne Evangeliet for folket slik at jeg vet at jeg på den Dagen skal bli nødt til å svare, men da vil jeg vite hva jeg innestår for.

Når jeg reiste til en by, og holdt et større møte, det var før i tiden da de hadde mye penger, store møteserier og tusenvis av dollar, pleide jeg å gi dem til Røde Kors osv. Nå, ikke for å smelle tilbake mot dem nå, men å komme kjørende i en 4000 dollars bil nedover gaten med et stort diamantlignende pryds ­ornament frempå motorkassen, røykende på en sigar og med 500 dollar uken i lønn på penger fra syke mennesker, nei takk, du!

Nei, den går ikke. Og så snart man var kommet ut av byen sa de: "For en svermer," og alt mulig slikt noe, og gjorde narr av deg og så ned på religionen vi står for. Nei du, det er feil.

Jeg tar pengene selv, og fremfor Gud Som min Dommer, setter jeg dem inn i Evangeliseringsgjerningen for å brukes derover slik at jeg på den Dagen, når jeg skal svare regning for min voktertjeneste, at den blir riktig gitt. Det er nøyaktig slik det skal være fordi jeg er klar over at slik som jeg behandler folket behandler jeg Gud. Akkurat slik som min holdning er overfor deg, slik er min holdning overfor Kristus. Og din holdning overfor meg blir akkurat den samme som den du viser overfor Kristus.

Nå, å se et folk på den måten er å se et menneske med en udødelig sjel som ikke kan dø, som ikke kan gå fortapt, som ikke kan gjøre annet enn å ha Evig Liv, Det som Gud i Sin suverenitet, og ut ifra Sin egen vilje gav til deg. og. nå---; deretter--.

La meg bare få fjernet misforståelsene lite grann, eller..la meg få si noe her.

Noen kommer til å dra avsted og si: "Bror Branham er Kalvinist." Nei, det er jeg ikke. Jeg er Kalvinist så lenge som Kalvinisten befinner seg i Bibelen. Men når Kalvinisten kommer utenfor Bibelen, da er jeg Arminist, ser dere. Jeg tror på ærefrykt i forening med Guddommen, og jeg tror på Kalvinismen også, men begge to kom utenfor hvorav en løp ut i en ytterkant og gikk denne veien, og en løp ut i en ytterkant, og gikk den veien der. Om det ikke var for Efeserbrevet som bringer det tilbake, og planter det på sin rette plass, der hvor Gud plasserte det, ville alt blitt sammenblandet. Men begge fikk en læresetning, men de gikk i frø på den, hver især, det som er ærefrykt i forening med Guddommen, Kalvinistene, også Arministen. Nå har Kalvinisten noe som er sant. I den Kalvinske læren tror jeg på garantien--sikkerheten. Jeg tror Menigheten har Evig Garanti. Enhver bibelleser vet det, fordi Gud allerede hadde sagt at den skulle vise seg hinsides for Ham uten flekk og lyte. Er det riktig? Da skal den også være der. Er det riktig? Så Menigheten er garantert i all Evighet.

Nå. Den neste tingen blir: "Er du i Menigheten? Hvis du er i Menigheten, er det i orden. Du har din garanti sammen med Menigheten, men da er det best du står i Menigheten." Og, hvordan kommer du inn i Menigheten? Ved å håndhilses? Nei. Ved å få navnet ditt nedskrevet i en bok? Nei du! "Ved en Ånd blir vi alle døpt inn i ett Legeme." Og det Legemet som Gud straffet på Golgata var Jesu Kristi Legeme, og vi blir døpt inn i det Legemet ved en Ånd. Vi har Evig Garanti så lenge som vi er i Kristi Legeme. Intet kan skille oss. Intet kan røre oss. Hvis du går ut, drar du avsted på egen vilje. Men hvis du er i Kristi Legeme, oppstår også du like så sikkert som Jesus stod opp fra de døde. Gud har allerede gjort det. Du kan ikke synde. Å du, jeg kunne kanskje stå som en synder i dine øyne, men hvis jeg er i Kristus, ser ikke Gud meg som en synder fordi syndene hans er sonet; Hans Blod sonte der for mine synder. Ser du? Jeg kan ikke synde. "Den som er født av Gud begår ikke synd fordi han ikke kan synde. Guds Sed fortsetter med å være inne i ham. ”Ser du? Han er villig til---; hvis han gjør en feil, er han uten tvil straks villig til å bekjenne den feilen. Hvis han er en ekte Kristen, vil han gjøre det. Hvis han holder det tilbake, viser han at han for det første ikke har fått noe. Det er riktig.

Han fikk ikke noe fra begynnelsen av. Planter du et hvetefrø i jorden, vil det alltid være et hvetefrø. Grove ugressplanter kan kanskje være rundt omkring på alle kanter og alt mulig ellers, men det vil være et hvetefrø så lenge som det står. Er det riktig? Og hvis et menneske virkelig er født av Guds Ånd, løper det ikke att og fram, inn og ut, og rundt omkring her ute. Nei du. Nei og atter nei. Du er ikke en grov ugressplante en dag og et hvetekorn den neste. Gud har ikke den slags på fronten. Ja du! Hvis du er født av Guds Ånd, da er du en Kristen fra samme øyeblikket av inntil du går bort, og da er du udødelig sammen med Gud. Det er riktig, om du er i Menigheten.

La oss nå tale om døds-siden. Hvordan kan en person i en sådan stilling i sitt liv noen gang bli syk? Fordi legemet ditt ennå ikke er gjenløst. Legemet ditt er ikke forløst. Uten hensyn til hvor god du er, hvor gudfryktig og hellig du er, og hvor mye du har den Hellige Ånd, så har det bare med sjelen din å gjøre, og sjelen din er ennå ikke gjort fullkommen. Den fikk bare velsignelsen og Løftet fra Gud som er som et garantibeløp utbetalt ved kjøpet av din Frelse. Men hvis vi ikke har noen garanti for oppstandelsen, ingen Guddommelig Helbredelse, da ville jeg ikke ha noen forsikring, ikke noe som helst til å bevise for meg at der er en oppstandelse. Som, hvis ikke Kristus lever inne i hjertet mitt, at jeg ble nødt til å ta det som en slags psykologisk ting over ifra fortiden, og være nødt til å tro slik som det er, da ville jeg være litt skeptisk overfor det. Og det var årsaken til det son skjedde i Afrika, da misjonærene kom dit og fikk tusener av innfødte til å komme. Og grunnen til at de laget seg små avguder av gjørme, og mye annet, var fordi de bare hadde hørt den psykiske siden av Bibelen. Det er riktig. I min egen Menighet er der Baptister, Metodister, Presbyterianere, og da alle de som gikk inn i Den fikk se Guds Kraft komme og demonstrere Sin Makt, da avgjorde det saken. Da visste de at Gud var Gud. Godt.

Hva er det nå som får en sykdom til å begynne? For det første er den en ånd før den blir til en sykdom. Akkurat på samme måten som med deg da du var en ånd før du ble til et menneske. Nå skal jeg ta Bror Willett her som et eksempel. Bror Willett, der, var en tid da du og jeg ikke var noen ting. Som den første tingen deretter, gav Gud oss liv. La oss ta som et eksempel at jeg i kveld tok legemet ditt fra hverandre siden du består av en mengde celler holdt sammen av atomer. En eller annen dag vil de atomene gjøres uvirksomme, om Jesus lar vente på Seg, og du vil fortsette mot det opprinnelige eksistensstadiet. Atomene vil bli slik de var fra begynnelsen av ved at de går tilbake og over i luften. Men når ånden din vender tilbake, vil atomene samle seg igjen, sammen med denne ånden, og frembringe en annen Bror Willett, akkurat make, bare yngre, da han var på sitt beste. Når et menneske kommer over de ca 25 år, finner det at det har fått noen rynker under øynene, og at enkelte grå hår begynner å gjøre seg gjeldende. Det må være slik fordi døden er etter deg, og en av disse dagene kommer den til å ta deg. Uten hensyn til hvem du er, så skal den ta deg. Bare litt etter litt vil den få deg over i et hjørne her, men Gud vil få deg ut av det. Og så får den deg over i ett hjørne her hvor døden fikk nesten fatt i deg, og så over hit, men etter en tid vil den gripe `fatt i deg.

Men hva kan så døden gjøre, når den har gjort alt som kan gjøres, at den tar sin fulle og endelige pris? Og da Gud gav deg dette livet, og du var på ditt beste som 23-åring; når du kommer inn i oppstandelsen, vil du komme tilbake nøyaktig slik du var som 23-åring eller som 25-åring, før døden satte inn.
Døden vil ha alt, om den bare kan få ta det, men du skal komme rett tilbake slik du engang var. Hvis vi nå tar fra hverandre hver eneste celle i legemet ditt, og legger dem etter hverandre her på podiet, celle for celle, celle for celle, vil vi for hver celle til slutt komme tilbake til en bitte liten sædspire, der hvor du begynte. Den kan ikke sees med det blotte øyet, men du blir nødt til å se på den under et mikroskop. Jeg har sett livets sædspire under et mikroskop. Den ser ut som en bitte liten tråd.

Den første tingen begynner nettopp i ryggraden, og ser ut som en liten knute. Det er den første, lille cellen som vokser til en hel mengde av dem, på toppen av en celle. Hvis jeg nå måtte ta denne ene, enkle, lille cellen som hver eneste en av oss har sin opprinnelse fra, en bitte liten celle av en sædspire---; hva er en sædspire? En sædspire er en bitte liten celle, den minste cellen. Godt--, men hva kommer før den? Nå. Jeg har plukket deg fra hverandre, hver eneste del av deg helt ned til denne lille cellen, og jeg har ennå ikke funnet deg. Jeg har bare cellene liggende utover her. Nåvel. Så den neste tingen. Nå ligger blod og kjøttcellene her, men jeg har ennå ikke funnet deg. Nå har jeg altså kommet helt ned til en sæd­celle. Denne ørsmå cellen skal jeg ta fra hverandre. Godt, hvor er så du- her? Ditt liv?

Livet danner den første cellen, som er en sædcelle. Derfor er alt etter sin natur. Hund i overensstemmelse med hundens natur, fugl i overensstemmelse med fuglens natur, mennesket i overensstemmelse med menneskets natur idet der utvikles celler; celle på celle, celle på celle, som viser at du blir til hva du er, et menneske, som igjen utvikler celler.

Nå var det bestemt av Gud til å være på den måten. Men hva med kreft? La oss tale litt om ham. Nå gav Gud deg ditt liv. Derfor står du her i dag, og det samme gjør jeg. Der er ikke kommet noe på hånden min, men der kunne kanskje komme kreft på den en gang.

Vel, men hvordan kunne nå den kreften komme dit? La oss se på hva kreft er for noe. La oss ta den fra hverandre, og la oss finne ut av det. Nå er også det en ansamling av celler. Visste du det? Svulst, grå stær, alle disse tingene består av celler.
De har ikke noen form, men noen av dem sprer seg ut­over. Noen ligner på en edderkopp, noen ser ut som striper. Rød kreft ser ut akkurat som røde tråder som strekker seg innover. Så er der en rosekreft, som vanligvis kommer på en kvinnes bryst, og som ser ut som pannekaker som ligger opp på hver­andre og som sprer seg utover. Den vokser bare overalt. Noen ganger er svulster større og mer moden på den ene siden enn på den andre. De har ikke noen form fordi de passer inn som en del av en ånd som ikke har form. Men den bevirker en celleut­vikling. Den blir til en opphopning av celler som, hvis vi f.eks. sier at inne i deg, rett nå, er en svulst eller en kreft, som bare utvikler celler som vokser og vokser og Grå stær tar øyeslimet, og den vokser akkurat på den måten, gror seg over det og dekker seg selv til; stenger igjen for synet på øynene dine. Noen kommer som ørsmå spirer, og blir aldri som tuberkler (knuter). Det har intet med størrelsen å gjøre. Den samme cellestørrelsen lager en elefant så vel som en parasittlarve. Så det har ingen ting med størrelsen å gjøre, ser du. Noen av dem tar legemsform, noen gjør det aldri. Noen blir aldri til celler og noen er ånder som plager sjelen. Vi skal forsøke å ta den delen av det, men jeg lar den delen av talen ligge til i morgen kveld, hvis jeg kan, om hvor den sjelsånden kommer fra, og hvor nedenfra den er---.

Nå, venner, jeg forteller ikke dette ut ifra et psykologisk synspunkt. Jeg har hatt med demoner å gjøre i årevis. Det vet dere. Hvis dere bare visste hva den tingen er, ville dere vite hva som har gått for seg etter at møtene er slutt om kveldene. Dere vet det ikke. Husk på at når du går imot en ånd, er det best du vet hva du snakker om. Du står ikke der og lager skuespill for det kommer det ikke noe godt utav. For når en demon blir nødt til virkelig å adlyde deg, vil den være nødt til å igjenkjenne DEN. Det har ingen ting med hvordan du roper og bærer deg.

Det har ikke noe med hvor mye olje du dynker på. Han Som er på innsiden av deg er hva den kjenner igjen, og det er Sannheten. Jesus sa bare til den: "Gå ut." Husker dere disiplene som riktig hadde tatt seg ut i sine forsøk på å kaste den ut, og alt mulig ellers? De sa: "Hvorfor kan ikke vi kaste den ut?" Jesus svarte: "På grunn av vantroen dere har." Han sa: "Kom ut av ham." Gutten falt om, og hadde det hardeste anfallet han noen gang før hadde hatt. Ser dere?

Du, de bøyer seg for Autoriteten.

Se på vagabondene som så Paulus kaste ut onde ånder. De sa: "Vi kan gjøre akkurat det samme." Disse vagabondene var noen prestesønner, og de gikk og sa at de kunne kaste ut onde ånder. Det står om det i Apgj. Kap.19. De gikk til en mann med epileptiske anfall og sa: "Vi befaler deg ved Jesus, kom ut av ham! I Navnet til Jesus Som Paulus forkynner." Da sa ånden: "Jeg vet hvem Jesus er, og jeg kjenner Paulus, men hvem er dere?" Dere vet hva som skjedde.

Den hev seg over dem, rev klærne i stykker på dem, og de fikk anfall selv, og løp ut i gaten. Vi har akkurat de samme demonene i virksomhet i dag.

Derfor er der en hel del fanatisme. I denne sene aftentid gjelder dette menigheten. Der er en hel del fanatisme som burde holde munn i det som i dag kalles Guddommelig Helbredelse. Det er det som bringer skam over det ekte kallet. Det er grunnen til at man har slik en hard kamp. Der er en hel del 'snikksnakk' som kalles religion i dag, og som burde holde munn.

Intet annet enn sekteriske religiøse seremonier. Det er det som gjør at Guds sanne Menighet har en slik hard kamp med det. Men, vi er jo Amerika, og slik er det bare. Gud sier at hveten skal vokse opp sammen med slyngplanter og tornebusker. Ikke forsøk på å rykke dem opp. La

dem vokse, sammen, men på fruktene deres skal du kjenne dem. Der er ikke noen frukt fordi der ikke er Liv. Så da er der ikke noen ting.

Nå, vær oppmerksom på denne cellen. La oss si at det f.eks. ser ut som om rød kreft vanligvis treffer livmoren til en kvinne, og som kan skyldes kvinnelige svakheter m.m. Nå, la oss ta denne kreften eller disse kreftcellene fra hverandre. Alt i det naturlige står som et forbilde på det åndelige. Er dere klar over det?

Uansett, alt i det naturlige er et forbillede på det åndelige. Som f.eks. når vi blir født inn i Kristi Legeme, er der nødt til å være 3 betingelser for Liv til å kunne frembringe fødselen vår. Det er de 3 livsbetingelsene som kom ut ifra Kristi Liv da Han døde. Fra Hans Legeme kom det: vann, blod, og Ånd. Er det riktig?

3 betingelser for. Liv. Og det er de 3 betingelsene for Liv vi går igjennom når vi fødes på ny:

Rettferdiggjørelse, Helliggjørelse, Dåpen i den Hellige Ånd. Nå kan alt skje i en handling, men det tar--; men du kan stå i en tilstand av Rettferdiggjørelse uten å være Helliggjort. Du kan tro på Herren Jesus Kristus og fremdeles dra skitten med deg. Men du kan også leve både et rettferdiggjort og rent og hellig liv uten den Hellige Ånd. Les Bibelens 1. Joh.5,7: "... at der er tre som vitner i Himmelen Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd, Faderen, Ordet, og den Hellige Ånd, Som var Sønnen. "Og disse tre er En.

Og der er tre som vitner på jorden: Vannet, Blodet, og Ånden, og de enes i en.” Ikke en, men enes i en. Du kan ikke ha Faderen uten å ha Sønnen. Du kan ikke ha Faderen uten å ha den Hellige Ånd for de er uatskillelige. Den treenigheten der er inne i en Person. Jeg hører ikke det rundt omkring her, men hører en hel del om det tvers over hele landet.

En av de mest betydningsfulle tingene innenfor Pinse­menighetene er sammenblandingen av dette. Og jeg har vært sammen med lederne deres, og bevist for dem at de alle tror på den samme tingen. Det er djevelen som står imellom dem. Det er hele tingen. Om den store Pinsemenigheten hos dere ville kaste den der dype tradisjonen bort, og bli forent i en Gudsvelsignet Menighet, ville opprykkelsen komme. Men så lenge som Satan kan holde dem uenige med hverandre---, nåvel; det er måten det gjøres på. Og så tror de så avgjort på den samme tingen. Nå, hvis dette er det, da er ikke mer. Så, der står dere, og så er alt sammen nøyaktig den samme tingen. Men der står dere i den treenige Guds treenighet.

Nå de, Gud i Sin Enhet. Gud Som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Nå sier ikke vi "våre guder," slik som hedningene. Det er "vår Gud!" Ser du? Det gjelder Guds Natur med tre betingelser for Liv. Nåvel, men merk dere nå at også Satan er en treenighet, og hans krefter er i en treenighet. Men legg nå merke til at Vannet, Blodet, og Ånden skaper den nye fødselen.

Er det riktig? Vær med nå. Det er det som representerer den nye fødselen.

Hva består den naturlige fødselen av, før den nyfødte kommer? Nå--, hva er det, dere mødre? Når et barn fødes, hva er det første som kommer?

Vann!

Det neste er?

BLOD!

Det neste deretter bringer?

LIV!

Ser du?

Og som skaper PERSONEN.

VANN, BLOD, ÅND.

La oss så ta kreft. La oss se på ham som det neste. Vi har ca. 5 min. igjen, antar jeg. Så la oss i de neste 5 min. snakke om kreft. Hva er den for en simpel ting? Hva kan han sammenlignes med? Den er noe som gir oss følelsen av motbydelighet. Den forestiller åtselgribben som eter døde ting. Og kreftsykdommen oppstår vanligvis som et resultat av skade fra en eller annen kvestelse eller støt hvor en celle blir truffet og brister.

Nede på et møte i Arkansas her forleden dag var det en eller annen som sa: "Bror Branham---"; nå var det en som tilhører Nasareermenigheten og som var blitt helbredet. Han gikk tvers igjennom byen med krykkene sine på skulderen. Han sa: "Vet du hva? Da jeg i førstningen kom hit, og hørte deg forkynne, trodde jeg du hørte til Nasareerne. Men så har jeg sett at de fleste av folket var Pinsevenner, og en eller annen fortalte meg at du var Pinsevenn. Og nå sier du at du er Baptist. Det der forstår jeg ikke." ”Å du, det er ganske enkelt," svarte jeg. "Jeg er Pinsevenn, Nasareer, Baptist." Det er riktig. Det er slik det er. Nåda.

Nei! Vi er som en i Kristus ved at den Hellige Ånd gjør oss til en. Det er det riktige. Denne vesle cellen er kommet over i en avvikelse fra sin egentlige tilstand da den ble utsatt for støt. Litt etter litt løper det mikro­organismer til for å gi sine liv der. Det er det som er materien som danner seg på sårstedet. Det er bittesmå soldater som slåss for ditt liv. De løper til for å slåss mot giften og djevlemakten som forsøker å samle seg der. Så de gir sine liv for deg. Materien, som danner seg i såret, er en hel ansamling av små døde soldater. De gir sine liv for å frelse ditt. Godt.

Med en gang en liten celle nekter å ta imot hjelp, får denne djevleånden et startgrunnlag, og den begynner å vokse. Den begynner å formere seg som celler. Den bygger seg et legeme. Nøyaktig slik som barna dine begynner i livmoren, og slik du ble det i din mor. Celle på toppen av celle, celle opp på celle, celler på en hvilken som helst måte, hvor som helst, bare at de ikke har noen form av noe som ligner et menneske i samsvar med dets natur. Det er kun ut ifra en ånd. Det vokser bare, på en hvilken som helst måte. Og det begynner ved at der dannes celler opp på celler. Og nå, det første du vil begynne å merke er at du begynner å bli svak og føler deg syk. Så går du til doktoren, og han undersøker deg.

Kanskje han ikke kan finne det. Finner han det vil han kanskje skjære det vekk. Kan han det, er alt i orden hvis han har fått med alt sammen. Men får han ikke alt med da, spesielt hvis det er nede i halsen eller på steder hvor det er vanskelig å få gjort det, da vil et lite støvgrann av det fortsette å leve videre. Ser du? Det har ingen likhet med at f.eks. hele deg skulle bli skåret vekk, og at hendene dine ble liggende tilbake. De ville ikke livne til igjen. Så du ser at dette andre ikke har den formen for liv som du har. Det ligger en djevlemakt der som er i virksomhet. Legg nå merke til at doktoren kaller det "kreft." Gud kaller det en ond ånd. Se hvordan det er i dag. De får det bare--. Hvor kommer ordet "kreft" ifra?

Det kommer fra det latinske ordet som brukes i det medisinske språket, og betyr "krabbe." En krabbe make til den du ser langs med sjøstrendene, og som har alle de der benene sine. Så her er måten den gjør det på. Strekker dem ut, sprer seg utover. Ordet "kreft" betyr å bemektige seg, og kommer den seg inn fortsetter den bare med å klore seg fast, og suger blod etter hvert som den utvikler seg. Liksom et mange­armet uhyre; som en blekksprut, eller noe i den retningen der. En svulst, grå stær, og andre sykdommer, så kommer hver eneste en av dem fra en spire, en mikrobe, og mikroben er nødt til å ha et legeme. Men før den kan bli til et legeme, er den nødt til å være et liv. Før den kan skape eller danne skudd for å lage flere celler, er den nødt til å ha liv. Er det korrekt? Hvor kom så den kreften fra? Den var ikke på deg her for en tid tilbake, men kanskje du har den nå? Hvor kommer den fra? Den har et annet liv, forskjellig fra ditt liv, som lever inne i deg. Den er en plageånd som undergraver livet ditt, som tapper deg for livskraft. Det er grunnen til at Jesus kalte den en djevel. I dag kalles en sykdom for epilepsi. Hvorfor epilepsi? I Bibelen kaller Jesus den for en ond ånd. "da mannen kom med gutten som hadde falt om på marken, og fråden stod rundt munnen på ham, og alt mulig ellers, sa Han: "Han har en ond ånd, og mange ganger kaster den ham i ilden og i vannet."

Nå har de satt et fint navn på den, og kaller den for epilepsi, men det er en ond ånd. Jesus sa: "Du djevel! Kom ut av barnet!" Helt Nøyaktig slik var det. Nå forårsakes epilepsi vanligvis av en nyrelidelse. Kanskje vi skal komme inn på det litt senere. Ja?

Den ”en uremia” *) forårsaker epilepsi. Merk deg nå at inne i denne cellen som er der, sitter en ond ånd. Den bygger et liv. Det vokser, og blir stadig større og større. Den har bare en eneste oppgave å gjennomføre og det er å ta livet ditt. Det er hva djevelen sendte den avsted for å gjøre; nemlig å forkorte levetiden din til under 70 år. Nå gir jeg god attest til enhver doktor. Ja du, til enhver medisinsk lærdom. Gud velsigne dem for all den hjelpen de har ytet folk. Riktig. Hva skulle dere gjøre i verden i dag, uten den? Jeg takker Gud for medisinsk lærdom. Jeg takker Gud for bilen min. Hvis ikke Gud hadde latt kunnskapen produsere en bil for meg, ville jeg fått litt av en tur med å komme hit opp. Jeg takker Gud for elektrisk lys, for såpe til å vaske hendene mine med og tannpasta til å pusse tennene mine med. Naturligvis takker jeg Ham for enhver ting som er nødvendig fordi, alle gode ting kommer fra Gud.

Men la meg fortelle deg at der ikke finnes et støvgrann medisin som noen gang har kurert noen sykdom. Og der finnes ikke en virkelig doktor, ikke uten han er en kvakksalver, men en ekte doktor vil fortelle deg at han ikke gjør krav på å være helbreder. Nettopp hos Mayo brødrene, og mange av dere---. Jeg har vært på besøk der et par-tre ganger. Når det gjelder uhelbredelige pasienter som kom derifra---; leste dere Det Bestes novemberutgave? Hvor mange leste artikkelen min i Det Bestes novembernummer? Dere skjønner, de fikk meg dit opp for å besøke det barnet som de hadde gitt opp. De sa: "Det kan ikke gjennomføres." Men den Hellige Ånd talte til meg, og sa hvordan det skulle gjøres, og det ble gjort. Godt.

De ba meg komme dit opp, og rett over døren inn til Jimmy og de, der hvor Mayo var før, hang der et stort skilt med disse betydningsfulle ordene: "Vi erklærer oss ikke for å være helbredere. Vi erklærer oss bare for å yte hjelp til legemets natur. Der er En Helbreder, det er Gud!" De er de beste i verden. Nå har vi jo noen få kvakksalvere. Det er riktig. Vi har noen kvakksalvere av forkynnere også. Ja visst. Så det der finner vi skjer på begge sider. Merk dere at et hvilket som helst menneske som mener seg å være en helbreder, du--, det mennesket er litt av en skrønemaker. Tingen er at han ikke kan gjøre det for Bibelen sa:

"Jeg er Herren Som tilgir alle dine synder, og helbreder alle dine sykdommer." Oppe på værelset mitt, hvor noen av landets dyktigste doktorer har innfunnet seg, har jeg ofte vært i dype tanker.

Venn, du kjenner ikke til livets baksider; å vite hva som har gått for seg, og ting ellers som jeg ikke forteller offentlig. I all hemmelighet innfinner der seg mennesker, og tror ikke du at der fremdeles finnes en hel del Nikodemuser i verden, så vær du sikker på at der er på tusenvis av dem. De ser frem til å komme på møtene, og sitter der med T-skjorter på, eller noe lignende; med slike fine og dannede navn at du ville bli forbauset. Nettopp der, på møtene, sitter de. Etter noen dager kommer de ubemerket forbi for å oppsøke meg, og sender i all hemmelighet inn en eller annen for å be om en samtale. Og nettopp der sitter de og sier: "Bror Branham, jeg tror det er Sannheten."

De er mennesker, det samme som vi er. Uten tvil har ethvert menneske sitt ønske. Og de ser bortenfor det mørke forhenget hinsides som de en dag blir nødt til å gå igjennom. Men kreft og de tingene der er så avgjort onde ånder som formerer seg i et kjødelig legeme, og idet den rykker frem tar den livet ditt. Hvis jeg nå ville gjøre det på samme måte som doktoren, at jeg kunne skjære det vekk og legge den på marken--; eller la oss f.eks. si at du var en kreft selv på denne jorden. Nå, her er Guddommelig Helbredelse.
Hvis jeg ønsket å bli kvitt deg på den måten doktorene gjør det ville jeg bare måtte radere legemet ditt eller noe annet inntil det alt sammen bare forsvant fra jorden. Der ville ikke være mer igjen av den; akkurat slik som doktoren tar sykdoms-veksten bort fra deg. Men i form av Guddommelig Helbredelse, og om du var kreft, ville jeg bare befale livet ditt å gå ut av deg, og det ville gjøre det. Livet i kreften din ville forlate deg, men legemet ditt ville: være her, akkurat slik som det var.

Nå, det er nettopp her at konflikt og tid blir Guds verste fiende når det gjelder Guddommelig Helbredelse. Jeg vet ikke om Bror Baxter noen gang kom inn på disse tingene på møtene? Jeg satt og forklarte det opp og opp igjen for ham og Bror Bosworth. Men her er hva som skjedde.

Jeg tviler på om mange mennesker griper tak i det, fordi man etter en kort tid får erfare at de kommer tilbake og sier: "Jeg var helbredet i 2 til 3 dager, Bror Branham, men på en slags måte forlot den meg."

Jeg fant ut av det, og jeg tror det er fordi man ikke legger møtene riktig opp. Folket forstår ikke. Jeg fikk en mann til å komme frem til podiet. Han var helt blind av kreft, rettere sagt, av grå stær på øynene sine, og han leste i denne Bibelen etter å ha vært bedt for.

Han drog så hjem, men etter 3 til 4 dager var han like blind som da han kom første dagen. Hva var det som hadde skjedd?

Enhver vet at så snart livet har gått ut av matkjøtt, vil det over en viss tid skrumpe inn. Er det riktig? Er der noen her som har vært med på å drepe en hjort, eller en ku, eller noe lignende? Det er det sikkert. Som har hørt om det? Ja visst er det noen med oss her i kveld. Dere jegere, vennene mine, sitter her i kveld.

Når du har drept en hjort, og veier den, forteller du vennene dine hvor meget den veier. Vær på vakt nå.

Neste dag er den blitt atskillige kilo lettere mot hva den var dagen før. Når et menneske dør, det første folkene fra begravelsesbyrået gjør er å ta bort kunstige tenner, eventuelt et kunstig øye. Uten hensyn til hva det er, så tar de det bort fordi legemet skrumper inn, og de kunstige tingene skyves ut fordi det menneskelige legemet skrumper inn. Ethvert annet legeme skrumper inn også. dvs kreftsvulster.

Alt annet kjøtt skrumper inn. Når livet har gått ut av cellen, begynner den å minske i størrelse. Den skrumper inn. Den vil gjøre det i ca 72 timer. Deretter vil den begynne å svulme opp. Ta f.eks. en overkjørt hund som ligger ved veikanten. La den ligge i solen i ca 3 dager og se hva som da har skjedd. Den er blitt til en enda større hund mot hva den noen gang hadde vært. Den svulmet opp. Er det riktig?

Det er akkurat det samme som skjer når en ond ånd er blitt kastet ut av en syk person. De første dagene kjennes alt bra ut, som: "Ååh-, jeg kjenner meg helt fin fin!" Men så begynner han å si: "Jeg er jo blitt sykere enn hva jeg noen gang før har vært. Jeg har mistet helbredelsen min." Så sikkert som at troen tok det onde bort, bringer vantroen det tilbake igjen.

Etter som tro dreper den, kaller vantroen den tilbake til liv igjen.

Når en uren ånd var gått ut av et menneske, sa Jesus at den vandrer om på tørre steder, og vender tilbake med syv andre onde ånder, og hvis husets gode mann ikke står og beskytter den døren, vil den komme rett tilbake igjen, og fortsette som før- enda værre..

Og den gode mannen i ditt hus er troen din. Si: "Hold deg vekk!" Det er tingen. Men gi nå akt på en pasient som er helbredet på vanlig vis hvis det ikke er et enestående mirakel.

For, Guddommelig Helbredelse er en ting, et mirakel er noe annet. Hva med et vanlig forløp av en Guddommelig Helbredelse når den urene ånden, en kreftdjevel, er kastet ut; når den forlater et menneske? Å du og du! La oss nå heller ta noe du kan se er mere opp i dagen. La oss ta grå stær. Jeg vet ikke om vi har noen her ennå, men om du har lagt merke til en blind person, hva skjer så med det menneske som har grå stær? Jeg lar ham stå i noen minutter. Hvorfor? Innskrumpningen begynner å skje. Be dem om å komme tilbake, og gi oss et vitnesbyrd.

Å du og du, de kan se; underbart. "Ååh! Du store Gud! Tenk jeg kan se. Jeg kan se ting. Ja-, jeg... Hva er det som har skjedd? Livet er borte. Den grå stærens legeme skrumper inn. Godt.

Den vil gjøre det over et par dagers tid, og de sier: "Å så skjønt. Jeg er blitt frisk." Men etter en kort tid begynner de å få hodepine. De føler seg ikke bra da. Når de står opp morgenen deretter så: "Jeg tror sanneligen jeg har begynt å miste synet igjen."

Så vil der alltid være noen som sier: "Se så. Nei du, han var ikke mere enn kommet riktig i gang kan du skjønne. Den flokken der av svermere eller hellige gulvrullere fikk satt deg også riktig i gang." Du, tro ikke det der. Det er en djevelsk løgn.

Hvis du tror på det der, skal du sanneligen få vite at du blir blind igjen. Men hvis du bare vil stå fast i din tro, og si: "Nei, det der er ikke sant! Herre, jeg tror!" Hva skjer da?

Cellelegemet svulmer opp over en bestemt tid, og dekker over synet en gang til. Kreften i legemet vil svulme opp. Det gjør ondt, og det smerter igjen. Deretter vil du bli forferdelig syk, skrekkelig syk. Hvorfor?

Den store geveksten av dødt kjøtt inne i deg ligger der, død. Så går du tilbake til doktoren, og han sier: "Å nå, det der er bare tøv. Der sitter jo kreften, rett der! Jeg kan se den." Ja visst er den der, men den er død! Halleluja! Nå er blodet nødt til å rense legemet, og det tar med seg infeksjonen. Selvsagt vil det gjøre deg syk. Enn om du hadde et kjøttstykke hengende så lang som en orm og så tykk som en finger, inne i deg et eller annet sted, og det var dødt; så mye kjøtt hengende inn i deg, og det er råttent?

Selvsagt er blodet ditt nødt til å fortsette med å gjøre det rent i og med at det pumpes igjennom, men den tingen som henger der er et dødt legeme fordi livet er gått ut av det. Ved tro drev Gud 's Kraft det ut!

Det var en ond ånd, og den var nødt til å komme seg ut! Grunnen til at folk gir opp, at de trekker seg, er at de ikke er blitt gitt lærdom om tingene, og den samme djevelen står der for å ta over igjen.

Når Gud meddeler deg noe igjennom Sin Ånd fra dette podiet under Hans Inspirasjon, våg deg da ikke til å tvile på det ellers vil verre ting skje med deg, sa Han.
For Jesus sa: "Den siste tilstanden er syv ganger verre for det menneske enn hva den var fra først av." Er det riktig? Når den urene ånden gikk ut av et menneske, vandret den om på tørre steder, og kom tilbake med syv andre djevler.

Så, vær ikke vantroende. Stå fast på Ordet, tro Det, ut ifra hjertet ditt. Si: "Nei, jeg vil ikke la meg rikke! Uansett hvor syk jeg er så har ikke det noe med det å gjøre."

Det første du deretter vil merke er at du renses. Så vil alt komme i orden igjen. Du ser, det er dødt. Doktorens operasjon kunne ha tatt bort den samme livløse voksteren som ligger inne i deg. Sier du: "Liv i det der, Bror Branham? Vil det ta mitt liv?" Nei du.
Det livet er et liv, men atskilt fra ditt. Det er et uønsket liv fra djevelen.
Jeg har nettopp vist deg at du er et liv, og ble til et menneske, og at det andre var et liv, og at det ble til en levende ting. (kreft)

Du er av Gud, og dette andre er av djevelen. Ser du hva jeg mener? Demonlære. Nå burde du se hva den tingen ser ut som når du står og ser på den.

Å du og du--, jeg beklager, men klokken er nesten halv fire. Jeg beklager.

Hør her venner. Hva er det vel ikke denne verden trenger? I ca 7 år reiste jeg Amerika på kryss og tvers og holdt helbredelsesmøter, og brakte lærdom. Jeg fikk en god forestilling om å begynne å reise over hele landet igjen, og undervise i bibellære og demonlære, for å få folket til å forstå hva de skal gjøre. Det er grunnen til at de går på disse møtene, mange ganger i samme tilstanden. Hvis man ikke forstår at folk kommer flere ganger, husk da på at den som sier at han har en Guddommelig helbredelsesgave, den Guddommelige Helbredelsesgaven var da inne i deg hvis du ble helbredet. Du er personen.

Enhver gave settes i virksomhet ved tro; så uansett hvor mye Guddommelig Helbredelsesgave jeg fikk, og jeg tror det av hele mitt hjerte, så kunne du stå der, for, hvis du ikke har fått den samme slags tro, er der ingen hjelp i det. Jeg kunne be for deg i timevis, i uker og måneder. Det er ikke forkynneren med Guddommelig Helbredelse som er tingen, det er deg som har fått den Guddommelige Helbredelsen, du som tror på å bli helbredet fordi det er med tro. Bare med tro! Enhver iverksettelse av Gud skjer med tro. Hele Guds beskyttende panser virker ved tro. Vi har ikke en eneste ting som er av denne verden.

Alt i den Kristne Menigheten skjer i en troens handling. Se på Guds beskyttende panser som er: Kjærlighet, Glede, Fred, Langmodighet, Godhet, Mildhet, Tålmodighet. Er det riktig? Alt er overnaturlig.

Ingenting av det er i det naturlige. Derfor ser vi ikke på de naturlige tingene fordi vi ser det overnaturlige. Og det eneste vi kan basere det på er tro; å basere det på hva Gud sa er Sannheten, og ser derved det som ikke kan sees. Og vi ser de tingene som er som om de ikke er.

Liksom Abraham gjorde det da han så de tingene som ikke var, aldeles som at de var, akkurat slik Gud gjorde det. Som 100-år gammel mann var han ikke i vantroens tvil når det gjaldt Guds Løfter. Det kan jeg godt tenke meg. Kan du?

Som da Sara stod opp en morgen. "Sara! Hvordan er det med deg i dag, Sara?" Fordi Gud hadde sagt til Abraham at han skulle få et barn. Nå sier jeg det slik fordi jeg taler til en blandet forsamling. Men hør etter. "Ingen forandring, Abraham."

"Men du. Ære være Gud, for, vi skal få det. Vi går mot en fødsel, og alle ting er rede for det." 11 måneder gikk. "Sara! Hvordan er det med deg nå?" "Ikke annerledes enn det har vært." Ett år gikk. "Sara! Hvordan står det til nå?" "Ingen ting å merke" 10 år gikk. Intet skjedde. 25 år gikk. Ingen forandring.

I stedet for at Abraham skulle ha blitt veik, ble han sterkere og sterkere. Han vet at etter som tiden går ville det bli mer og mer et mirakel. Grunnen var at han trodde Gud, og tvilte ikke i vantro på Guds Løfter. "Sara! Vi skal få det!"

En morgen begynte Saras mage å vokse, og vesle Isak ble født, fordi, Abraham trodde Gud. Han trodde på ting som ikke var, aldeles som at de var. Ikke etter det følelsesmessige. Ikke etter det synlige.

Du vandrer bare ikke i overensstemmelse med det følelsesmessige og synlige, men i overensstem­melse med tro. Og når Gud har uttalt Seg om noe og sier: "Enhver ting dere ber om, når dere ber, tro da at dere har fått det, og klyng dere til det," da sa Gud det slik, og det er nødt til å være slik. Amen.

Tro på Faderen, tro på Sønnen, tro på den Hellige Ånd, tre inne i En Person Demoner vil skjelve, og syndere vekkes opp; tro inne i Jeg Er vil alle ting ryste! Det er nettopp slik det er. Å du store Gud! Selvfølgelig er det slik. Ha Guds Tro. Se til Ham. Ikke rikk deg. Stå rett der! Gud sa så.

(Demoner?) Hva er de?
De er åndsvesener. Og skulle nå doktoren si at du har fått kreft eller tuberkulose, grå stær eller lammelse; hva det nå enn kunne være, så er det en ond ånd, og den er en løgn. Hvor mange kan forstå at kreft eller grå stær har liv i seg? Godt.

Ingen ting kan ha liv i seg uten ånd. Derfor er det nødt til å være et liv som på en eller annen måte setter det i virksomhet. Selv et tre har liv i seg. All den vitenskap som finnes i verden kan ikke lage ett eneste gresstrå. Visste du det? Jesus sa til treet: "Forbannet være deg. Du bærer ikke frukt, og skal aldri få noen." Dette ble sagt da de drog forbi ca i 8-tiden om morgenen.
Da de gikk forbi i 11-tiden, for å få seg middag, sa Peter: "Se på treet! Det er dødt fra roten av og opp." Hvorfor? Jesus fordømte livet som var i treets rot, og hele treet døde. Halleluja!

Den samme Kristus kan fordømme kreften i dens rot, og hele tingen vil dø! Det treet stod der dog likevel, liksom det stod der flere timer tidligere. Men til slutt begynte bladene å falle av, og så kunne man begynne å skrelle av barken, og det visnet vekk dag etter dag, uke etter uke, og etter en tid fantes det ikke mere igjen av treet. Halleluja! Kreft, svulst, grå stær, hva det enn kan være så vil det være nødt til å komme seg vekk når Kristus taler. Han kaster ut djevlene.

Og Han sa: "I Mitt Navn skal dere kaste ut onde ånder, tale i nye tungemål, ta opp slanger, og drikke dødelige gift- det skal ikke skade dere; og hvis dere legger hendene deres på de syke, skal de bli helbredet."

Elsker dere Ham?

Jeg beklager at jeg har latt dere sitte i flere timer denne kvelden. Elsker dere Herren?

Hva vil skje nå om du tar imot Kristus Som din Helbreder, og i ditt hjerte tror at noe har hendt med deg? Tro at du er helbredet.

Tror du at du er helbredet? La ikke djevlene få kile seg inn med noe på deg. Hvis du går til doktoren og sier til ham: "Hør doktor. Hvordan ser det ut?" Og at han svarer: "Å nå, det er der ennå. Du vet jo hva som feiler deg. For først spurte du om hva som egentlig hadde skjedd med det." Da kan du si: "Hør her, doktor. Jeg skal fortelle deg hva som har skjedd. Jesus Kristus har helbredet meg." Det er riktig. Jesus Kristus helbredet meg. Ja visst.

La oss bøye våre hoder et lite Øyeblikk. Bror Willy, vil du komme hit opp et øyeblikk, Bror?

Fint.

Himmelske Far. Vi er takknemlige for Jesu Kristi Blod. Det har seg kan­skje slik at Din tjener, Herre, ikke bruker visdom ved å tale så lenge. Men jeg føler meg kanskje slik som Paulus som forkynte en natt, hele natten, og en god følgesvenn falt ut av vinduet og ble drept. Den apost­elen, med Guds ord i sitt liv, gikk og la seg med hele sitt legeme over gutten, og livet vendte tilbake til ham, og han levde. Kjære Gud, jeg ser at solen går ned for denne store sivi­lisasjonen, allerede langt frem­skreden. Middagstimen har passert, og kveldsskyggene er begynt å vise seg. Et stort Lys skal bryte frem fra Guds Kongerike. Det skal skje etter som dette veldige mørket skal komme over jorden. Gud, jeg ser at jeg blir eldre for hver dag som går. La meg få gå, Herre. Gi meg styrke. Hjelp meg til å fortelle denne veldige Sannheten, overalt. Hjelp meg i morgen kveld, om vi ville forstå mere. Kjære Gud, vel­sign denne lille forsamlingen i kveld. Når vi kommer sammen til helbredelses­ møte, måtte hver mann og kvinne gå til sine og snakke om det og få si: "Ikke gå og tvil mere. Vi forstår hvor det kommer fra nå. Vi vet at det er djevelen, og vi vet at når han kastes ut, er han nødt til å komne seg ut på Guds befaling. Han er absolutt nødt til det fordi Gud sa så. Han er så absolutt nødt til å gå sin vei." Må vi derfor få gå avsted, og i frydefull glede kreve deres hel­bredelse, og la ikke noe stå i deres vei mere. Bare å få gå og tro det. Gud, kan denne lille menigheten her, og de samarbeidende menigheter, kanskje få en vekkelse etter dette møtet? Gi dem det, Far. Må menn og kvinner her få komme på kryss og tvers over landet, og andre steder, og må de få ta budskapet med tilbake til sine menigheter. Kanskje de kunne få en god gammeldags, ekte vekkelse? Gi dem det, Herre. Tilgi oss nå våre synder; hjelp oss til å bli Dine tjenere i Jesu Kristi Navn, amen.

Mens dere sitter her, undrer jeg meg på om der er en synder her i dag som vil si: "Bror Branham, husk på meg i dine bønner?" Vil du rekke opp hånden din? Er det en synder her? Jeg---; Gud velsigne deg, Søster. Er der--; Gud velsigne deg. Jeg undrer meg på om dere---; nå dette er bare for dere. Se, jeg tror ikke på det der med å gå nedover i salen. Jeg kritiserer ikke andre som gjør det. Jeg tror ikke på det der med å gå ned iblant tilhørerne for å forsøke å lokke noen til å komme. Dere forstår; intet menneske kan komme uten at det er Faderen Som drar ham. Ser du? Det er riktig. Ellers får du ham til å komne mot sin egen vilje. Ser du? Men hvis Gud banker på hjertet ditt, er du den mest privilegerte personen i hele verden. Dere vet bare ikke hvor mange mennesker jeg har snakket med.

WMB

DEN RELIGIØSE ÅNDSMAKTS MYNDIGHETSOMRÅDE.